På plass i San Francisco

Utsikten fra hotellrommet mitt:

Min frokost:

Sideways

Jeg har akkurat ankommet San Francisco for å være med på New Media Networks studietur her. Temaet i år kan vel løselig oppsummeres som web 2.0, og inkluderer bedriftsbesøk både hos Facebook, YouTube, Digg, Google, Second Life og flere andre (for meg) mer ukjente selskaper. Jeg synes programmet ser veldig spennende ut, spesielt de "ukjente" bedriftene vi skal besøke. Om det er noen høydepunkter underveis, har jeg tenkt å skrive noen ord her etterhvert som de har funnet sted.

Det offisielle programmet starter først i morgen, men jeg har program i dag også: Jeg har meldt meg på en tur til vindistriktene omkring her i dag. Om jeg ikke misforstår er distriktene i knallfilmen Sideways noe lenger sør, men om en time kan jeg sitte i en buss og late som det er det samme distriktet jeg er i. Sideways har jeg for øvrig sett flere ganger, og det anbefaler jeg at du gjør også. Vin og film var en suksesskombinasjon i dette tilfellet.

Ellers er alt som det pleier når jeg reiser litt langt:

1. Bagasjen er forsvunnet, og jeg går fremdeles rundt i de klærne jeg har hatt på meg det siste halvannet døgnet. Bagasjen min kommer "kanskje til lunsj", sir.
2. Jeg bor etter norsk målestokk veldig høyt, og har gleden av utsikt til flere høye hus og et kjøpesenter (Macy's). Skal jeg tro brosjyren har jeg havutsikt også. Fra 28. etasje er utsikten forunderlig lik utsikter jeg har hatt både i Tokyo, Manila, Atlanta, Tel Aviv og andre steder. Det slår meg stadig: Sett fra hotellvinduer, kan verden fremstå som både liten og homogen. Men det varer heldigvis bare til man forlater resepsjonen.
3. Toalettene er helt annerledes utformet enn hjemme. Jeg tenker stadig vekk på mitt ublide førstemøte med en japansk hotelldass. God å sitte på, men ekstremt lite brukervennlig brukergrensesnitt. Det på rommet mitt her, derimot, er enkelt å betjene -- på grensen til low tech. Derimot har det den høyeste vannstanden og den bredeste droppsonen (om man kan kalle det det) jeg noensinne har sett. Jeg tror det skal være mulig å si mye om en nasjons psyke bare ved å studere form på klosettskålen og høyden på vannstanden. Hvor mye nasjonen er opptatt av å studere sin egen avføring, tror jeg til syvende og sist sier noe om dens evne til å fordype seg i hva som helst. Basert på dassen her, om ikke annet, er California et kunnskapsdistrikt.
4. Jeg våknet tre timer før frokost og hadde bare lyst på biff, fordi det er middagstid hjemme - og litt fordi det her faktisk er mulig å få biff og egg til frokost om man vil ha det. Siden dette med biff og egg her er en helt uoppsiktsvekkende kombinasjon, selv på denne tiden av døgnet, gjorde jeg tradisjonen tro (dette er tredje gang jeg er i USA) førstedagsfrokosten min til biff og egg. Bare fordi det er mulig å få det.

Det var det. Da drar jeg på vintur!

Comments

[oaø]

Meget lovende innledning av en annerledes reisereportasje! Siden du nå har tanket opp godt med proteiner er det vel grunn til å håpe på flere rapporter?

[Jo Christian Oterhals]

Jada. Det kommer flere. Følg med!