Det er en uvanlig vakker sommer-lørdag i Oslo, og de fleste normale mennesker i min gate er ute i hagen og griller.
Som for å understreke at normalitet ikke er noe for meg, så sitter jeg i sofaen og småflikker på en presentasjon jeg skal holde i Göteborg i morgen. Der avholder World Association of Newspapers en konferanse, og jeg har blitt bedt om å si noen ord om Nettby. Det har jeg tenkt å gjøre - om jeg finner lokalet. Jeg skal kjøre bil dit (avfart kl 0500). Jeg har aldri vært i Gøteborg før, med mindre man regner med en gang jeg måtte bytte tog der. Jeg har derfor som strategi å komme meg til Gøteborg sentrum, parkere bilen et passende og ta drosje fram til målet i stedet for selv prøve å navigere meg fram (jeg har som dere forstår ikke GPS i bilen).
Det sies at ca 400 stykker er påmeldt konferansen. Men jeg regner ikke med at spesielt mange kommer for å høre meg. Ikke bare er det flere parallelle tracks når jeg skal i ilden, men konferansen blir ikke offisielt åpnet før mandag. Jeg går derfor ut fra at mange bruker søndagen som reisedag.
Åpningen er ellers ved selveste kong Carl Gustaf. Akkurat det ergrer meg forsåvidt litt: At når jeg først kjører en 3-4 timer til Göteborg, så belønnes ikke den innsatsen med at jeg får møtt statsoverhodet der borte.
Slik var det ikke i før i tiden! I fjor foredro jeg på en IFRA-konferanse i Manila, og da inviterte presidenten meg på middag om kvelden. Meg og 430 andre, riktignok. Og når sant skal sies satt det vel kanskje ca 427 mennesker mellom meg og henne. Men likevel: Bortsett fra at hovedretten var frityrstekt hel due, med både nebb og klør intakt, var det litt stas å bli gjort stas på slik. Så barnslig er jeg at et bilde fra denne seansen har vært bakgrunnsbilde på PC-en min et års tid, så det hadde vært gøyalt å bytte bildet av Gloria Macapagal-Arroyo og meg med ett av Carl Gustaf og meg. Men det får forbli en ambisjon for fremtiden.
Om du er like u-normal som meg og leser dette lørdag kveld, og du er på denne konferansen i morgen: Si hei når vi møtes!
