Det kjedeligste jeg ser er blogger som har dødd uten en forklaring. Jeg har ingenting mot at folk slutter å blogge, men som leser hadde jeg satt pris på en klar beskjed om at bloggeren har valgt å slutte. Derfor tenkte jeg at jeg skulle gjøre dette på den måten jeg selv ville satt pris på: Fortelle at nå slutter jeg.
At jeg slutter har både med tid og å holde sin sti ren å gjøre. Det har vært overraskende tidkrevende å blogge. Selve skrivingen tar ikke mye tid, men å følge med godt nok til å finne stoff å skrive om -- det tar tid. Vanskeligere har det blitt også, for desto mer jeg involveres i prosjekter i VG og konsernet ellers, desto oftere føler jeg at jeg snubler over stoff som tangerer mot ting vi gjør eller burde gjøre. For å unngå interessekonflikter velger jeg derfor stadig oftere å ikke skrive om en del temaer, bare for å være på den sikre siden. I den grad jeg har vært til nytte for noen leser til nå, blir jeg utvilsomt mindre nyttig når jeg holder tilbake på denne måten.
Da denne bloggen ble nominert i Teknokategorien i Årets blogg-kåringen var det en eller annen som kommenterte at alle tre nominerte hadde jobber hvor blogginnholdet var meget jobbrelevant. Visste arbeidsgiverne våre om at vi blogget? spurte han. Akkurat det spørsmålet avfeide jeg som litt merkelig. Jeg så ikke da at arbeidsgiveren min skulle ha noe i mot at jeg blogget om hobbyen min.
Men leserdimensjonen av det samme spørsmålet så jeg ikke da: Fordi jeg holder tilbake blir denne bloggen mindre nyttig.
Konklusjonen min blir dermed at det da er like greit å gi seg, og dette er altså grunnen. Jeg håper noen av dere har hatt glede av å lese ett og annet her. Jeg har i alle fall hatt stor glede av å skrive det, og mest av alt har jeg satt pris på å få så mange kommentarer!
Så nå får jeg heller konsenterere kveldene mine om jobb eller studier eller skrive en roman eller lese tegneserier, eller enkelt å greit vende tilbake til en venn jeg helt har mistet kontakten med: fjernsynet mitt. Mulighetene er mange! Takk for oppmerksomheten.
PS! Jeg har hatt mange PS er gjennom mine måneder som blogger. Det siste PS-et handler om de beste tingene jeg har funnet mens jeg har holdt på med dette. De er i prioritert rekkefølge:
- Bloglines -- online RSS-leser, virker nå i Ajax/Web 2.0-verdenen plutselig gammeldags, men fungerer som bare det
- ABCSøk sitt nyhetssøk, som lar meg abonnere på søkene via RSS.
- Findory.com -- nyhets- og bloggaggregatoren som lærer av det du leser. Jeg er hektet, men jeg måtte lese en titalls artikler via Findory før tjenesten ble virkelig presis.
- Yahoo My Web 2.0 -- sosiale bokmerker og personlig søk-tjeneste. Bedre enn del.icio.us og langt mer nyttig som skattekiste, hvor du lagrer søkbare snapshots av siden du bokmerker.
- En delt femteplass mellom Technorati, bloggsøkemotor hvor "hva er hot nå"-listen på forsiden deres faktisk er den viktigste funksjonen; og Memeorandum, tjenesten som forteller meg hvilke nyheter og blogger som er viktige og mye omtalt akkurat nå. Det er vel mer funksjonen -- å bli fortalt hva som er viktig av en "kollektiv bevissthet" -- jeg har satt pris på, mer enn disse to nettstedene i seg selv.
Når alt kommer til stykket er dette også de fem eneste tjenestene som har blitt en faktisk del av mitt daglige surfemønster etter ti måneders nyhetsovervåkning. Konkurransen er med andre ord hard, for det har i grunnen ikke manglet gode ideer.
Recent Comments