Jo Christian Oterhals (oterbloggen)

Er bloggere grunnleggende u-multimediale? Bare 1 av 5 bruker illustrasjoner

Bare for å riktig understreke for meg selv hvor nerdete jeg kan være, har jeg analysert bruken av ikke-tekstlig innhold (foto, video, osv) i de siste 750 bloggpostene jeg har lest. Resultatet overrasket meg: 4 av 5 bloggposter inneholdt ingen form for illustrasjon i det hele tatt.

Bakgrunnen var at det i forrige uke slo meg at overraskende mange bloggposter inneholdt embedded video. Men etter å ha brukt noen dager på å registrere all bruk av illustrasjoner i bloggposter, så viste det seg at det jeg egentlig hadde observert var at det ble brukt så få bilder at videoer så ut til å være relativt godt representert i forhold.

Nå leser kanskje ikke jeg verdens spenstigste blogger (se bloggrollen min), men det er nå likevel slik at de jeg leser gjerne holder seg selv for å være langt fremskredne i teknologibruk. De fleste av bloggforfatterne er early adaptors av ett eller annet slag, og er den type mennesker jeg forventer meg skal fortelle meg at det de driver med nå er det jeg kommer til å gjøre i fremtiden. Det er gjerne disse som forteller oss at blogging er fremtiden og tradisjonell journalistikk er fortiden. Men selv disse bloggerne... kanskje spesielt disse... viser seg å være svært konservative i presentasjonsformen sin, langt mer konservative enn de fleste nettaviser jeg leser.

Bare 4,8 % bruker fotografier som er så store at man faktisk kan se hva det er bilde av (omtrent like mange bloggposter bruker små bilder av thumbnailstørrelse, som i grunnen ikke gjør mye annet for innholdet enn å tilføre noe farge).

Like mye (eller lite) brukt som fotografier og thumbnails er skjermdumper og/eller andre former for faksimiler. Logoer er også omtrent like mye brukt. Høyst upersonlige illustrasjoner altså, og grovt sett typer illustrasjoner som enkelt kan hentes fra nett. Akkurat dette gjelder i overraskende stor grad for fotografiene også: Når foto først benyttes er de i all hovedsak svært upersonlige. Dvs. de er slett ikke tatt av bloggeren selv, og de er ofte brukt uten kreditering av fotograf. Videoene er uten unntak klipp produsert av andre, og hentet rett fra YouTube e.l.

Har ikke disse fremskutte menneskene digitalkamera? Er ordet "multimedia" så gammeldags nå, at ingen ser noen grunn til å faktisk være multimediale?

Noen hederlige unntak finnes, som Søstrene Ljunggrens blogg. Men det er også en lite representativ blogg i forhold til det jeg normalt leser.

Jeg er slett ikke noe bedre selv. Men bare for å bevise at jeg selv er i stand til å bruke illustrasjoner i min blogg, avslutter jeg denne posten med en kjempestor graf som i pene farger viser alle tallene jeg har ramset opp i denne teksten (og grafer... slike ble brukt i kun 1,1 % av bloggpostene).

Dementi: Det jeg driver med er "verdifullt" likevel

I går fant jeg en widget som sa at bloggen min var verdt kr. 0. Det viser seg å være feil. Ken-Arild Kristiansen gjør oppmerksom på at så lenge jeg taster inn full URL til bloggen min (www.oter.net/oter og ikke bare domenet) så er bloggen min verdt noe likevel. For øyeblikket er den verdt $564.54 eller kr. 2876,16 omregnet med fredag morgens dollarkurs.

I og med at jeg i går bestemte meg for at forsettet mitt for 2008 skulle være at bloggen skulle verdsettes til 50 kroner i løpet av året, har Ken-Arild hjulpet meg med å oppfylle forsettet på under et døgn. Tusen takk! Ingenting er bedre enn forsett som ikke krever innsats.

En sånn verdsettings-widget er jo ravende tull fra ende til annen, selvsagt, men litt morsomt er det nå likevel. Om du vil lese hvordan du selv kan måle hva din blogg er verdt, kan du lese mitt opprinnelige innlegg fra i går.

Hvis du ikke gidder lese bloggen min lenger, men vil høre mer om det jeg skriver om, abonner på bloggrollen min

Det jeg gjør mye av når jeg blogger er å referere til andres bloggposter og nyheter, og kommentere dem litt. Jeg har med andre ord påtatt med en slags portvokter-rolle i forhold til det jeg leser: Svært lite av det slipper gjennom, mest av alt på grunn av dårlig tid.

