Jo Christian Oterhals (oterbloggen)

Mine Blu-Ray-filmer, vurdert etter bildekvalitet og andre tekniske aspekter

Listen ble publisert første gang 09.04.2008, sist oppdatert 30.06.2009.

Omtaler som kanskje kommer: Tim Burton's Corpse Bride, Burn after reading, Sex and the city og Waltz with Bashir.

I fjor gikk jeg over til primært å kjøpe Blu-Ray-filmer. Raskt oppdaget jeg at noen av disse filmene på ingen måte har bedre kvalitet enn DVD-filmene de skal være en erstatning for. Den kvalitetsmessige forskjellen på overføring, etterbehandling og ikke minst valg av komprimeringsalgoritme (codec), er stor blant de ulike filmene jeg har.  Om du er opptatt av Blu-Ray på grunn av bildekvaliteten kan dette være en indikator.

De beste først:

1. 2001 - en romodyssé [5 av 5]. Dette er en film som har tålt tidens tann godt, også bildemessig. Kort sagt den beste bildekvaliteten jeg har sett. Hver bilde i filmen oser av kvalitet, noe som ikke minst skyldes at originalen ble skutt på 65mm-negativer. Både lyse og mørke scener holder tipp-topp kvalitet. Det er denne filmen som får meg til å ønske at filmer som Lawrence of Arabia og The Abyss kommer på Blu-Ray, pga negativ-størrelsen. (Full omtale)
2. Casino Royale [5 av 5]. La oss være ærlige om dette: Samme hva folk sier, så er Casino Royale en svært uengasjerende Bond-film, som normalt er med de filmene. Derimot er bildekvaliteten helt vanvittig. Nesten, men bare nesten, 2001-kvalitet her. (Full omtale)
3. Apocalypto [5 av 5]. Sensasjonell bildekvalitet i en film som er mye bedre enn folk liker å tro. Filmen er encodet med MPEG4-AVC, med det resultat at jungelen vibrerer av grønnhet, og bildene er sylskarpe og tvers gjennom vakre -- i skarpt relieff til en fortelling som er grunnleggende grusom. Si hva man vil om Mel Gibson, men som regissør har han ikke laget enn bedre film enn dette. Det skal også innrømmes at det kreves et ikke ubetydelig mot (eller galskap, eventuelt) å selv fullfinansiere enn film hvor dialogen utelukkende er på en eller annen Maya-dialekt. En knallgod actionfilm som for meg virkelig viser hva Blu-Ray handler om, sånn bildemessig. (Full omtale)
4. True Blood [5 av 5]. Dette er ikke en film, men en TV-serie. En semi-erotisk vampyrserie for voksne med både sans for humor og velutviklet liberalisme, er kanskje ikke det alle vil velge å ta med hjem til lørdagspizzaen.  Men likevel: Denne første sesongen på 12 episoder kommer med et upåklagelig 1080p-videospor og et overraskende aktivt lydspor i alle kanaler. Tro det eller ei, men dette er etter mitt syn noe av det beste som er levert på Blu-Ray av det jeg har sett. 
5. Iron Man [5 av 5].  Man kan si hva man vil om filmen i seg selv (jeg likte den godt, dvs Robert Downeys innsats), men bildemessig er det ikke mye å si på den.  Knall kvalitet, førsteklasses vare tvers gjennom.  Iron Man har i alle fall en fordel over The Incredible Hulk, og det er at en dataanimert jernmann på sett og vis virker mer troverdig enn en stor, sint grønn mann.
6. Kingdom of Heaven (director's cut) [5 av 5].  Dette er en Ridley Scott-film som ikke gjorde det spesielt godt på kino, og som heller ikke ble spesielt tiljublet av anmelderne.  Men den betydelig lengre Director's Cut-utgaven er både blitt en knakende god film (for den som har tid og tålmodighet til å se 3 timer og 6 minutter om en tvilende helt som helst avstår fra action) og en visuell fest.  Bildene er suverene tvers gjennom, spesielt i de mørke scenene.  Og de er det nok av: Det er dynamikk og tegning i selv de mørkeste scenene, så dette er trolig den beste "mørke" filmen jeg har sett på Blu-Ray til nå.  I tillegg er lydsporende helt nummende, og kombinasjonen av bilder og lyd i slagscenene mot slutten er formidable.  PS! Denne lista handler om lyd og bilde, men en ting må jeg få nevne: Legg merke til den spedalske kongen, mannen med masken.  Du finner ham ikke på rollelista.  Men det er en dårlig skjult hemmelighet at denne rollen spilles av Edvard Norton.  Han gjør en praktfull innsats: Alt du ser av ham er øynene, og utover dem kan han bare uttrykke følelser med kroppsspråk.  Men det gjøres til gjengjeld på storslått vis.  I denne rollen er han en stor skuespiller.
7. The Dark Knight [5 av 5]. The Dark Knight er etter mitt syn en av filmhistoriens mest vellykkede actionfilmer.  Kanskje den beste jeg har sett.  Men som alle vellykkede og minneverdige actionfilmer tynges også Dark Knight av periodevis å være kanskje litt for tungsindig, og ikke minst av å ha blitt for lang.  Slikt er likevel lett å tilgi når totalpakken er så formidabel som den er. Som Blu-Ray bedømmet havner denne i det øvre sjiktet.  Godt bilde, ingen synlige støyreduksjonseffekter (det jeg tidligere har kalt "vannfarge-effekt"), raske og rolige scener er like preget av klarhet.  Men Dark Knight er en mørk film på alle måter, og vekker av den grunn ikke samme engasjement som mer fargesprakende filmer som f.eks. Iron Man og Apocalypto.  Dette er spesielt med Dark Knight: Bilder skifter mellom 16:9 og bredere formater gjennom filmen.  Overgangene er nærmest umerkelige.  Jeg har aldri sett dette blitt gjort før, men jeg likte det.  Skjermen fylles når to hoder prater, men i de store oversiktsscenene drar de til med ultra-widescreen.  Tøft.  Siden jeg i den senere tid også har begynt å si noe om lyden, kan jeg om denne si at lydsporet er formidabelt også på Blu-Ray.  Men der Kingdom of Heaven har et lydspor som nærmest fremkaller fysiske plager (og dermed engasjerer), mangler Dark Knight faktisk noe av dette trøkket i sin viktigste scene (bil/motorsykkeljaktscenen i midten).  Så ønsker du en film som blåser deg av banen både på bilde- og lydsiden er ikke denne verst -- men Kingdom of Heaven er bedre.  (Som film betraktet -- rent innholdsmessig -- er derimot Dark Knight et par hakk bedre)
8. Wall-E [5 av 5].  Jeg skal ikke skrive mye om Wall-E.  Grunnen er at jeg kanskje tar feil.  Her er rasjonalet: Jeg har merket meg at dataanimerte filmer, selv på DVD, oppskalerer ubegripelig godt på flatskjermsfjernsyn.  Jeg vil tro det har noe med at slike filmer er preget av sterke farger og store, glatte flater.  Derfor er jeg ikke sikker på om Wall-E faktisk har et strålende Blu-Ray bilde, eller om det bare er dataanimert-effekten som slår til igjen.  Men uansett er dette pent å se på.  På lydsiden er det gjort en flott jobb.  Lyden er høyoppløst og klar hele veien igjennom -- spesielt viktig for oss som ser slike filmer dubbet til norsk -- og filmskaperne har utnyttet surroundmulighetene til fulle.  Det singler og kræsjer og smeller og hviner på alle kanter, uten at lyden blir så kompleks at alt blir ullent (som man f.eks. opplever i DVD-utgaven av Transformers).  Alt i alt: Skal du imponere naboen med bilde og lyd, er det verre valg enn å sette på Wall-E.
