Jo Christian Oterhals (oterbloggen)

Klikksvindel øker

TechCrunch viser til en rapport som forteller at andelen av klikk på nettannonser som ikke er relle, i fjor var 16,6 %. Det er søkeannonsene som er verst rammet: Hvert tredje klikk på en søkeordsannonse er svindel (hva de eksakt legger i ordet svindel her, er jeg usikker på). Denne andelen økte med over 40 % fra forrige periode.

Legg merke til kartet: Skandinavia ser ut til å være hardt svindel-rammet, sammen med enkelte land i Afrika, Midt-Østen og Sør-Amerika. Hva dette kan skyldes, står det ingenting om.

Så du trodde du hatet Facebook-applikasjoner?

Du er åpenbart alene: 15,4 millioner brukere i januar kan ikke ta feil.

Competes blogg er forresten veldig interessant, og vel verdt å følge med på om du er opptatt av nett-trender. Sjekk f.eks. ut posten hvor de prøver å bruke nett-trafikk som en indikator på hvem som blir årets Oscar-vinnere.

Mer DRM-paranoia (noe overdrevet, men interessant)

Som referert overalt de siste dagene, har Electronic Frontier Foundation "avslørt" hva som er Adobes egentlige hensikt bak å legge DRM-teknologi (digital rettighetsbeskyttelse) inn i Flash-plattformen sin.

EFF knytter dette til "fair use"-begrepet i amerikansk copyright-lovgivning: I langt større grad enn i Norge, kan innhold benyttes i andre sammenhenger så lenge det er innenfor rimelighetens grenser. Men er innholdet DRM-beskyttet, vil ifølge den amerikanske DMCA-loven være et lovbrudd å omgå DRM-beskyttelsen. Om noen bryter DRM-beskyttelsen for å bruke innholdet videre innenfor sine "fair use"-retter, vil det juridisk være lettere for opphavsmennene å angripe bruken fra et teknisk perspektiv enn ved å bevise at bruker går utover fair use.

Det er trolig noe i dette. Men som vanlig er når det er snakk om DRM, hopper man over de enkleste svarene når man spør seg om "hvorfor".

Spørsmålet er: Hvorfor i all verden skulle Adobe, såvel som Adobes kunder, ønske DRM-støtte i Flash-plattformen? Er man paranoid anlagt, svarer man som EFF. Men det kan være at virkeligheten er noe mer uspennende:

1. Flash-plugins finner for alle relevante plattformer, i motsetning til Windows Media.
2. Det funker som regel overalt, i motsetning til Windows Media.
3. Rettighetsinnehavere (filmbransjen, de som sitter på sportsrettigheter) krever DRM-beskyttelse og regionsbegrensning for å selge deg innholdet sitt. Lik det eller ikke, men sånn er det bare. Situasjonen er da at om man både ønsker fordelene med Flash (punkt 1 og 2) og innhold med DRM-krav knyttet til seg, må også Flash ha DRM-støtte.

Til nå har det eneste DRM-alternativet vært Windows Media. Det har vært så problemfylt rent teknisk for sluttbrukeren, at de aktørene jeg kjenner til som kunne ha brukt det, ikke bruker det. Flash-teknologien oppleves som god og forbrukervennlig, og i dette tilfellet tror jeg faktisk at DRM kan være med på å føre Web-TV-virksomhet videre og bringe nytt innhold (legalt) til nettet.

Fire aviskonsern med annonsenettverk

Fire aviskonsern i USA går nå sammen om å danne et online annonsenettverk i fellesskap. Jeg håper det bak denne nyheten ligger noen svært spesifikke tanker om en ny og annerledes salgsstrategi i forhold til annonsenettverk flest. For uten har jeg har vanskelig for å forstå hvordan dette kan gavne de enkelte avisene mer enn om de hadde brukt f.eks. DoubleClick eller AdSense.

Jeg har derimot ikke vanskelig for å se at det kan være en verdi, pengemessig såvel som strategisk, sett fra et konsernperspektiv. Det er lov å håpe at det er nok penger i dette, til at disse avishusene endelig velger å satse på nettet på ordentlig.

