Det skrev Thomas Kingo i sin berømte salme, ca. 1670. Mitt forhold til United Airlines kan etter USA-turen tidligere i vår, sies å kunne beskrives på samme måte.
Etter tumultene på Chicago O'Hare, har United besluttet å donere en reisesjekk på $200 til meg. Dette dekker på ingen måte de faktiske utgiftene jeg hadde ved forsinkelsen, men så er det heller ikke penger i erstatning for forsinkelsen jeg har fått. Det jeg har fått er en slags plaster på såret for mitt møte med udiplomatisk og firkantet bakkepersonell.
Jeg vet ikke om jeg har klagd på noe i hele mitt liv, men denne gangen gjorde jeg det - og fikk altså en reisesjekk jeg sikkert aldri får brukt i erstatning (reisesjekken kan kun brukes hos United og bare som rabatter på en billett). Men det gjorde meg faktisk litt fornøyd likevel.
Konvolutten sjekken kom i, bekreftet derimot en fordom jeg har opparbeidet meg om United: Nemlig at de jobber manuelt og ineffektivt når de kan (jeg raljerte litt om bl.a. bagasjehåndteringssystemene deres, eller mangelen på system, i denne posten).
For reisesjekken inni konvolutten var skrevet ut av en printer, og sjekken var merket IBM. Så der har de fått det til. Utenpå konvolutten, derimot, hadde et menneske - et ekte menneske! - ført på navnet og adressen min med penn. Nå er det mulig at dette er ment å være en rørende gest, men for meg sier det bare noe om at noen ganger er mennesker billigere enn datamaskiner. Fremdeles.
Jeg har sladdet hjemmeadressen min. Ikke fordi at jeg ikke tror den allerede finnes i enhver telefonkatalog på nettet, men fordi at jeg føler det bør være en viss barriere for å bli min pennevenn :-)
En fin onsdagsmorgen som denne burde for øvrig alle ta seg tid til å lese hele teksten setningen i tittelen er en del av. De første linjene er slik:
Sorrig og glæde de vandre til hobe,
lykke, ulykke de gange på rad,
medgang og modgang hinanden tilråbe,
solskin og skyer de følges og ad
1600-talls-salmer blir man glad av, selv når man ikke tror overvettes på innholdet i dem. De er skrevet med en helt usedvanlig intensitet at selv de gangene de er litt dystre, som denne faktisk er, så er de oppmuntrende på sitt vis. For: Oppmuntring er noe jeg trenger i dette øyeblikk, nå når jeg sitter hjemme og venter på håndverkere som allerede er to dager forsinket.
Da jeg jobbet på AR Data hadde vi en gang besøk av en representant for skjermfabrikken AOC.
AOC er et Taiwanbasert firma, men som hadde fabrikker i Kina også. Han hadde besøkt dem begge (dette var nesten 10 år siden).
På fabrikken på Taiwan ble flatskjermene laget. Der var det bare roboter og nesten ingen mennesker.
I Kina derimot, der CRT skjermene ble laget, var det bare kinesere og ingen roboter. Roboter koster penger, kinesere er (nesten) gratis.
Slik er det i ferd med å bli med amerikanere også (dvs. de som ikke har utdanning).
Nuvell (for å sittere din svoger), hvorfor er det viktig?
Jo, grunnen til at USA har gjort det så skarpt - tidligere, er begrenset med arbeidskraft og ubegrensede (natur)resurser.
Dette førte til at effektivisering, dvs. teknologi var veldig lønnsomt.
Nå er dette snudd litt på hodet, og dette er faktisk et potensielt problem: Arbeidskraft er så billig at det ikke lønner seg å være innovativ.
Posted by: Gjermund | May 28, 2008 at 22:50