9. Australia [5 av 5]. Jeg innrømmer det med en gang: Her kan det godt hende at mine vurderinger av de tekniske kvalitetene av filmen er sterkt farget av min opplevelse av filmen i seg selv. Jeg har uten unntak alltid likt Baz Luhrmann-filmer, enn så forskjellige de er fra hverandre.  Dette er ikke et unntak.  Storslagent, sentimentalt og så maksimalistisk som du kan få det innenfor en realistisk tradisjon... dette er underholdning for både mor og far! Bildene er vakre og skarpe og jeg har ingenting å utsette på lyden heller. I det store og hele er det med denne filmen som med Forrest Gump og Titanic: Noen folk påstår at de ikke liker dem. Min teori er at bare kyniske bastarder ikke liker de filmene, og at folk flest ikke er så kyniske som man må være for å ikke like dem. Australia anbefales på alle måter.
10. Quantum of Solace [4,5 av 5]. Jeg har tidligere avslørt meg selv som en ikke spesielt pasjonert James Bond-seer.  Det har ikke forandret seg, men om denne filmen kan jeg si at den er morsommere (som i mer humoristisk) enn Casino Royale, men om mulig mindre minneverdig rent plottmessig.  Uengasjerende skurk, uengasjerende plan.  Når det er sagt er filmen et solid stykke Blu-Ray.  Men den mangler det lille ekstra som gjorde Casino Royale til noe tilnærmet referansekvalitet.  Det som forundrer meg mest er skjønnhetsfeil som synlig ghosting/etterslep, noe som ellers på min avspiller (Playstation 3) bare har plaget MPEG2-enkodede filmer (QoS er AVC).  Men lyden er heftig, jeg blir alltid glad av å høre glass som singler bak meg i actionfilmer.  Og filmen er passe lang (1:45).  Så du kan gjøre verre enn å tilbringe en lørdagskveld med denne.  Men du kommer slett ikke til å huske handlingen morgenen etter.  Og det er ikke rødvinen du drakk til filmen sin skyld i det hele tatt.
11. The Prestige [4,5 av 5]. Om det er distributøren som sørger for dette, eller om det er regissøren Christopher Nolan selv, skal være usagt. Men filmer av denne regissøren har sålangt vært preget av kjempekvalitet. The Prestige er ikke et unntak. Bildekvaliteten er det nesten ingenting å si på, og grunnen til at denne ikke får toppscore er at materiellet i seg selv ikke er av det slaget som trenger å briljere.  Med andre ord: Dette er ikke The Dark Knight og tar ikke i seg selv pusten fra deg på samme måte. Men bildekvaliteten er god tvers gjennom.  I tillegg har den, som de to andre Batman-filmene fra Nolan, et lydbilde som utnytter surroundanlegget ditt på en fin måte.  Alt i alt en bra teknisk opplevelse, men når alt kommer til stykket... er ikke filmen egentlig litt kjedelig? 
12. Blackhawk Down [4,5 av 5].  Denne filmen så jeg først på kino og ble kjempeskuffet.  Noen års pause har gjort filmen godt, for når jeg nå så den opp igjen syntes jeg den var en overraskende god dissekering av amerikanernes mest mislykkede oppdrag i Somalia på 90-tallet.  Ridley Scott er estet som alltid, men denne gangen har esteten innimellom tatt overhånd (legg f.eks. merke til at solnedgangen varer i timesvis i denne filmen).  Bildene er bevisst kornete og gritty, så dette er ikke Blu-Rayen du kommer til å sette på for å overbevise dine venner om mediets uovertrufne skarphet og denslags.  Men bildene er sterke og klare og lydsporet holder deg våken filmen igjennom, om enn ikke på nivå med Kingdom of Heaven.
13. The Incredible Hulk [4,5 av 5]. Et tilnærmet feilfritt bilde på denne filmen, men det er ikke til å stikke under en stol at selve Hulk-figuren tidvis er så synlig dataanimert at det trekker opplevelsen ned -- selv for en ihuga fan.  I noen sekvenser fungerer derimot dataanimering fantastisk godt, og når det da kombineres med Blu-Rayens sylskarpe bilder, får vi periodevis noen helt eksepsjonelle bildeopplevelser (se blant annet en scene hvor The Hulk søker tilflukt i en grotte under et kraftig tordenvær).  Jeg er en *stor* Hulk-fan, og denne filmen gjør alt for å glede fansen: spøking med lilla bukser, Doc Samson før han ble Doc Samson er med, The Leader vil dukke opp, Jim Wilson dukker opp et lite øye blikk [hvor er Rick Jones?].  Dette *er* en Hulk-historie av det klassiske slaget.  Men det er ikke til å legge skjul på at dataanimeringen åpenbart ikke har kommet langt nok til å fremstille en så utroverdig skikkelse på en troverdig måte ennå.   
14. There Will Be Blood [4,5 av 5].  Tungt skjebnedrama som på mer enn en måte avslører at regissøren Paul Thomas Anderson lider av et ikke ubetydelig Kubrick-kompleks (sammenlign filmens ti første minutter med åpningen av 2001, og likheten er påfallende).  Likevel er han ingen copycat -- filmen er ulik de fleste jeg har sett, og resultatet har i dette tilfellet blitt storslagent og originalt på alle måter.  Selv om denne listen handler om bildekvalitet, må jeg fremheve Daniel Day Lewis: Med denne filmen må han trolig for godt ha slått fast at han er sin generasjons beste skuespiller.  Når det gjelder bildekvaliteten er det ingenting å utsette på den.  En strøken VC-1 enkodet sak, som takler mørke scener bedre enn de fleste andre på denne listen.  Den mangler likevel det bittelille ekstra som gjør at filmer som Apocalypto og 2001 når toppen.
15. Batman Begins [4,5 av 5].  Jeg tilhører det ørlille mindretallet som ikke synes denne filmen er noe særlig engasjerende.  Det kommer kanskje av at jeg er at gammel Batman-fan, og at en film som konsenterer seg om karakterens tilblivelse muligens føles noe redundant.  Men det har også mye med antagonisten å gjøre: R'As Al-Ghul var heller ikke en spesielt interessant figur i tegneserien, og når han til overmål spilles forbløffende uengasjert av Liam Neeson sitter man igjen med en Batman-historie hvor bare Batman i seg selv er spennende.  Men det er av natur en karakter som ikke er særlig spennende uten en engasjerende motstander (i oppfølgeren klaffer derimot alt).  Hva angår bildet, derimot, så kan man ikke utsette noe på det.  Noen av de flotteste som sådan finner sted i R'As Al-Ghuls fjellhovedkvarter.  Teknisk bra altså, men skal du ha en Batman-film hvor også handlingen engasjerer: Gå rett til oppfølgeren, Dark Knight.
16. Hellboy [4,5 av 5]. En gjennomført stilig men merkverdig uengasjerende og ikke minst barnslig filmatisering av tegneserien Hellboy av Mike Mignola (jeg kjenner ikke tegneserien så det kan godt være originalmaterialet er like barnslig).  Hvis du er interessert i å se en film om djevelen fra åpenbaringen gone good, i kamp mot onde nazister som vil fremkalle helvete på jord, er dette filmen for deg.  For oss andre holder det muligens at med unntak av et par korte scener med det jeg etterhvert kaller "utflytende vannfargebilder", så er filmen preget av knallkvalitet på bildesiden. (Full omtale)
17. Children of Men [4,5 av 5]. Gode bilder tvers igjennom. Såvidt jeg greier å se en mer eller mindre feilfri overføring til Blu-Ray. Det er ikke samme "overnaturlige" kvalitet som på 2001 og Casino Royale, men det er heller ikke noe å sette fingeren på. Hårfint bedre enn Blade Runner. Filmen i seg selv er helt suveren. Siste kapittel på disken (kapittel 8) er sensasjonelt: Noe av det mest inspirerte jeg har sett i en film på flere år, tror jeg. (Full omtale)
18. Blade Runner [4,5 av 5]. Her har det blitt jobbet godt med bildekvaliteten, og jeg vil tro at så godt så filmen aldri ut på kino en gang. Om jeg skal pirke er ikke kvaliteten alltid helt suveren i de mørkeste scenene, så full score blir det ikke. Men da er jeg altså pirkete.
19. Nærkontakt av tredje grad [4,5 av 5]. Om man vurderer innholdet i filmen så har i grunnen ikke denne stått seg noe særlig. Derimot er holder bildene på Blu-Ray god kvalitet.