Rettssaker er overhodet ikke som på TV

Jeg satt på tilhørerbenken under en rettssak i dag, og innså plutselig at jeg ikke kunne noenting om det jeg overvar. Og det til tross for at jeg er 35 år gammel og har vært fan av advokatserier på TV siden L.A. Law herjet lørdagskveldene på NRK.

Om vi ser bort fra at jeg var noen timer innom Frogner grendehus på første dag av Orderud-saken, var i dag den første dagen jeg var tilstede i en norsk rettssak (under Orderud-sakens første dag oppholdt jeg meg mest i mediesenteret og skulle sørge for at teknikken fungerte som den skulle for VG Netts journalister).

Da slo det meg altså hvor lite jeg kunne om norsk rett. Det var lite der som minner om det jeg har sett på tv. Ingen "objection your honor", "move to strike", "exhibit A" eller "order! order!", "the court is adjourned" osv. Det hele var kort sagt strukturert på en helt annen måte enn i L.A. Law og Ally McBeal. Og det i seg selv var pussig: Disse seriene har så til de grader innterpet i meg hvordan dynamikken i en rettssal er, at virkeligheten fremstod som litt merkelig.

Det jeg overvar i dag, var en sivilsak. Wikipedia har noe om hvordan gangen i en slik sak fungerer. Men jeg kunne ha lyst å lære mer. Er det noen som vet om noen gode nettsider som går mer detaljert til verks?

Nokia med mobilt annonsenettverk

Med jevne mellomrom finner Nokia opp seg selv på nytt. De gikk fra å være et selskap som produserte dekk, til å lage fjernsyn før de endte opp som verdens største produsent av mobiltelefoner. Endringsvilje har gjort at de har overlevd. I de senere årene har de i tillegg hevdet å være både et softwareselskap og et medieselskap. Men som vi kjenner fra andre såkalte software- og mediaselskap (som Google), er annonseinntekter som virkelig får det til å svinge.

Så det måtte bare komme: Nokia lanserer nå mobilt annonsenettverk.

Pressemeldingen skryter av at annonser i nettverket deres har opptil 10 % clicktrough (dvs at 1 av 10 viste annonser medfører et klikk), men tiden vil vise om nivået vil holde seg. Etterhvert som mobiltelefonene blir mer avanserte, begynner distinksjonen mellom mobilt og "vanlig" internett å bli utvisket, og det gjenstår å se om et mobilt annonsenettverk vil ende opp som noe annet enn en litt rar anakronisme om noen år.

Artig om Microsofts effektivitet vs Googles

Philip Greenspun har regnet på hvordan Microsoft indirekte vurderer sin effektivitet mot Googles, ved å analysere budet på Yahoo. Kortversjonen: Microsoft er 2000 ganger mindre effektiv enn Google, ifølge ham.

Jeg tror ikke jeg er enig med Philip, i den forstand at jeg ikke tror regnestykket er så enkelt som han legger opp til. Men underholdende er det, i alle fall hvis du er litt tall-nerdete.

Neste store (eller ikke): Sosial nettverks-aggregering?

Ikke vet jeg om dette er "the next big thing", men jeg har gjennom de siste ukene merket meg at det lanseres flere og flere nettsteder som tar sikte på å være det ene stedet du har oversikt over samtlige sosiale nettverk du er medlem av. Sist ut i rekken er Iminta. Jeg har ikke testet tjenesten selv, så jeg linker bare til TechCrunch sin omtale av tjenesten.

Om noe sånt slår an, er ikke godt å si. Men jeg ser jo at det har noe for seg. Jeg er i grunnen ingen aktiv bruker av sosiale nettverk, men likevel er jeg medlem av tre forskjellige: Facebook, Nettby og LinkedIn. Så et "sosial nettverks-dashboard" har kanskje noe for seg.

