Dette er en oppfølger til en post jeg skrev i mars.
Jeg har en stor DVD-samling. Da jeg begynte å slippe opp for grunner til å kjøpe Terminator 2 flere ganger (jeg tror jeg har kjøpt T2 rundt regnet tre ganger), måtte jeg over på HD-formater for å kunne fortsette å kjøpe min favorittfilm.
De av dere som jevnlig leser bloggen min, vet derfor at jeg i vinter kjøpte meg et fjernsyn med full HD og Playstation 3 for å kunne begynne å bygge opp et bibliotek av HD-filmer/Blu-Ray (en liste over det jeg har og har sett til nå, finnes her << slapp av, jeg skal snart slutte å reklamere for den). Men det er nå en gang slik at det vil ta noen år å bygge opp en like omfattende filmsamling på Blu-Ray som jeg har på DVD. Derfor var noe av kriteriet for å velge Playstation at den i tillegg til å være spillmaskin og Blu-Ray-spiller, også går for å være en tålelig bra oppskalerende DVD-spiller.
Teorien bak slike oppskalerende DVD-spillere er at de prøver å skalere opp de små DVD-bildene til full HD for skjermer som støtter slikt. Dette betyr at spillerne matematisk prøver å generere bildeinformasjon som ikke er der, og slik gi illusjonen av at bildet er mer finkornet enn det faktisk er. I noen tilfeller funker dette tålelig bra, men innimellom -- som i dag -- ramler man over DVD-er som i rent teknisk er så dårlige at alt oppskaleringen gjør er å forsterke elendige bilder og gjøre dem enda verre.
DVD-en jeg snakker om er Blood Diamond. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at filmen i seg selv er god, men filmen er åpenbart enkodet med lav bitrate noe som gjør at bildet blir fullt av artefakter. Artefakter er sånt som du innimellom ser i JPEG-bilder: glorier i områder med høy kontrast, jevnt fargede flater som er fylt av støyende flekker som ikke burde være der, etc. Se Gisle Hannemyrs finfine visualisering for eksempel.
Noen filmer har lav bitrate for å spare plass. Det er trolig bare økonomisk rasjonalisering som ligger bak sånt, for da kan man få lange filmer, eller en vanlig langfilm og drøssevis av ekstramateriale, inn på en enkel DVD-plate. Men den lave bitraten gjør at bildet fremstår som mer uskarpt. I høykontrastområder av filmen kan man se mye synlig støy. Det eneste oppskalerende DVD-spillere hjelper for med slike filmer, er å skalere opp støyen. I tilfellet Blood Diamond var dette så påtagelig at jeg slo av etter ti minutter og så Apocalypto på Blu-Ray på nytt.
Dette er ikke et problem som bare gjelder Blood Diamond. Men av de DVD-ene jeg har sett til nå, er dette den eneste "voksenfilmen" som har problemet i så stor grad. Mange av ungenes barnefilmer (DVD-er med barne-tv-serier og sånt) har det som regel.
Derfor: Om du står i butikken og vurderer et full HD-fjernsyn, og betjeningen prøver å overbevise deg om at en oppskalerende DVD-spiller vil gi deg full utnyttelse av fjernsynet... tro dem ikke. Oppskaleringen fungerer kort sagt slik at det som er godt oppskaleres bra, mens det som er dårlig blir enda verre.
Derfor vil kildematerialet ditt ha stor betydning for om det fremstår med god kvalitet på din nye full HD-tv. Så hvis du vil matche ditt nye fjernsyn med bildemateriale som passer, er det etter mitt syn er det per dags dato bare Blu-Ray-filmene som utnytter de nye fjernsynene til fulle.
Men noen folkesport blir ikke dette så lenge videosjappa mi krever 279 kroner for selv den dårligste film på Blu-Ray. Løsningen ligger derfor utenlands: 4 juli kommer Terminator 2 på Blu-Ray, og kan forhåndsbestilles på Play.com nå for under 13 pund inkl mva. Så kjør på! Når selv T2 kommer på Blu-Ray -- og til denne prisen -- er det ingen grunn til å ikke konvertere i dag :-)
Å kjøpe T2 flere ganger minner meg litt om en artikkel jeg leste for en ti års tid tilbake.
Den handlet om at jenter syns det var så stas å kjøpe Spice Girls CDer at det kjøpte den samme platen flere ganger, selv om de hadde den fra før...
Mer om T2:
Husker du året etter at T2 kom. Et eller annet fotoblad som du kjøpte hadde kåring av årets kamera, årets lins og selvfølgelig årets film.
Mener at Fuju Super G kom på 2. plass mens noe overraskende kom T2 på førsteplass...
Posted by: Gjermund | June 17, 2008 at 20:56
Jeg husker ikke den kåringen, men jeg er enig i konklusjonen :-)
Hvorfor kjøpe T2 flere ganger? Vel: Første gang på VHS, andre gang på DVD, tredje gang på DVD med også Directors Cut (som tidligere bare hadde vært tilgjengelig på laser disc); og for fjerde gang nå: Blu-Ray for optimal bildekvalitet.
I mitt hode er T2 min levetids viktigste actionfilm, fordi den er den første til å bruke dataanimasjon i så utstrakt skala som dette, *og* fordi det er en fordømt god actionfilm.
Posted by: Jo Christian Oterhals | June 17, 2008 at 23:18
Har kjøpt T2 en gang selv, Directors Cut viste det seg når jeg kikket i hylla. Kjøpte den for halvannet år siden, for kun å se en sene, slutten. Og da mener jeg slutten etter selve slutten.
Syns det er en glimrende analogi på livet selv. Vi kjører fremover på en mørk vei er og alt vi ser er noen få meter av gulstripa uten å ane noe om hva som venter oss lengre fremme...
Posted by: Gjermund | June 17, 2008 at 23:42
Ja den er fin. Har kanskje i overlag høy patos-faktor, men T2 er på den annen side ikke en fin som tar seg selv uhøytidelig så det passer forsåvidt inn.
T2 Directors Cut, sammen med DC av Aliens (også en Cameron-film), var for øvrig det som overbeviste meg at det er en grunn til at kinoversjonene er klippet som de er. Kanskje med unntak av Kingdom of Heaven som ble bedre av å bli lengre, blir DC-versjoner bare lengre og slett ikke bedre.
(Superman 2 er det eneste eksemplet jeg har sett for den definitive versjonen er en halvtime kortere -- men den ble heller ikke bedre av det)
Posted by: Jo Christian Oterhals | June 18, 2008 at 10:57