20. Mamma Mia! [4,5 av 5].  Denne filmen er ikke mindre enn en syltynn suppe av verste slag.  I alle fall om man vurderer handlingen isolert sett.  Handlingen får plass på en gjennomsnittlig serviett.  Imidlertid fungerer det hele fordi handlingen bindes sammen og tildels drives videre ved at rollefigurene synger kjente (og noen ikke fullt så kjente) ABBA-sanger.  Så når alt kommer til stykket er dette slett ingen kjedelig film.  Hva bildene angår, så har de greske øyer trolig aldri sett bedre ut i hjemmekinoen.  Dette er ikke en film som dveler ved de storslagne motivene, men det som er på bildene er fargesprakende og engasjerende.  Lyden er, som man skulle forvente av en musikal, upåklagelig.  I det store og hele er det lite å utsette rent teknisk på denne filmen.
21. Hancock [4,5 og 5]. En nesten upåklagelig transfer av kinofilmen til Blu-Ray. Om du har sett denne på kino og som meg syntes den var midt på treet sånn innholdsmessig, så kan jeg trøste deg med at den faktisk før ørlitegrann mer dybde ved andre gangs seing.  Tar du deg tid til ekstramaterialet vil du bli overrasket over hvilket arbeid og hvilket historisk-filosofisk arbeid regissør Peter Berg ("Dr. Kronk" i serien "Chicago Hope") har lagt ned i kulisser som ellers bare blir sprengt i luften før du får tid til å la det synke inn når du ser filmen. Joda: Du holder ut en lørdag med denne, og det er i alle fall ikke de tekniske aspektene som gjør at du får noe å utsette på filme. 
22. The Forbidden Kingdom [4 av 5]. Jackie Chan og Jet Li spiller hver sin dobbelt-rolle i denne 100% usjarmerende amerikanske fantasy-kung-fu-filmen. Regissør Rob Minkoff, tidligere kjent som regissør av Løvenes Konge, sper på med like doser Flyvende Dolker, Ringenes Herre og Løvenes Konge, i det som blir en endeløs og ganske kjedelig film.  Bildemessig sett burde denne derimot ha hatt alle muligheter til å gå til topps.  Filmen er encodet med AVC, men bildet fremstår periodevis som lite detaljrikt -- noe som er merkelig med tanke på at filmen er fra 2008.  Lydsporet, derimot, er DTS-HD 7.1, og er kanskje blant de lydsporene jeg har hørt så langt som aktivest bruker samtlige kanaler.  Veldig morsom å lytte til, men ikke spesielt severdig.  Denne kjøper du bare om du finner den i et billig kassesalg et sted.
23. Stranger than fiction [4 av 5].  Denne filmen og den neste på lista (21) har en ting til felles og det er at de begge handler om folk som lever av og for tall, og på hver sin måte prøver å visualisere denne tilstanden.  De skiller seg fra hverandre gjennom at Stranger than fiction er en knallgod film -- en slags Charlie Kaufman-film for massene -- og 21 er uengasjerende og dårlig.  Will Ferrell spiller nedtonet og atypisk avdempet rollen som en skatteinspektør som oppdager at livet hans også er en roman.  Forfatteren nærmer seg slutten av romanen, og planen er at hans karakter skal dø.  Av fortellerstemmen han hører i hodet sitt forstår han at det også betyr at han skal dø på ordentlig.  Plottet høres ut som noe du ikke ønsker å se, men denne er god, humoristisk, romantisk og er rett og slett en helstøpt film.  Det er noen sensasjonelle sekvenser i starten hvor Ferrells tallmani synliggjøres på et vis du aldri har sett før.  Bildekvaliteten er helt grei til å være Blu-Ray.  Lydsporet er også greit.  Men dette er ikke en film for de store surroundeffektene, og når alt kommer til stykket vil filmopplevelsen være tilfredsstillende i DVD-utgave også vil jeg tro.
24. 21 [4 av 5].  En mattebegavet MIT-student blir rekruttert av læreren sin til å bli med i en korttellergjeng som lopper kasinoer i Las Vegas i spillet BlackJack, det eneste spillet hvor statistikk kan appliseres og hvor huset faktisk kan slås om det spilles riktig.  Kevin Spacey i bærende birolle og som produsent av filmen, redder ikke det hele fra å bli en overraskende uengasjerende film.  Det er også påfallende hvor lite filmen gjør ut av det å visualisere tallfascinasjonen disse menneskene må være utstyrt med.  Rent teknisk nyter de fargesprakende Las Vegas-bildene godt av HD-kvaliteten, og på lydsiden er det gjort en kjempejobb med å fylle uengasjerende kortspill med engasjerende kringlyd.  Men totalresultatet er uansett en kjedelig film.
25. The Departed [4 av 5].  Scorcese-filmen GoodFellas (se lenger ned på listen) er en bedre film, men vurdert som Blu-Ray-overføring er The Departed betydelig bedre.  Denne filmen er enkodet med VC1, og såvidt jeg greier å se er det ingen problemer verken i mørke sekvenser eller scener med mye bevegelse.  Det er heller ikke noe å se av uskarpheten og de "utsmurte" detaljene som Pans Labyrint har noe av, GoodFellas har merkbart av, og som The Fountain har ekstremt mye av.  I det store og hele en god overføring, men mangler noe av punchen som gjør toppoverføringene til overføringer i særklasse. 
26. Zodiac (Director's Cut) [4 av 5]. Jeg pleier å mislike Director's Cut-versjoner av filmer, fordi de i grunnen bare er lengre enn originalen og sjeldent bedre (Kingdom of Heaven er et unntak, Ringenes Herre: To tårn et annet).  Men denne gangen kjøpte jeg director's cut fordi jeg syntes originalen var for kort.  Zodiac er kort sagt en uvanlig classy seriemorderfilm, basert på en sann historie: En detaljert gjenskapelse av jakten på seriemorderen Zodiac.  David Fincher er regissør, og av den grunn alene kommer mange til å mislike Zodiac fordi Zodiac ikke er Seven.  Men likevel: En knallfilm for tålmodige seere (for dette er detaljerte og sånn sett "kjedelige" saker).  Bildemessig holder Blu-Ray filmen god kvalitet. Encodingen er VC1, og er litt som The Departeds encoding: Bra, men ikke noe å gå av skaftet for.  Noen scener er likevel helt strålende, slikt som oversiktsbildene helt til å begynne med og scenen hvor man følger taxiens ferd gjennom et kvartal (et strålende stykke fotografering er det også!). (Full omtale)
27. Terminator 2: Director's Cut [4 av 5]. Dette er billigutgaven fra Play.com jeg har blogget om tidligere.  Det er ikke bare prisen som er lav: Denne versjonen viste seg å ha verken teksting eller bonusmateriale av noe slag; den hadde heller ikke kinoversjonen av filmen i boksen (som definitivt er en mye bedre film enn DC-utgaven).  I den store og hele: Jeg er litt skuffet over at lav pris betydde ingen ekstrafeatures.  Likevel: Dette er en billig inngangsbillett for å få T2 på Blu-Ray.  Bildemessig er det lite eller ingenting å utsette på filmen.  Kodeken er VC-1, en kodek jeg nå er overbevist om gir de beste bildene.  Bildene når riktignok ikke f.eks. Casino Royale-nivå, men det tror jeg skyldes at C.R. er produsert med moderne teknologi og med tanke på et format som dette.  Det er godt mulig at en ekstra runde med etterprosessering goså kunne brakt filmen opp på et enda høyere bildemessig nivå.  Likevel er denne versjonen av T2 en solid overføring til Blu-Ray, som gjør alt rett der overføringen av den originale Terminator (lenger nede på lista) gjorde feil.  Men: Selv om bildet er bra, ville jeg ikke kjøpt denne versjonen; T2 er en film som fortjener ekstramateriale, og det er direkte kjipt å lage en Blu-Ray uten verken ekstramateriale eller teksting.
    