For noen har det garantert ingenting for seg: Louis Gray feiret nylig sin mors bursdag, og oppdaget at ingen av syttiåringene i selskapet ante hva han snakket om. Vi burde alle gå i selskaper med syttiåringer av og til, for å få et visst perspektiv på hvor uviktig det vi driver med egentlig er.

Hvor dårlig yter egentlig annonser på sosiale nettverk?

Det har vært mye snakk i det siste om at inntektene fra sosiale nettverk ikke er noe å skryte av, nå sist ved fremleggelsen av Googles kvartalresultat. AllFacebook.com viser i dag til en høyst uvitenskapelig og anektodisk undersøkelse som viser at Facebookannonsenes ytelse er elendig sammenlignet med Google.

Ser man utelukkende på klikkprosenten har bloggposten helt rett: I 0,08 % av visningene gir Facebook-annonsen et klikk vs 4,47 % for Google. Men sosiale nettverk handler om aktivitet og har et høyt antall sidevisninger. Søk er derimot målrettet. Optimalt sett bør man ha så få sidevisninger per sesjon som mulig (et kvalitetskriterium ved en søkemotor) når man søker, så jeg er ikke forundret over denne forskjellen.

Derimot er pris per klikk er mer interessant. 22 cent for Facebook vs 16 cent for Google. 35 % dyrere på Facebook, mao.

Man kan grave seg enda dypere ned i dette ved å sammenligne kosteffektivitet. Bloggposten forteller at de hadde en konversjonsrate (antall mennesker som klikket på annonsen, og som faktisk klikket seg videre fra landingssiden til et sted hvor de kunne kjøpe boken det ble annonsert for) på rundt 11 % for Facebook-annonsen mot 22 % på Google-annonsen.

Kost per konversjon ender da på $2 for Facebook vs $0,72 for Google. Dermed skulle man tro man hadde beviset i boks: Facebook-annonsene fungerer dårligst/er dyrest, siden hver konversjon koster nesten tre ganger så mye. Dette burde være bevis nok på at man burde velge Google.

Eller burde man egentlig det? Kan man velge Google alene, eller er miksen fremdeles viktig?

Etter mitt syn er regnestykker som dette interessante, men uten fortolkning er likevel ikke øvelsene noe annet enn en litt naiv tilnærming til annonsering. Tenk på dette: Det $0,72 på Google kjøper er en kunde som er målrettet, som trolig i utgangspunktet er i et kjøpsmodus og som sannsynligvis vet at produktet, eller noe lignende, finnes. Med andre ord: Du overbeviser noen som tilnærmelsesvis er inne i butikken allerede.

Det $2 kjøper på Facebook, derimot, er en kunde som ikke en gang visste at produktet du annonserer finnes, eller i det minste ikke hadde noe målrettet ønske om å kjøpe produktet da han/hun besøkte Facebook. Etter mitt syn ville jeg tro at dette utgjorde et svært verdifullt mersalg, for det som i praksis har skjedd er at man har fått en ny person inn i butikken. Dette er de som ikke visste de var på utkikk etter en bok, men som faktisk kjøpte en.

Så ja: Det er kanskje dyrere å annonsere på Facebook når man regner seg dypt ned i tallene, men man har altså greid å skaffe en kunde man ikke var i nærheten av å ha i utgangspunktet. Jeg skulle tro det var verdt noe ekstra for svært mange aktører.

Oppdatering 8.2.2008 kl. 19:15: Det var sent i går kveld, så jeg greide å regne CPC feil. Det får en viss konsekvens for alle tallene, men poenget mitt forblir det samme.

Google på godt opptråkkede stier

For en gangs skyld er det Google som aper etter andre (og det sier de selv også): Som f.eks. Sesam har hatt lenge, kommer Google News nå med muligheten til å vise aggregerte nyheter ned på spesifikke geografiske områder og steder. (Det er mulig du ikke får sett funksjonaliteten selv, da den ikke er rullet ut på de lokaliserte versjonene av Google News ennå; med Googles automatiske overføring fra .com til .no er det ikke alltid å få sett "originalen" når man ønsker det)