Rådhuset i Sonoma:

Klappe(r)slanger:

Slik det alltid ender:

- Jeg er en veldig dårlig forberedt turist.
- Jeg finner aldri de kule utestedene (noe som kan ha med punkt 1 å gjøre).
- Jeg stoler på at noen andre enn meg selv følger med på kartet (noe som kanskje også kan ha med punkt 1 å gjøre).
Om du liker turer hvor alt er laina og tilrettelagt, finnes det derfor bedre reisepartnere å sette sin lit til enn meg. Om du derimot liker folketomme barer, kan du stole på at jeg er mann for å finne en. Men alt dette kommer vi tilbake til.
Etter frokost i går, bar det avgårde med minibuss (som her underlig nok ble kalt Megabus) til to vingårder utenfor byen et sted. På veien lot jeg meg fascinere av at himmelen tilsynelatende var full av hauker, og for første gang i mitt liv så jeg en ørn gå inn for landing -- med en hare i klørne. Du venter liksom ikke at naturopplevelsene skulle stå i kø bare noen kilometer fra parkeringsplassen ved Golden Gate Bridge. Alt dette skulle vise seg å ha sin (u)naturlige forklaring, men det kommer vi tilbake til litt senere.
Som om ikke det var nok, lå dagen an til å bli uventet varm. På én måte var det ergelig (alle mine lette klær lå i en bag som befant seg ett eller annet sted i USA), men som på en annen måte var svært velkomment. Etter å ha oppholdt meg noen timer i hotellets nesten neglesprettutløsende airconditioning uten å greie å finne avknappen for anlegget, var sommervarmen svært velkommen.
Champagne med Las Vegas-vri
Første stopp var Domaine Carneros, en produsent av musserende viner. Det mest fascinerende med stedet var ikke produktet deres (selv om det smakte ypperlig, med unntak av rødvinen), men bygningen de holdt til i. Fascinasjonen er en sånn Las Vegas-type fascinasjon, for bygningen var en eksakt replika av Taittinger-familiens landsted i Frankrike.
Det logiske rasjonalet for hvorfor man i 1989 setter seg fore å bygge en bygning som sten for sten kopierer en forlengst død arkitektonisk retning fra et annet land, vet jeg ikke om de kan gjøre rede for selv en gang. I alle fall fortalte ikke deres 12-minutters introduksjonsvideo noenting om det. Det den kunne fortelle, derimot, var at Domaine Carneros på den tiden hadde blitt kjøpt opp av Taittinger-familien, som også er en stor champagne-produsent fra Frankrike. Så det ligger vel noe der. Litt tacky på en måte, men unektelig også storslagent tenkt og gjennomført.
Sonoma og venturekapitalisme
Midt på dagen fulgte en totimers stopp i Sonoma, en pittoresk og vakker liten by spør du meg. Jeg mente jeg visste noe om dette stedet før jeg kom dit, men det slo meg etterhvert at det jeg tenkte på var Sona, fengselet hvor Prison Break-guttene er i sesong 3. Se også punkt 1, over.
Uansett var stedet veldig pent. Jeg ruslet alene rundt i byen en times tid, og utforsket smug og bakgårder med små butikksentre. Ingen av disse var verken store eller oppsiktsvekkende på annen måte. Men de var svært sjarmerende. I ett av disse stoppet jeg for å lese på skiltet med oversikt over butikkene som fantes der inne, og da slo det meg nok en gang at jeg ikke var hjemme lenger: Nederst kunne jeg lese at denne handlegaten var finansiert av Sequoia capital (tidlig inne i Google og Yahoo). Det er kanskje som om kafeene i Drøbak skulle vært finansiert av Northzone.
Jeg gikk en stund og tenkte på hvorfor i all verden det var slik at venturekapital gikk inn i noe sånt. For alt jeg vet kan det hende at dette er veldig vanlig, men jeg forbinder venturekapitalisme med mer sexy saker i utgangspunktet. Men så innså jeg at venturkapitalistene vel er mest opptatt av å plassere penger der de forrenter seg godt, og i så måte kanskje er mindre opptatt av hva produktene faktisk er. Akkurat det fikk meg til å tenke på en Techcrunch-artikkel jeg leste nylig om at venturekapital blir mindre og mindre relevant i en web 2.0-verden. Kanskje handlegater og kjøpesentre er fremtiden for disse, og at bakgatene i Sonoma bare er et forvarsel? tenkte jeg.
Og med slike dype betraktninger surrende rundt i hodet gikk jeg til lunsj.
Lunsj