28. The Brave One [3,5 av 5].  En på alle måter uoppsiktsvekkende film, på grensen til opprørende kjedelig temaet tatt i betraktning.  Det er hyggelig å se igjen Jodie Foster, som alt for sjelden er å se på film synes jeg.  Men det er mindre hyggelig at en stor skuespiller som henne og en habil regissør som Neil Jordan får så lite ut av dette stoffet.  Rent bildemessig er det hele også midt på treet.  MPEG-AVC-kodek er brukt her.
29. The Assassination of Jesse James according to the coward Robert Ford [3,5 av 5]. Et ord om innholdet først: Gjør ikke som meg og kjøp denne filmen utenlands uten norske undertekster.  Språket i filmen er arkaisk amerikansk-engelsk med formuleringer og gloser som er langt unna min engelskforståelse.  Bildemessig er filmen noe rett over middels.  Du hopper ikke i taket av glede over den og du blir ikke skuffet.
30. Den siste revejakta [3 av 5]. Om filmen i seg selv er det dette å si: Har du lest boka bør du ikke se filmen, da den ikke makter å formidle verken humoren eller spenningen fra originalen.  Den makter heller ikke å innta en ironisk Starsky & Hutch-distanse til grunnlagsmaterialet sitt, og ender opp som en passende sjarmløs og sjenerende affære.  Filmens store lyspunkt er en dessverre litt for liten birolle ved Kåre Conradi, som fremstår imponerende usympatisk.  Hva angår bildekvalitet, så må den sies å være av midt på treet, grei Blu-Ray-standard.  Det betyr med andre ord at bildekvaliteten ikke er overvettes mye bedre enn det du vil få fra en godt oppskalert DVD-film.  Du sparer for øyeblikket 20 kroner på å velge DVD-utgaven fremfor Blu-Ray-utgaven, så sånn sett er det ikke noe å tenke på; men kommer du over en butikk hvor prisforskjellen er større enn som så: Gå for DVD-utgaven.
31. Pans Labyrint [3 av 5]. Denne filmen er slett ikke så god som vennene dine sier at den er. Sånn sett kan du kjøpe den på DVD i et kassesalg om noen måneder. Bildene på Blu-Ray-utgaven, derimot, er pene å se på. Men fordi filmen i stor grad er veldig mørk og encodingen i de mørke scenene innimellom tenderer mot dårlig, kan jeg ikke gi den en helhjertet anbefaling. Alt i alt synes jeg likevel kvaliteten er god.
32. GoodFellas [2,5 av 5]. I seg selv en god film, men på bildesiden har man ikke gjort en særlg god jobb. Om det finnes en god overføring til DVD av denne, og du eier den fra før, ville jeg ikke ha brukt penger på denne utgaven. I en og annen utendørs-scene ser man riktignok hva Blu-Ray er godt for også her, men generelt er ikke denne noe å rope hurra for.
33. Terminator [2 av 5]. Har man virkelig gjort så godt man kan her?  Finnes det virkelig ikke en bedre originalprint av Terminator enn det som ligger til grunn for denne overføringen?  Denne utgaven er sterkt skjemmet av negativer med støv og riper, spesielt i de animerte spesialeffektssekvensene (tidshoppene, robotkrigene).  Overføringen er gjort tilsynelatende uten digital etterbehandling, i motsetning til praktoverføringer som Blade Runner, med det resultat at Terminator selv i Blu-Ray-utgave beholder det litt fallerte VHS-klassikerpreget den alltid har hatt.  Filmen er enkodet i MPEG2, og i likhet med de andre filmene jeg har med samme kodek, preges denne tildels av sløring og akvarellaktige, utflytende detaljer i mørke scener.  Dette er likevel ikke så her som i The Fountain, så hovedinnvendingen mot Terminators bildekvalitet går i grunnen på den slette jobben med negativene.
34. The Fountain [2 av 5]. Dette er en film som befinner seg et udefinert sted på skalaen mellom prentiøsitet og dyphet, og filmens regissør muligens tilsvarende udefinert på skalaen mellom gal og visjonær.  Det er ikke de små temaene Darren Aronofsky tar opp: Bokstavlig talt livet, døden og kjærligheten, sentrert rundt en rød tråd om evig liv.  Jeg kan ikke forklare det bedre enn dette: Enten liker du den eller ikke, men uansett har du ikke sett mange filmer som ligner.  Rent teknisk, derimot, skuffer denne filmen stort.  Videoen er enkodet med MPEG2.  Om det er et problem med kodeken i seg selv eller om det min avspiller (Playstation 3) som er problemet, vet jeg ikke.  Men de mørke partiene er grå, og bildene fremstår generelt som uskarpe og med mye slør i scener med selv lite bevegelse. Den amerikanske versjonen har en annen kodek, og får bra omtale på blu-ray.com.
    

