Om Reddit, Huey Lewis, tilbakestående mennesker, American Psycho og tildels Nicholas Carr

Innimellom besøker jeg Reddit, Digg-klonen som nå eies og drives av Wired. Reddit er i motsetning til Digg politisert til en viss grad, og man kan også stole på at de underligste tingene på nettet dukker opp på Reddit. Derfor tror jeg at jeg går litt "off the beaten track" når jeg besøker Digg, og føler meg veldig "radikal" når jeg klikker på en link der...

Artikler på Reddit behøver slett ikke være nye for å bli godt likt, og derfor kan en artikkel fra 2005 bli en av dagens mest populære på Reddit: "Retarded People Apparently Love Huey Lewis and The News. No, really."

Dette er den perfekte Reddit-oppføring for meg; nærmest en Perfect Storm av omstendigheter så å si.

1. Jeg liker Reddit
2. Jeg liker Huey Lewis (godt!) og skammer meg ikke for å innrømme det heller
3. Jeg liker Bret Easton Ellis sine romaner, spesielt American Psycho

Oppføringen på Reddit peker til artikkel "A Very Special Concert" fra 2005 hos SF Weekly. Den omhandler hvordan en person som jobber med psykisk utviklingshemmede har observert at alle som en tilsynelatende elsker Huey Lewis and the News. Denne fascinasjonen forklares blant annet med at Hueys musikk og tekster er fullstendig blottet for undertekst, og ved at Huey faktisk synes å se dem og respektere dem.

I American Psycho er ett av kapitlene dedikert Huey Lewis. Hovedpersonen Patrick Bateman skriver der litt om albumene han har gitt ut, og gir Huey skryt for hans kommersialitet. Med andre ord: Patrick Bateman har tilsynelatende den samme fascinasjonen for manglende undertekst som personene i SF Weeklys artikkel.

Selv har jeg alltid lest American Psycho som en roman som handler om en person som er desperat etter å bli sett, og siden det er en del av de utviklingshemmedes fascinasjon for Huey burde kanskje også Patrick ta en tur på en Huey Lewis-konsert. (Eller kanskje ikke: En sekvens i boken forteller om at Bono får øye på Patrick der han sitter langt fremme under en U2-konsert; dette er svært forstyrrende for Patrick, og han må dra hjem og torturere noe for å komme seg etterpå; det fremholdes ofte at Patrick fortrekker musikk på CD)

Når så denne saken havner på Reddit, holder kommentarene høy klasse: En haug av dem er sitater fra American Psycho, uten at de er eksplisitte. For meg blir underholdningen å finne ut hva som er sitater, og hva som er "ekte" kommentarer. Sitatene kommer for øvrig mye fra artist-kapitlene (de om Phil Collins, Huey Lewis og Whitney Houston primært).

I det hele tatt: Det er nærmest skremmende at det finnes et nettsted med så mange folk som ligner meg selv. Jeg tror kanskje dette bekrefter en teori Nicholas Carr fremfører i sin siste bok, The Big Switch: Han sier at mange har vært naive nok til å hevde at nettet øker diversitet og får frem flere meninger. Det er i og for seg sant nok at mange meninger postes der, men han mener at nettet for enkeltleseren bare er konserverende: Selv om de andre meningene er der ute, oppsøker man dem ikke.

Dermed er kanskje besøkene mine på Reddit mer bekreftende enn jeg tidligere har innsett? I alle fall er et besøk på Reddit utløsende for en slags stream of conciousness, som dette blogginnlegget på sett og vis er.

Comments

[MM]

Starte du å lese the big switch etter at jeg kommenterte det på en av dine tidligere poster?

[Jo Christian Oterhals]

Ja, det var en av to utløsende faktorer: dét, også at også Rune i Nettby anbefalte den og lånte den til meg.

Jeg følger ofte blogganbefalinger. Sist "Den tidsreisendes kvinne" som ble anbefalt av bloggen Tversover. En veldig god bok som varte nøyaktig en hel fly-dag.