En advarsel og en anbefaling: Vis ikke kelneren at du er uvitende om amerikansk øl. For å være helt spesifikk... replikken du skal unngå er denne: "Just pick a beer for me, I don't know how they taste anyway" (du kan selvsagt velge å si dette om du virkelig har lyst å vise fram førerkortet ditt).
Jeg har ikke peiling på amerikansk øl, og sa akkurat dette på et sted som heter Mary's i Sonoma. Den høygravide kelneren ble øyeblikkelig mistenksom og repliserte et kort: "I need to see your identification"
Det er første gang på mange år jeg har vist legitimasjon, og det fikk meg til å føle meg ung og ny igjen. Den følldigre serveringsdamen sa seg fornøyd med alderen min, og gjorde da også et veldig godt ølvalg for meg: San Jose Pale Ale. Mørkere enn mye annet her, og virkelig smakfullt.
Hauk over hauk
Etter lunsj bar det videre til vingården Ravenswood, som produserer en del rødvin og noe hvitvin. Den ene hvitvinen deres, en Gewürtztraminer, var relativt god etter mine begreper. Rødvinen, som i hovedsak er produsert på Zinfandel-druer, var grei nok men manglet etter mine begreper en god del karakter. Dette til tross for at Zinfandel-vinene deres hadde vunnet priser som både beste ditt og beste datt.
Karakter hadde derimot guiden mye av. I løpet av en kort halvtime gjorde han rede for utrolig mye jordbruksteknisk rundt druedyrking, og spesielt økologisk druedyrking. Interessant var også mannens bruk av begrepet "predator", rovdyr. Der vi kanskje ville tenkt på ulv og jerv og sånne ting når vi hører ordet rovdyr, brukte han her rovdyr om søte, troskyldige rådyr. Det gir jo mening, på sett og vis: En vinbondes verste fiende er dyr som liker druer. Rådyrene spiser rankene bare for knopper og blomster om de får lov.
Så er spørsmålet da, når man skal drive så økologisk og naturlig som mulig: Hvordan holder man slike skadedyr på avstand? Løsningen var å henge såpestykker i vinrankene -- rådyrene hater lukten av såpe, ble det sagt. Smådyrbestanden, som rotter og mus, ble på sin side holdt nede ved at bøndene bygget oppholdssteder for haukene. Så der var forklaringen på hvorfor himmelen var tett av disse fantastiske fuglene. De hadde blitt oppfordret til det.
I det store skjønte jeg hvor lite jeg skjønner av vindyrking (i tillegg til alt annet jeg kan lite om), så 30 minutter på Ravenswood er vel brukt tid. Kompakt kunnskap levert i ekspressfart!
Øl
Kvelden ble ellers avsluttet på norskt og tradisjonelt vis ved at noen av oss samlet seg i baren Rogue. Dette var en bar uten andre gjester enn oss, og som sådan en bar jeg kunne slumpet til å velge ut selv. Men denne gangen hadde den blitt plukket av andre. Også dette stedet hadde en pale ale (se bildet), og også her var denne drikken veldig god.
Men siden det offisielle programmet begynte dagen etter, rundet de fleste oss av tidlig. Vi måtte være sterke og klare, for dagen etter skulle vi møte YouTube. Ikke at det hadde forandret beslutningen om leggetid for noen av oss, men jeg tror ikke mange av oss hadde trodd at en venturekapitalist, og ikke f.eks. YouTube, skulle bli dagens høydepunkt. Men det ble det.
Mer om det i morgen.
Annet, 26.04.2008:
Frokost:
Speilegg og biff, frukt, appelsinjuice og kaffe
Lunsj:
Penne med brokkoli, en pale ale
Middag:
Lammeskank og (av alle ting) en Zinfandel-rødvin
USA Todays førsteside:
Jeg greide heldigvis å unngå og lese nyheter denne dagen.
Jeg har kjørt over broen to ganger med bil. Jeg har flydd 500 fot over den i en Cessna 172, men jeg har aldri sett Golden Gate Bridge.
De gangene jeg har vært der har det vært tåke av en annen verden.
Posted by: Anders Brenna | April 29, 2008 at 09:08
Se om du får tak i noe Brooklyn Brewery øl. Verdt turen alene! De har lager, pilsner og endel mer.
Posted by: Christer | April 29, 2008 at 10:30
@Christer: Brooklyn Brevery øl? Skal se hva jeg kan få til. Men føler på meg at det ble vanskelig: I går havnet jeg på en pub berømt for sitt utvalg, og de hadde ikke noe av det jeg spurte om (Kilkenny, Murphy's, osv.)
@Anders: Dette er også min andre gang på broen. Det har vært sol og finevær begge gangene, så jeg antar jeg må ha vært heldig.
Posted by: Jo Christian Oterhals | April 29, 2008 at 14:52