Oppdatering 14.04.2008: Children of Men lagt til.
Oppdatering 11.06.2008: Apocalypto lagt til.
Oppdatering 12.06.2008: The Fountain lagt til.
Oppdatering 15.06.2008: The Departed lagt til; fjernet en del tekst som stammer fra tiden jeg trodde dette skulle bli en liste uten oppdateringer.
Oppdatering 16.06.2008: En revurdering av Terminator (originalkarakter: 1,5).
Oppdatering 21.06.2008: Hellboy lagt til, startet lenking til fulle omtaler på http://www.oter.net/bluray/.
Oppdatering 04.08.2008: Zodiac lagt til, og oppjustert bildekarakteren på Nærkontakt... fra 4 til 4,5 poeng.  Skalaen her er forholdsvis dynamisk, og man kan ikke se bort fra at tidligere karaktersatte filmer vil få endrede karakterer ettersom jeg får sett flere filmer og sammenligningsgrunnlaget blir større.
Oppdatering 11.08.2008: The Brave One lagt til, og Pan's Labyrinth tilsvarende nedjustert.  Som sagt: Her hos meg er skalaen flytende... Terminator 2 også lagt til.
Oppdatering 13.08.2008:  There Will Be Blood lagt til.
Oppdatering 16.10.2008: The Assassination of Jesse James lagt til.
Oppdatering 28.10.2008: The Incredible Hulk lagt til.
Oppdatering 15.11.2008: Iron Man lagt til.
Oppdatering 04.01.2009: Batman Begins og Mamma Mia lagt til.
Oppdatering 09.01.2009: Den siste revejakta lagt til.
Oppdatering 11.01.2009: Kingdom of Heaven (director's cut) lagt til.
Oppdatering 01.01.2009: Dark Knight og Wall-E lagt til.
Oppdatering 05.03.2009: Stranger than Fiction og 21 lagt til.
Oppdatering 01.04.2009: Black Hawk Down og Quantum of Solace lagt til.
Oppdatering 26.06.2009: Hancock, Australia, True Blood og The Prestige lagt til.