Skulle du derfor ønske å hoppe over mellommannen (meg), har jeg laget en side på Google Reader hvor du kan lese alt jeg leser. Du kan til og med abonnere på en RSS/Atom-feed av alt sammen.

Lenke til dette vil du også finne i bunnen av blogrollen min nederst til høyre på hver side her. Skulle du derimot synes at dette er information overload, setter jeg selvsagt pris på at du fremdeles leser denne bloggen -- og kanskje til og med legger igjen en kommentar innimellom :-)

Det jeg driver med er verdiløst (jeg visste det!)

Fra før visste jeg at nesten ikke har lesere *), men nå har How Much Is Your Blog Worth-widgeten til Business Opportunities Blog bekreftet at den heller ikke er verdt noe i kroner og øre. **)

Nå er det ikke det at jeg ikke visste dette fra før, men sånt noe er alltid fint å få slått fast av tredjeparts eksperter :-) Det gir meg jo også et mål å nå: Mitt nye forsett for 2008 er nå at denne bloggen skal bli verdt en femtilapp før året er omme.

*) Fjorten lesere på en god dag, ifølge FeedBurner.
**) Jeg fant lenken via Gunnar Andreassens blogg. Den er for øvrig verdt 26.000 kroner.

Lokal-lokalnyheter på nett med interessant vri

William M. Hartnett er en av bloggerne som skriver best om journalistikk i den digitale tidsalder. Han har akkurat lansert noe han kaller "Backyard Post". Dette er kort sagt hans visjon om hvordan lokalaviser på nett skal være i 2008. Dvs. ikke lokalaviser, men lokal-lokalaviser. Eller hyperlokale aviser (han hater selv ordet hyperlokal). Dette er en kombinasjon av nytteinformasjon om lokalområdet ditt, nyheter fra det samme området (alt levert fra The Palm Beach Post, som står bak Backyard Post), eiendomsannonser, osv.

Det siten har har, men har gjemt ekstremt godt bort, er diskusjonsforum. Andre communityelementer, som meldingssystemer, gratis rubrikkannonser, profilsider og kanskje t.o.m. datingelementer, mangler fullstendig. Man er nødt til å registrere seg for å få utnyttet siten, så det er rett og slett pussig at de har hoppet over disse tingene når de først lagde dette.

Men alt i alt synes jeg dette er et interessant forsøk på å gjøre noe annerledes med hyperlokale nyheter.

Googles vekst har bråbremset

Jeg finner ikke noe annet ord til å beskrive det. Etter god år-over-år vekst måned for måned gjennom hele fjoråret, var veksten i annonseklikk 0 % i januar og pinlige 3 % i februar, i følge Silicon Alley Insider. (Justerer man februartallene for skuddåret, er trolig år-over-år-veksten 0 i februar også)

To forbehold: 1) Dette basert på relativt usikre tall fra ComScore. 2) Noen har forklart den manglende veksten med at Google har innført kvalitetskontroll på klikkene -- dvs innført rutiner som skal gjøre jukseklikk vanskeligere. Dette skal begrense svindelmulighetene og gjøre annonsene mer relevante.

Det er mulig Google har en grand plan med at klikkraten går ned, men at det ikke skulle påvirke bunnlinjen deres -- vel, det tror jeg ikke på, med mindre de har justert auksjonsrutinene sine slik at du som AdWords-kunden tar kosten for de manglende svindelinntektene. Så kyniske tror jeg tross alt ikke at de er.

Amen fra meg til Google-monokultur-manifest

Jeg er ikke anti-Google. Men jeg er opptatt av det finnes alternativer, for i motsetning til forgangne års Slashdot-lesere, tror ikke jeg at én monokultur (Google) er noe bedre enn et annet (Microsoft).

Derfor er det så deilig når man snubler over noen som mener det samme som en selv (gruppetenkning kan umulig være skadelig, så lenge jeg er enig selv...):

Bernard Lunns Manifesto to Avoid a Google Media Monoculture. Les det og gjør deg opp en mening. Jeg er selv enig tre av fire punkter -- minst :-)

To nettlesere med komplett ACID3-støtte i dag (men er det viktig?)

Gjennom årene har vi i VG Nett fått mye kjeft fordi HTML-koden vår ikke validerer. Mesteparten av skylden for det har jeg: Inntil for noen år siden kodet jeg selv svært mye av HTML-en på VG. Jeg lærte meg HTML i 1994, en tid da ingen nettlesere var kompatible med hverandre. Denne perioden varte i mange år, og ga meg det noen vil kalle en uvane og andre vil kalle en pragmatisk holdning til standardisert og validerende HTML: Så det OK ut på folks skjerm, var det bra nok for meg; om det validerte, var derimot underordnet.

