Forutsatt at du vet hvordan Googles annonsemodell fungerer (kort sagt er den basert på en auksjonsmodell hvor du legger inn bud på hva du er villig til å betale for et klikk i forbindelse med et bestemt søkeord), vil muligens denne saken være interessant:
Chicago Tribune melder at om du annonserer med Google, kan du nå legge inn forskjellige bud på det samme nøkkelordet avhengig av om annonsen din vises i forbindelse med et søk eller om det vises hos en innholdsleverandør. Du kan til og med velge å bare by på annonser ifm søk.
GOOGLE INC.: Ad prices vary for engine, sites [CHICAGO TRIBUNE]
I følge artikkelen blir dette trekket godt mottatt blant analytikere:
"The only real way to read this is that Google realized that they needed to listen to advertisers," Gary Stein, an analyst with Jupiter Research, wrote in a posting on his Web log. "By giving advertisers the option between the two methods of setting prices, advertisers can see which method is more effective."
Personlig velger jeg også å tro at det finnes minst en alternativ lesning av denne utviklingen.
Det vi vet om Google er at om det er noe de er gode på nest etter søk, så er det matematikk. Og gir du disse guttene en kalkulator med mange nok tegn i displayet, så antar jeg de har greid å gjøre regnestykker med basis i selv så store tall som deres egen omsetning.
For jeg tror dette er en avgjørelse tatt med basis i ren matematikk fra Googles side, og ikke først og fremst en plutselig og rørende omtanke for kundene sine.
La oss si at annonsørene på Google tenker som dette: Moduset en bruker er i hos en innholdsleverandør kontra når de søker er svært forskjellig. Når du søker er du åpenbart søkende -- du ønsker å kjøpe noe, eller ha informasjon om noe eller lære noe. Svært ofte er dette informasjon som en gang skal lede til et kjøp. Men leser du en blogg om oppussing, er det ikke sikkert at du holder på med oppussing selv. Og klikket du gir til en annonse for steamdusjer på en sånn blogg, kan mer komme av nysgjerrighet enn et faktisk ønske om kjøp eller informasjon som skal lede til et kjøp.
Hvis det nå er slik at annonsekjøpere er rasjonelle vesener, og at de har sett denne sammenhengen og også har etterlyst en mulighet for delt budgivning, så er ikke Googles problem annonsekjøpernes klaging. For de har et produkt som folk kjøper uansett.
Problemet deres er da derimot at mangelen på todelte budmuligheter kan ha medført en lavere vilje til å by høyt på annonsene, pga. denne vissheten om at noen klikk er mindre verdt enn andre.
I år kommer 15% av Googles omsetning fra AdSense (annonser hos innholdsleverandører) og 84% fra AdWords (annonser ifm søk). Normalt sett ville en kanskje sagt at veien til videre vekst ville bestått i å minst beholde kroneverdien fra de 84% og samtidig øke AdSense-andelen. Men hvis Google ved å minske AdSense-andelen til fordel for AdWords-andelen greier å gjøre totalen større enn utgangspunktet -- f.eks. ved å treffe tiltak som gjør kundene villige til å strekke seg lenger og by høyere på AdWords-annonsene nå når AdSense kan spilles ned -- så tjener Google enkelt og greit mye mer penger ved å todele budgivningen på de to produktene.
Det er ikke noe galt i en sånn tankegang overhodet. Den eneste årsaken til at jeg nevner denne muligheten er nok en gang at det for meg er forunderlig at de fleste av Googles inn- og utfall blir møtt med smil, og en rørende tro på at Google gjør alt til kundens og brukerens beste. Men sannheten er at et stort børsnotert selskap -- uansett hva dette selskapet heter eller hva det driver med -- først og fremst må tenke på sin egen vekst og tilfredsstillese av sine egne aksjonærer, og da har jeg mer tro på at det er kalkulasjoner som ligger til grunn for avgjørelser eller at det er et ønske om å lytte til kundene sine.
Comments