Jeg er visst blitt mangemillionær (eller sannsynligvis ikke: en post om spam)

Mens jeg skrev forrige bloggpost, ramlet det inn en epost i innboksen min som forteller meg at jeg er blitt millionær. Her er brevet:

Ref:UK/9420X2/68
Batch:074/05/ZY369

You have won £750, 000.00.
To claim your prize,Contact Mr Derek White with the following informations.
Name,Address,Age,Occupation,Country
Email:irs.customersupportunit@live.com
Mr Clark Johnson

Om noen av dere har lyst på gevinsten, ta kontakt med denne snille mannen i det irske lotteriet ;-)

Fra spøk til alvor: Det forundret meg at dette, det mest spammete av det spamme, kan slippe gjennom Yahoos spamfiltre, mens helt troskyldige ting -- som kommentarer dere legger igjen på bloggen min her -- gjerne blir stoppet uten noen forklaring, og må berges manuelt ut av spamboksen. Slik er det på andre epostkontoer jeg har også, så det er ikke et spesielt Yahoo-problem.

Hvorfor har ikke spamfiltrene lært seg at ordet Viagra er et nei-ord, mens informasjon om sommerfest i barnehagen ikke er det?

The Dark Knight piratfri i 38 timer, Warner: "Suksess"

Dette er interessant: WebTVWire skriver at det tok 38 timer fra The Dark Knight hadde premiere til en bootleg av filmen havnet på The Pirate Bay.

Åpenbart har Warner Bros. brukt store ressurser på å holde filmen unna piratnettverkene så lenge som mulig. De fleste storfilmer (The Dark Knight viser seg å være et unntak) tjener mestepartene av penger under kinorelease den første helgen, så timene er åpenbart viktig for å sikre maksimal suksess. Fra artikkelen:

So Warner Bros. devoted six months to an unprecedented anti-piracy strategy. A chain of custody was created between post-production and release which meant that the people who had a copy of the film at any one time were tracked. Shipping and delivery schedules were staggered, and spot checks were carried out both domestically and overseas to ensure illegal copying of the film wasn’t taking place in cinemas.

Jeg har aldri verken sett noen filme i en kinosal eller opplevd at noen har kontrollert om det blir filmet. Men når noen filmer koster tett oppunder en milliard å lage, som denne gjorde, går jeg ut fra at slike sikkerhetstiltak vil bli vanligere.

Microsofts forsøk på å løse problemet om hvordan si mye på en minimalistisk søkeside

Microsoft får ikke mye kjærlighet for sin søkesatsning, Live Search. Relevansen har ikke alltid vært all verden (selv om jeg synes den begynner å bli bedre nå), og Google er god nok til at man ikke trenger å tenke på å bytte. For folk flest er søk, med andre ord, et løst problem.

En mer prosaisk problemstilling er at Google innførte minimalisme for denne typen tjenester. I basis et søkefelt og en submit-knapp. Når dette er kotyme for søketjeneste-design, hvordan skal man da kunne fortelle verden om hvilke tjenester man tilbyr under lokket? Hva som er gode søk? Osv.

Man må forlate denne minimalismen. Det kan man enten gjøre ved å putte en del lenker og tekst rundt søkeboksen, eller så kan man gjøre som Microsoft nå har gjort: Å legge et bakgrunnsbilde med hotspots som har informasjon og foreslåtte søk i seg. Dette er vanskelig å beskrive med ord, men besøk Live.com og se selv. Foreløpig er dette bare tilgjengelig i USA, så får å få sett dette må du når du er inne på Live.com bytte land fra Norge til USA (engelsk) ved å klikke på lenken sånn litt til høyre for midten, øverst.

Denne måten å gjøre det på, er for meg ny. Og jeg må innrømme jeg synes det er pent å se på også. Det er et godt eksempel på at det fremdeles går an å tenke litt annerledes, selv om det ikke løser hovedproblemet: Hvordan få folk til å besøke tjenesten. Men det kan i alle fall hjelpe de som kommer til å forstå hva tjenesten er i stand til å gjøre.

En bloggpost til alle dere som bommer i Google og havner hos meg

Det har vært mye snakk om den nye søkemotoren Cuil det siste døgnet, og hvorvidt den er bedre eller dårligere enn Google. Men når jeg følger besøksstatistikken for denne bloggen, er det i alle fall innlysende at selv The Mighty Google har sine svakheter. En av dem er å sende trafikk til meg basert på søk etter ting jeg egentlig ikke skriver om.

Denne bloggposten er til derfor til dere som havner her og lurer på hvorfor dere ble sendt hit: Her er svarene på det mange av dere lurer på.

1. Epost Jo Christian Oterhals (eller lignende)
   Om dere vil ha tak i meg i jobbsammenheng (jeg jobber altså i VG Multimedia), kan jeg nås på oter@vg.no. Om dere foretrekker telefon, ring VGs sentralbord. Om dere derimot vil ha kontakt med meg i forbindelse med denne bloggen, eller i andre private sammenhenger, kan jeg kontaktes på jcoterhals@yahoo.com.
2. VG Bildesøk
   VG Nett har ikke et eget bildesøk, men det kan du bruke Google til. Klikk her for et sitesøk som er ferdig utfylt med .vg.no som parameter, eller så kan du rett og slett søke etter bilder på VG Nett i denne boksen:
3. Jo Christian Oterhals studert
   Jeg studerte i Volda og i Trondheim. I Volda studerte jeg i to omganger, fra 1993-94 da jeg tok norsk grunnfag (nå heter det vel nordisk, antar jeg); deretter fra 1996-98 da jeg gikk på medialinja der, informasjonsutdanningen. Mellom disse to periodene, fra 1994-96, gikk jeg i Trondheim på det som da het AVH og tok først et grunnfag i allmenn litteraturvitenskap og deretter tok jeg mellomfag i hhv nordisk (norrøn litteratur og stedsnavnsgransking) og litteraturvitenskap.
4. Photoshop nedlasting
   Nå går jeg ut fra at de som søker etter dette er ute etter piratkopier. Om dere mot formodning er ute etter prøveversjoner, finnes disse å laste ned fra Adobe.com. Her er linken til prøveversjoner av flere Photoshop-produkter.
5. Gin & Tonic
   Jeg er usikker på hvorfor Kvasir (dere søker alltid på Kvasir, og ikke på Google!) sender dere hit. Alt jeg kan gjøre er å gi dere støtte: Tro ikke på de som sier at gin & tonic er en damedrikk i ordets mest negative forstand. Snarere tvert om: Gin & Tonic er en forfriskende longdrink, god fordi den er enkel, og den kan drikkes med hevet hode av begge kjønn. Men det er ikke den drinken man skal ha i seg i store mengder av. Det sier jeg slett ikke av puritanske grunner, men fordi den i større grad enn andre longdrinker har en tendens til å gi pine både i hode og nyrer dagen derpå om man overdriver inntaket.
6. Kalorier Gin
   Dette, derimot, har jeg svart på i en bloggpost om Tonic light.
7. Egen søkemotor
   Jeg er usikker på hva dere egentlig er ute etter. Men trikset jeg viste for bildesøk i VG Nett (over), går også på vanlig websøk. Og på websøk fungerer trikset like godt på Google som Yahoo og Live.com. På alle disse stedene kan du søke etter ting som "gin & tonic site:oter.net" og få søkeresultater bare fra (i dette tilfellet) Oterbloggen.
8. DVD oppskalering
   Jeg rangerer av en eller annen besynderlig grunn høyt på Google på dette spørsmålet. Besynderlig fordi jeg i grunnen ikke vet mye om temaet. Annet enn at min personlige og anektodiske erfaring er at DVD-oppskalering fungerer bra på DVD-er med god bildekvalitet, mens dårlige DVD-er bare blir verre av det. Det har jeg skrevet om her, hvor jeg anbefaler Blu-Ray-spiller om du virkelig er opptatt av ekte toppkvalitet. Om du derimot er ute etter å lære noe om DVD-oppskalering, har Wikipedia noe om det.
9. Beste Blu-Ray filmer (og tilsvarende)
   Det skal jeg ikke ha uttalt meg om. Men til høyre her finner dere en link til en liste jeg prøver å vedlikeholde når jeg har tid, hvor jeg rangerer de Blu-Ray-filmene jeg eier etter bildekvalitet (som selvsagt ikke har noe å gjøre med hvor god filmen er som film betraktet).
10. HDR Software
    Jeg har skrevet om at jeg har puslet med HDR, men ikke så mye om softwaren. Jeg har brukt qtpfsgui til tonemappingen og Photomatix til det å lage selve HDR-utgangspunktet. Denne posten har lenke til begge programmene, og til den bruken jeg skriver her er begge programmene gratis og uten vannmerker.
11. Program til å søke etter trådløse nett (og lignende)
    Det jeg har skrevet om er SSH-tunellering av HTTP-trafikk når du surfer på usikrede, trådløse nett; ikke dette dere spør om. Download.com, derimot, har mye sånt.