Det begynner nå å bli noen år siden jeg har kodet noe som helst på VG Nett, og vi har heldigvis langt dyktigere folk enn meg til å gjøre dette nå. På store deler av siten begynner det nå derfor å bli riktig så bra i forhold til standarder, semantisk korrekthet, osv. Koden på forsiden, derimot, er like ille som den alltid har vært -- og skylden for den kan dere legge på meg. Forhåpentligvis blir siste rest av oter-koden utslettet også der om ikke så alt for lenge.

Så dermed er bakgrunnen klar: For meg er det slett ikke viktig om noen obskure debug-funksjoner eller validatorer har innvendinger mot kode ingen sluttbruker ser, så lenge brukeropplevelsen er tilfredsstillende. For noen er dette derimot svært så viktig, og for dem bør det være en gladmelding at både Opera og Safari fra og med i dag har full ACID3-støtte.

Om det er tilfeldig at begge har blitt klare med dette samme dag, vet jeg ikke. Men her er det de skriver om sakene selv:

• Opera and the ACID3 test (Opera Desktop Team)
• WebKit achieves Acid3 100/100 in public build (Surfin' Safari)

Safari/WebKit-folkene har kommet hakket lenger enn Opera-folket, i den forstand at de har noe du kan laste ned og prøve allerede i dag mens Opera har nådd milepælen utelukkende i en intern versjon.

Avslutningsvis: Jeg skal ikke bruke all plassen i denne bloggposten til å fremstille meg selv som en ignorant tulling. For jeg må jo få si at jeg ser poenget med slike tester som denne: Om alle nettleser-leverandører gjør sitt ytterste for å bestå ACID-testene, så får utviklere verden over en langt enklere jobb. I prinsippet burde de dermed kunne kode uten å tenke særlig på sluttbrukerens klient (selv om verden vel ikke er så enkel som det ennå). Jeg husker ennå marerittet med å skrive kode som så lik ut i både Internet Explorer 4.0+ og Netscape 4.x samtidig! Den tiden er heldigvis forbi, og blant annet ACID-testene har mye av æren for det.

Webadresser er ut, søkeord er inn (i Japanske annonser)

Snublet over denne lille, søte rapporten fra en fyr som har vært på tur i Japan: Japan: URL's are totally out (fra bloggen cabel.name).

Within minutes of riding on the first trains in Japan, I notice a significant change in advertising, from train to television. The trend? No more printed URL's. The replacement? Search boxes! With recommended search terms!

Japanerne er før ute enn oss med mange ting. De er også først ute med ting vi ikke adopterer i det hele tatt. Men akkurat dette gir jo en viss mening: Jeg er villig til å tro at de fleste av oss forholder oss til nettet mer gjennom søk enn gjennom puggede URL-er for tiden.

Det bloggposten ikke sier noe om er det som må være åpenbare implikasjoner. Kostnaden ved en slik boardskampanje er ikke da lenger begrenset til kostnaden ved produksjon og opphenging av boardene, men i og med at de markedsfører anbefalte søkeord, må man altså også ha sørget for at man er treff nummer en når det søkes på Google etter disse ordene.

Dette kan man gjøre ved å være gode på SEO, men i og med at Google (og andre søkemotorer) nå og da endrer algoritmene, har man ikke en garanti for å være nummer en til evig tid. Innimellom legger jo også Google på disse "OneBox"-resultatene sine, som nå for tiden f.eks. sørger for at et søk etter "VG" legger børsinformasjon for Vonage Holdings Corporation som resultat nummer en, og VG som resultat nummer to. Man har med andre ord ingen garanti om toppen på Google.

Så det jeg tenker er at om man lærer opp kundene sine at veien inn til nettstedet ditt går via bestemte søkeord, så må man sørge for at disse søkeordene treffer -- ikke bare nå i kampanjeperioden, men i lang tid fremover. Jeg skulle tro at for mange ville den enkleste måten å sikre dette på være å kjøpe AdWords-annonser for disse søkeordene, og sørge for at annonsene var så godt utformet og at man byr så høyt for klikkene, at man alltid sørger for å havne øverst på disse.

Slik får man altså en kostnad med denne kampanjen som går utover materiell, produksjon og plassering (med mindre, selvsagt, man foreslår en så obskur kombinasjon av søkeord at ditt nettsted er det eneste i verden som treffer på dem). Og som vanlig er på nett, er det Google som vinner :-)

Personaliserte nyheter: Hvorfor gjør ingen det riktig?

