Oppdatert lørdag 19. juli kl. 20:30 (et PS til slutt).
Bård Tufte Johansens visesanger-figur Ansgar Børrestad, mannen som "synger det e ser", er en av de bedre figurene i Ut i vår Hage 2. Han synger nettopp helt ufiltrert og umodifisert om det han ser. Derfor blir det naturlig nok mange sanger om gitaren hans. Det blir muligens ikke kunst av det, men det blir i alle fall musikk.
Når det gjelder HDR-eksperimentene mine, har jeg fått litt den omvendte opplevelsen: Jeg har fotografert det jeg har sett, og siden vi har hatt et sykt barn de siste dagene, har jeg ikke kunnet gå lenger enn "Ut i vår hage" her også for å ta bildene til HDR-forsøkene mine. Men i motsetning til Ansgar Børrestads sanger, blir sluttresultatet her såvisst ikke "det e ser". Det er mulig jeg er konservativ, men akkurat det gjør at jeg ikke helt greier å bestemme meg for om jeg liker resultatene eller ikke.
Det er helt på det rene at noen ting blir seende langt mer imponerende ut enn de gjorde i virkeligheten, men på den annen side: Jeg er ikke sikker på at det blir bedre bilder av det, i alle fall ikke når det er så tydelig kunstig. Det er mulig at jeg synes dette bare fordi jeg vet hvordan originalen så ut. Derfor bestemte jeg meg for å gå litt systematisk til verks, og lage fire versjoner av ett og samme bilde -- for å se om jeg greide å avgjøre hva jeg mente. Jeg kan vel allerede før vi begynner avsløre at konklusjonen er uklar :-)
Under har jeg satt sammen fire bilder. Motivet er skyene over grantoppene nedenfor der jeg bor (det har vært mye skyer i det siste). Jeg har med vilje tatt et motlysbilde, for riktig å få et bilde hvor konstrastomfanget måtte bli stort. Jeg tok sju eksponeringer, et riktig eksponert og tre undereksponer hhvt 1, 2 og 3 blendersteg og tre overeksponert tilsvarende.
Første fjerdedel av sammensetningen viser hvordan "normaleksponeringen" blir når Adobe RAW autokonverterer det. Andre fjerdedel viser den samme eksponeringen manuelt tweaket av meg (dette er det beste jeg fikk det til å bli uten å gå videre med levels og andre ting i Elements). Tredje fjerdedel viser et tonemappet HDR-bilde. HDR-bildet er generert ut fra en enkelt RAW-fil, nemlig "normaleksponeringen"; jeg brukte qtpfsgui til hele prosessen, og tonemap-algoritmen er Mantiuk, ingen endringer på defaultinstillingene. Siste fjerdedel er også et tonemappet HDR-bilde, men her har jeg brukt alle de syv ulikt eksponerte RAW-bildene. Vinden har blåst i tretoppene, så jeg brukte Photomatix Pro til å generere selve HDR-bilde, da Photomatix i mine øyne har mer sofistikerte algoritmer for å fjerne små avvik mellom eksponeringene enn de qtfpsgui har (sistnevnte bruker deler av Hugin, som jeg skrev om tidligere i sommer, til slikt).
Hvilken versjon er best?
I dette tilfellet er originalen, om vi regner den autokonverterte normaleksponeringen som original, ikke den beste. Grantrærne er grodd igjen til en siluett, men det er forholdsvis mye detaljer i skyer og himmel. Den neste er noe bedre, men den mangler litt på kontrasten (det kunne blitt hentet inn i Photoshop). Det er likevel denne versjonen som ligner mest på det jeg så, og grantrærne har mer eller mindre riktig farge her.
Så kommer vi til en tonemappet utgave av en HDR skapt av en enkelt eksponering. Her har grantrærne mistet korrekt farge. Derimot dukker det opp detaljer i mørke og lyse partier av skyene, som ikke var der fra før. Disse detaljene kunne jeg se med det blotte øyet. Det aller siste bildet er tonemappingen av HDR-en som var generert av de sju forskjellige eksponeringene. Her har vi hele tonespekteret. Dette er så til de grader ikke det jeg så (jeg greide ikke å se slike detaljer i de lyse delene av skyene).
Hadde målet mitt hadde vært å bruke denne teknikken til å finne et bilde som representerte Ansgar Børrestads mål om "det e ser", tror jeg alternativ 3 er det jeg ville valgt. Men under kan dere se det fjerde alternativet i sin helhet, sammen med de sju eksponeringene som ligger til grunn for bildet.
Jeg må innrømme at etterhvert som jeg har sett på dette bildet, så liker jeg det mer og mer. Det er overhodet ikke slik ettermiddagshimmelen ser ut hjemme hos meg, men på den annen side er jo dette langt mer dramatisk enn virkeligheten. Virkelighet er det mer enn nok av i hverdagen, så når alt kommer til stykke er det kanskje ikke så dumt å avvike fra Børrestads filosofi nå og da?
(Men å avvike fra den "realitetsbeskrivende tradisjonen" kan ha negative konsekvenser, ifølge Børrestad. For hva ville ha skjedd om man beskriver det man har opplevd? Det kan du se i ekstramaterialet fra Ut i vår hage 2: Spol 15 minutter og 50 sekunder ut i episoden)
Et lite tillegg, lørdag 19. juli:
Det er vel bare å innrømme at jeg er en nerd, for jeg har i dag brukt en liten time av mitt litt på å lage to JavaScript-animasjoner av veien fra normalbilde til et juks-og-fanteri-HDR.
Hold musa over bildet du er interessert i, og bildene vil animere fra original via et mellomsteg som sammenligner de to versjonene til man ender på sluttresultatet.
Hvorfor jeg bruker tid på å lage sånt, kan jeg ikke helt si at jeg vet. Men litt morsomt er det nå lell...
Begge bildene er laget på samme måte: Tre eksponeringer (-1 2/3, 0 og +1 2/3), qtfpsgui, Mantiuk, nedjustering av pre-gamma, oppjustering av saturering, og noe flikking på kontrastfaktoren. Noe etterarbeid i Photoshop for begge (levels hovedsaklig), og i det siste tilfellet også en beskjæring og forvrengning av perspektiv.
Fortsatt god helg!
Comments