Jeg utvider denne lista om det skulle dukke opp noen nykommere blant vage søk som ender her :-)

PS: Hva Cuil angår, er jeg ikke så forundret over at relevansen ikke er på Google-nivå; om de i det hele tatt blir like gode eller bedre, vil ta mange år (ifølge en Harvard-professor er selv ikke like god godt nok: Et produkt som skal ta over for et annet, må være ni ganger så godt som det foregående for å greie det). Derimot er jeg forundret over medietrøkket de fikk, så mye trøkk at tjenesten kræsjet. At Cuil gikk ned, til tross for sine noen-og-tusen servere, tar jeg likevel som et godt tegn: Det må være et stort ønske om eller nysgjerrighet på et alternativ til Google der ute, i og med at noe så kjedelig som "nok et søk" møtte vegget sin første formiddag.

Filmtrailer-"lekkasjer": Tror vi selv det vi skriver?

Har du lagt merke til hvor ofte bloggere skriver at "trailer til film X har lekket på nettet"? Det jeg spør meg om når jeg leser sånt, er hvor dumme vi bloggere kan tillate oss å være.

Jeg har to eksempler fra de to siste dagene alene.

I helga ble Comic-Con arrangert i San Diego. Av en eller annen besynderlig grunn har denne opprinnelig litt nerdete tegneseriekonferansen blitt et viktig lanseringssted og/eller temperaturmåler for underholdningsbransjen. Her benytter film- og fjernsynsselskaper anledningen til å vise klipp fra kommende filmer og serier. Noen ganger kan mottagelsen på konferansen være en indikator på om endringer må gjøres i filmen. Og noen ganger viser filmselskapene rene konsepttrailere for å se om materialet har livets rett i det hele tatt (litt som jeg skrev om her, men ikke helt).

Alt dette er markedsføring: Kommersielle selskaper kommer med sine kommersielle produkter for å markedsføre dem og/eller få en uoffisiell markedsundersøkelse. Det er ingen hemmeligheter her: Hovedideen er å få spredt budskapet om at en film kommer, og man viser ingenting her uten at man ønsker å få det hele omtalt og spredt.

Men likevel plumper blogger etter blogger uti det med begge beina, og skriver tøv som at Wolverine-traileren er lekket på nett (Slashfilm) og i helga at Tron 2-traileren er bootlegget og tilgjengelig (Gizmodo).

Ja, disse videoene er tatt opp med håndholdt videokamera -- trolig mobiltelefoner -- i salen på Comic-Con. Og de er ikke offisielle releaser fra filmselskapene. Men lekket? Vi må bare regne at slike opptak og publisering ikke bare er noe filmselskapene regner med, men håper på.

Det er i mitt hode for øvrig forskjell på blogger X -- en Wolverine-blodfan som blogger om favorittfiguren sin -- og erfarne, profesjonelle nettsteder som Gizmodo og Slashfilm. At de to sistnevnte kaller slike ting for lekkasjer og gjør en (for nerder) ørliten sensasjon ut av det, bidrar bare til hypen på en eskalerende måte. Jeg har ikke noe i mot at man forteller om at disse trailere finnes, men ved å rapportere det som sensasjonelle lekkasjer har man ikke gjort annet enn å gjøre seg selv til en del av markedsføringsapparatet til filmen. Med andre ord: Man har gjort akkurat det filmselskapene håpte på.

Man kan selvsagt argumentere at også denne bloggposten er en del av hypen. For å virkelig bevise at jeg slett ikke lever som jeg lærer, skal jeg helt på tampen hype noe selv: Jeg var på kino og så The Dark Knight i går. I motsetning til svært mange synes jeg den forrige Batman-filmen var direkte kjedelig (god Batman, elendig skurk), men denne... Vel, hva kan jeg si? Denne overgikk enhver forventning jeg hadde. Mektig, dyster, dyp, stappfull av action og ikke minst: interessante skurker. Med andre ord, denne filmen er alt det den forrige ikke var. Dette er rett og slett tidenes superhelt-film, og kanskje den beste actionfilmen jeg har sett siden Terminator 2. Den er kanskje til og med bedre. Og dette kommer fra en Terminator 2-blodfan! Kort sagt: En gigantisk filmopplevelse på alle måter.

Min kunstinvestering (som slett ikke er i nærheten av det du skulle tro)

Jeg har aldri vært opptatt av å investere i kunst. Ikke fordi jeg ikke forstår kunst (eller kanskje nettopp derfor), men fordi jeg synes det meste som lages er likegyldig. Men for mange år siden bestemte jeg meg for at om jeg kom over det rette tilbudet, så skulle jeg kjøpe en originaltegning av en eller annen Supermann-side. Ikke hvilken som helst side, men det måtte være en helside produsert på 1970-tallet. Og den siden kunne bare ha en eneste tegner: Curt Swan. Curt er etter mitt syn den definitive Supermann-tegneren. Supermann var ikke Supermann før Curt, og har slett ikke vært det etterpå. (Og spør meg ikke om den katastrofale Bryan Singer-filmatiseringen av Supermann fra et par år siden!)