Jeg ønsker hjelp: Finnes den optimale RSS-/nyhetsaggregatoren?

I årevis var jeg stor fan av den nå nedlagte nyhetstjenesten Findory.com (lenken peker nå til noen bloggposter om nettstedets historie). Findory var noe av det mest geniale for oss som har en overload av RSS-feeder, men som likevel må prøve å finne det som er viktig. Findory var genialt fordi den lærte av hva du leste, og kikket både på din lesehistorikk men også på lesehistorikken til andre med lignende profil som deg selv for å foreslå ting du ikke visste du hadde lyst til å lese. Det var ingenting å stille inn, du trengte ikke å si "dette liker jeg, dette liker jeg ikke"; alt du behøvde å gjøre var å besøke Findory og klikke på ting du hadde lyst å lese.

Med andre ord var dette passiv personalisering på sitt beste: Når Findory hadde lært deg å kjenne, fikk du alle de nyhetene du visste du var interessert i servert på en side -- men du fikk også ting du ikke visste du var interessert i på forhånd men som faktisk var interessant. Dette er på sett og vis klassisk e-commerce/Amazon.com-funksjonalitet (Amazon reccommends og Customers who bought this also bought that, osv), men applisert på nyheter.

I fjor høst ble Findory nedlagt. Jeg antar tjenesten aldri ble spesielt lønnsom. Men genial var den. Siden har jeg lett etter erstatteren.

Den gode erstatningen finnes ikke.

** Tiinker.com prøver å gjøre det:

Tiinker.com har laget noe som ligner Findory, men gjør alt feil: Du må registrere deg for å bruke tjenesten; det holder ikke bare å lese en sak for at den skal danne grunnlag for anbefalinger - du må si eksplisitt om du likte den eller ikke; og verst av alt: det tar opp mot et halvt minutt å generere din personaliserte side når det er en stund siden sist du besøkte Tiinker.

** Reddit.com kunne ha gjort det, prøver å gjøre det, og gjør det feil:

Digg.com-klonen Reddit prøver å gi deg anbefalinger, men igjen holder det ikke å vise interesse gjennom å lese -- du må registrere deg og logge inn, og så må du eksplisitt anbefale lenker for å få forslag til nye som burde interessere akkurat deg.

** Desktop-leseren Shrook for Mac OS X gjør en interessant vri.

Shrook lar deg sette opp spesielle "smarte" filtere. De fungerer akkurat som Spam-filteret i eposten din. La oss si du setter opp to stykker: "Alt om Mac" og "Alt om Google". Når du finner en nyhet om Google drar du denne over i "Alt om Google"-mappen; når du finner nyheter om Mac drar du disse over i "Alt om Mac". Etterhvert har Shrook -- ideellt sett -- lært hva som er hva, og begynner å gjøre denne kategoriseringen automatisk.

Problemet er at det som er enkelt å gjøre når du klassifisserer "Junk"/ikke-"Junk", er mye vanskeligere å gjøre når du har et titalls finkornede kategorier. (I mitt tilfelle: Hvordan skiller nyheter seg om søkemotorer og portaler seg etterhvert ut fra nyheter som handler om sosiale medier og nettverk?) Derfor blir Shrook litt upresis. Den krever også uhyrlig mye trening, slik programmet er i dag.

Et annet problem er selvsagt at de interessante tingene her bare finnes i de feedene du abonnerer på. Det interessante med Findory var som sagt også at du fikk nyheter fra kilder du ikke visste om, og kanskje også nyheter du ikke engang visste du ville lese.

** Google er den som kunne ha gjort det, har dataene til å gjøre det og ikke minst CPU-kraften til å gjøre det i ekstrem-skala:

For meg er det forunderlig at ikke Google har laget tilsvarende funksjonalitet i Google Reader: Når jeg får inn 1000 nye items i leselisten der hver dag, sier det seg selv at jeg selvsagt ikke har lyst å lese 1000 items. Jeg har lyst å lese de 15-20 jeg burde lese. Google har alle grunndataene som skal til: De vet hvilke andre som abonnerer på samme feeder som meg, og de vet hvilke items folk leser og hvilke de ikke leser. Google Reader presenterer i dag elven (se definisjonen); men de har ikke den (tilsynelatende) redigerte forsiden med høydepunktene. Det er sistnevnte i alle fall jeg trenger.

Så leser du dette, og har et slikt produkt i skrivebordsskuffen: Kontakt meg! Jeg blir din kunde og evangelist nummer en.