SF Dag 4: Shopping, burritos, mer shopping og noen drinker

Til Hilde: Som bestilt!

Restaurantanbefaling:

Noen ganger sier lokalene ingenting om kvaliteten på maten...

Turens fjerde og siste offisielle programdag var en oppsummerende dag, som også prøvde å se litt fremover på hva som kanskje kommer: Virtuelle verdener og konvergensen mellom spill og slike verdener. Programmet på denne dagen kan kanskje oppleves som den mest abstrakte eller minst interessante så langt, men på den annen side var dette den dagen hvor programmet, tematisk sett, hang best sammen fra A til Å.

Det viktigste var likevel sekvensen som innehold plenumsoppsummeringen av turen. Det virket på meg som om alle var genuint fornøyde med det som har foregått her og det vi har fått se.

For noen av oss var det kanskje likevel vel så viktig at nå begynte de eneste få timene man egentlig hadde hatt så langt til å være turist. Jeg slo meg sammen med to andre og tok veien til Fisherman's Wharf (men rakk innom Apple Store og Armani Exchange på veien). Jeg har hørt mye om Fisherman's Wharf tidligere, men jeg vil vel si at nærmere et høl kommer du vel ikke i San Francisco; en San Francisco-versjon av boardwalken i Blackpool, på en måte. Målet med turen var likevel ikke å tilbringe tid der, men fordi det gikk et rykte om at enkelte kameraer kunne kjøpes opptil $100 billigere der nede enn oppe i byen. Noe som viste seg å stemme, for øvrig.

Etterpå var tiden kommet for å være homo-turister og få tatt det bildet Hilde bestilte (se kommentarene i gårsdagens rapport). Hilde: Bildet finner du til høyre her. Det er dedikert til deg, som du ønsket.

I Castro rakk vi også noe shopping på en slags altmuligbutikk der, en kombinert jernvare- og leketøysbutikk, og slo oss ned på en kafe som heter "Twin Peaks". Stedet var koselig, men vi syntes kanskje det var noe overraskende at de fleste av gjestene var pensjonister eller i alle fall ikke langt unna.

Tidligere i uka snakket noen av oss litt om at vi nesten ikke hadde sett gamle mennesker siden vi ankom. Et par restaurantgjester sa at eldre ofte ikke gikk ut fordi de har stramme budsjetter å leve av. Derfor var det hyggelig å komme til Castro og se at det i alle fall er ett sted i byen hvor de gamle tilsynelatende lever gode liv.

Til middag hadde vi bestemt oss for Mexicansk. Sesam-Hanne hadde fått en restaurantanbefaling av en venn, og vi ruslet oppover mot Haight Ashbury. Da vi endelig kom frem (og nok en gang erkjente at 13 kvartaler på kartet er noe helt annet enn 13 kvartaler på beina i denne byen) viste stedet seg å være det som i beste fall kan kalles en sjarmerende men slitt restaurant. El Balazo, som restauranten heter, går for å ha god mat. Men om lokalene kan vi vel bruke begreper som loslitt gatekjøkken. Bildet til høyre er av doringen på toalettet der. Toalettet var fullstendig nedgriset av grafitti, også undersiden av doringen.

Likevel var maten der svært god, og at jeg det kommer fra meg, sier ikke lite -- jeg synes i utgangspunktet slik mat er noe søl. Det betyr at man som vanlig ikke skal skue hunden på hårene. Når jeg legger til at middag med øl kostet $13, så er det lite å si på prisen. Bang per buck var formidabel her uansett. Det hele ble rundet av med mer shopping og atter shopping, før kvelden landet med først to øl på baren Thirsty Beer og en margharita på baren Chelsea (hvor røyking er tillatt, eller snarere: forbudet ikke håndhevet, og derfor av enkelte av tur-kollegaene utelukkende omtales som "røykebaren").

I morgen går jeg på flyet i halv to-tiden og er hjemme på lørdag ettermiddag.

Annet, 01.05.2008:
Frokost:
Osterundstykke med kalkunpålegg og ost, cappucino

Lunsj:
Osterundstykke med kyllingfilet, potetsalat, to cola og to små potetgullposer

Middag:
Carne Asado, Corona Extra

USA Todays førsteside:
For et par dager siden nevnte jeg her at om man nå kunne bevise at man ikke stod på et overvåkningsliste over terrorister, så kunne man få litt forenklet sikkerhetssjekk. Dagens førstesidesak jeg har plukket fra USA Today, er en sak om at Nelson Mandela i alle fall ikke kan forvente seg forenklet sjekking, fordi han står på en slik terrorliste. Tross Condoleeza Rices forsikringer om at dette er pinlig, er det tilsynelatende vanskelig å få fjernet han fra listen. Dette gjelder også flere andre fremstående ANC-medlemmer. Som en eller annen sier i artikkelen: Dette belyser hvor vanskelig terrorist-definisjonen egentlig er.

Comments

[Hilde]

Takk for honnøren!
Med de moteriktige solbrillene gled du rett inn! =)

[Tom]

Takk for herlige rapporter :-) Jeg har satt pris på både mat-fokuset og det nøkterne og kritiske blikket på kulturen til de store elektrogudene (med liten g) i "dalen". Hvordan kan vi lage noe folk kan "gjøre" sammen - som går lenger enn Facebook? Det er hovedspørsmålet jeg sitter igjen med etter det du har skrevet. Hils til Aftenposten-Kristin, hvis du/dere ikke alt har reist hjem igjen .. - og god tur hjem til den norske senvåren.

Som et apropos - og bestemt som kuriosa - vil jeg henvise til en tilsvarende serie med reisebrev fra en studietur i USA i juni 1997. Den gikk til datidens hotte selskaper i LA, Silicon Valley/San Francisco, Atlanta, New York og Boston. De kan ses her: http://www.ottmar.no/reisebrev/ - og jeg vil i all beskjedenhet anbefale dem; de er kostelig lesning nå etter at elleve år med hemningsløs nettutvikling har satt grå hår i hodet på oss alle.

-t :-)

[Jo Christian Oterhals]

@Tom: Jeg har lest reisebrevene dine nå (har god tid: Flyet er to timer forsinket til Chicago og jeg tror innerst inne det ikke er en sjans i havet til å nå flyet til København nå). Tross elleve års tidsforskjell, må jeg si at reisebrevene våre i form minner litt om hverandre.

Min favoritt var brev nummer åtte, spesielt bildeteksten fra Silicon Graphics: "En meget godt fornøyd gjeng hos Silicon Graphics, som har ambisjoner om å overta verden – om noen år." Nå er Silicon Graphics konkurs, Google har overtatt campusen deres og for alt jeg vet jobber alle sammen i Google. Om de gjør det, så har de sikkert fått det som de ville: Overta verden. Bare under et annet navn enn Silicon Graphics :-)