Denne siden er fra Action Comics #496 fra 1979, historien "Death out of a bottle". Den er tegnet av Curt Swan og tusjet av Frank Chiaramonte. Murphy Anderson regnes som den ultimate Swan-tusjeren, men jeg valgte en side tusjet av Chiaramonte, fordi Chiaramonte tusjet de første Supermann-seriene jeg noensinne kjøpte. Jeg synes faktisk også Chiaramonte er en bedre tusjer enn Anderson, men jeg vet at de fleste er uenig med meg i akkurat det. ("Lady Fox" er den første Supermann-fortellingen jeg kan huske at jeg leste)

Slike sider går gjerne for $1000 og oppover, men jeg fikk min for en tiendel fordi guttungen som engang har eid denne åpenbart har mistet siden i oppkjørselen og grusen har laget avtrykk i siden. Jeg er ikke opptatt av slike bagateller, derimot. Jeg er bare kjempefornøyd med å eie en ekte Curt Swan. Det som gjenstår nå er å finne en passende ramme, og forhøre meg med innrammingspersonen hvorvidt dette arket er av det slaget som falmer eller ikke. Om det er av den typen som falmer, bør jeg vel ikke henge det på den mest solrike veggen jeg har :-)

PS! Om du mot formodning skulle være en like stor Curt Swan-fan som meg, anbefaler jeg boken Curt Swan: A Life in Comics av Eddy Zeno. Dette er en kombinasjon av biografi og opptrykk av Swan-tegninger. Anbefales!

Støttes!

Jeg vet ikke om Google leser Reddit. Men om du er enig, stem opp denne saken i håp om at Google gjør det. (I motsetning til overskriften her, holder kommentarene uvanlig lav kvalitet...)

Scrabble-klone på Facebook saksøkt av Scrabble-produsenten

Nå i slutten av juli ser jeg på serverloggene her at jeg blogger for skrivebordskuffen. Det er kanskje nettopp dette leketøysprodusenten Hasbro vet er tilfelle for tusenvis av blogger og nettaviser, når de velger å saksøke produsenten av Facebook-applikasjonen Scrabulous akkurat nå. Det var mye mer baluba om dette da de bare truet med å gjøre det i januar (jeg skrev blant annet om det selv, litt under midten i denne posten).

Scrabulous er en Scrabble-klone, som ikke bare ligner: den er kliss lik originalen. Så fra et legmannsperspektiv tror jeg det ikke kan være tvil om at de to guttene som har laget dette, har begått en rip-off. Men er det ulovlig? Ifølge en kommentar på en NYTimes-bloggpost om dette, er spillregler og spillmekanikk ikke åndsverk men de er patenterbare (Scrabble er ikke patentert). Det man faller ned på da er et brutt på varemerkebeskyttelsen.

Men tar man seg tid til å laste ned og lese den fulle versjonen av Hasbros klage til retten, ser man at både utformingen av brettet og Scrabble-reglene ble copyrightbeskyttet i 1948 og fornyet i 1976. (Å lese dette dokumentetet er mindre kjedelig enn man skulle tro; last ned og les: det er lærerikt)

Noen hevder imidlertid at selve reglene ikke kan beskyttes, bare teksten som beskriver reglene. Så utfallet av saken er sikkert ikke krystallklar. Det er også dette med hvilken lov som er brutt, om noen: Jeg går ut fra at det kompliseres av at guttene som produserer dette er basert i India. Det kan være at amerikansk lovgivning verken gjelder i India eller er lik indisk lovgivning på dette området. Men uansett: En rip-off, eller knock-off som Hasbros klage omtaler det som, er det jo uansett om en lov er brutt eller ikke.

I januar mente jeg at Hasbro likevel burde være mindre aggressive, og heller tilby seg å kjøpe Scrabolous. Det har visstnok vært samtaler som endte med at Hasbro ville lage sin egen versjon. Men Scrabulous fortsatte å vokse, og har nå 2,3 millioner brukere. Hasbro og Electronic Arts egen versjon har under ti tusen. Så om ikke annet enn fra Hasbros forretningsmessige perspektiv, er det trolig ingen andre gode alternativer enn å gå til sak.

PS: Norske medier har ikke skrevet noe om dette ennå, men jeg fFant en sak på svensk også: IDG.se/Computer Sweden. Det mest interessante med disse er i grunnen ikke det de skriver om saken, men at Scrabble i Sverige heter Alfapet :-)

Guds navn dekodet?

Siden jeg skriver så mye om nye medier, bør jeg kanskje også finne rom for gamle medier. Bibelen, i dette tilfellet, eller rettere sagt: Jødenes Torah, Mosebøkene. En rabbi har brukt ti år av sitt liv på å dekode hva Guds navn (YHWH, eller Jehova som vi i den kristne delen av verden sier) egentlig betyr. Han tror navnet betyr "han-og-hun" og indikerer noe tve- eller intetkjønnet ved Gud.

Høres dette tungt ut? Det er det slett ikke. Artikkelen er vel verdt noen minutter. Revurdering av gudsbildet har fremdeles relevans i en moderne verden. Fra artikkelen:

The notion that God is what Sameth calls a "hermaphroditic deity" could energize the growing movement in many religious traditions to present God in gender-neutral terms, particularly in Scripture.

Rabbiens metode synes å ha anstrøk av mer moderne jødisk mystisisme og kabbalisme, og jeg har vel personlig vanskelig for å tro at redaktørene av det gamle testamentet var så sinnrike og bevisst kryptologisk anlagte av seg, at slike koder er lagt inn. Men det er jo uansett interessant å lese.

Jeg benytter denne anledningen til å anbefale Thomas Cahills bokserie "The hinges of history", hvorav den første boken med den svært lite interessevekkende tittelen "The Gifts of the Jews: How a Tribe of Desert Nomads Changed the Way Everyone Thinks and Feels" skjuler en svært interessant og uvanlig lettlest fremstilling av fremvoksten av jødisk religion og påvirkningen denne har hatt på vestlig tankegang. En god basisinnføring i det du trenger å vite, skulle det vise seg at rabbien får rett og vårt syn på hva Gud er (og navnet hans-hennes) må revurderes i løpet av 2008 :-)

Resten av bøkene i serien omhandler Jesus, greske filosofer, irske munker og middelalderen. Svært gode bøker alle sammen, men Jesus-boken ("Desire of the everlasting hills") er kanskje den beste.