Min kunstinvestering (som slett ikke er i nærheten av det du skulle tro)

Jeg har aldri vært opptatt av å investere i kunst. Ikke fordi jeg ikke forstår kunst (eller kanskje nettopp derfor), men fordi jeg synes det meste som lages er likegyldig. Men for mange år siden bestemte jeg meg for at om jeg kom over det rette tilbudet, så skulle jeg kjøpe en originaltegning av en eller annen Supermann-side. Ikke hvilken som helst side, men det måtte være en helside produsert på 1970-tallet. Og den siden kunne bare ha en eneste tegner: Curt Swan. Curt er etter mitt syn den definitive Supermann-tegneren. Supermann var ikke Supermann før Curt, og har slett ikke vært det etterpå. (Og spør meg ikke om den katastrofale Bryan Singer-filmatiseringen av Supermann fra et par år siden!)

Denne siden er fra Action Comics #496 fra 1979, historien "Death out of a bottle". Den er tegnet av Curt Swan og tusjet av Frank Chiaramonte. Murphy Anderson regnes som den ultimate Swan-tusjeren, men jeg valgte en side tusjet av Chiaramonte, fordi Chiaramonte tusjet de første Supermann-seriene jeg noensinne kjøpte. Jeg synes faktisk også Chiaramonte er en bedre tusjer enn Anderson, men jeg vet at de fleste er uenig med meg i akkurat det. ("Lady Fox" er den første Supermann-fortellingen jeg kan huske at jeg leste)

Slike sider går gjerne for $1000 og oppover, men jeg fikk min for en tiendel fordi guttungen som engang har eid denne åpenbart har mistet siden i oppkjørselen og grusen har laget avtrykk i siden. Jeg er ikke opptatt av slike bagateller, derimot. Jeg er bare kjempefornøyd med å eie en ekte Curt Swan. Det som gjenstår nå er å finne en passende ramme, og forhøre meg med innrammingspersonen hvorvidt dette arket er av det slaget som falmer eller ikke. Om det er av den typen som falmer, bør jeg vel ikke henge det på den mest solrike veggen jeg har :-)

PS! Om du mot formodning skulle være en like stor Curt Swan-fan som meg, anbefaler jeg boken Curt Swan: A Life in Comics av Eddy Zeno. Dette er en kombinasjon av biografi og opptrykk av Swan-tegninger. Anbefales!

Comments

[Grenseløs]

Jeg har aldri likt Curt Svan. Jeg har vel aldri mislikt han heller. Han fremkaller rett og slett ikke noen begeistring, eller sterke følelser i meg overhodet. Hos meg assisieres han med den perioden supermann stivnet fullstendig. De siste ti årene før John Byrne restartet historien er gjennomgående kjedelig. Jeg har nettopp lest på ny ALT fra 1938 og det er en stor opplevelse, spesielt siden supergirl og Legion og Super Heroes ble introdusert. Mine favoritter? Dan Jurgens, antar jeg. Han har klart dratt inspriasjon fra Svan, som nærmest er uunnngåelig, men er mye, mye bedre, mye mer dynamisk og han unngår å kjede folk i hjel. De moderne tegnerne, bortsett fra den nærmest forferdelige manga-perioden er generelt sett mye, mye bedre. Han som tegner action nå, Gary Frank er bare helt utrolig. Jeg likte ikke så godt hans tidlige arbeider, men han har nå bedret seg markant.

[Jo Christian Oterhals]

Akkurat da John Byrne overtok, dvs da de historiene begynte å bli publisert i Norge, tenkte jeg akkurat som deg: At Curt Swan stod for alt som var vondt og vanskelig med Supermann.

Men han var jo bare illustratøren; innholdet kan han vel ikke klandres for. Og ironisk nok er jo Curt Swan illustratøren på tidenes beste Supermann-historie: Whatever happened to the man of tommorow.

Tjue år etter John Byrnes Supermann-reboot (som jeg syntes farlig fort falt tilbake til gamle synder) synes jeg at Curt Swan brakte mye menneskelighet inn i Supermann-skikkelsen. Den primære forskjellen på Batman og Superman er ikke deres superhet, men at Bruce Wayne er Batmans hemmelige identitet (Batman er den han er, Bruce Wayne er bare en rolle); men Supermann er derimot Clark Kents hemmelige identitet. Det gjenspeiler Curt Swans tegnestil, synes jeg.

Et spørsmål: Hvor har du fått tak i alt av Supermann-serier? Har du kjøpt en CD-ROM eller noe? Og hvis ja: Hvor har du kjøpt den?

[Grenseløs]

Jeg lastet det ned fra nettet. Ellers hadde jeg jo slevsagt ikke hatt råd til det. Jeg har dog det aller meste etter byrnes reboot i papirform, på engelsk slevsagt.

Jeg har også en samling av shuster og siegels orginale avisstriper i papirform, som faktisk er ganske så utrolig bra, før alt det der med gul sol og tyngdekraft ble introdusert. Da var det det at kryptonianerne var en gammel, utviklet art som ga supermann og alle andre kryptonianere, også mens de befant seg på hjemplaneten deres krefter.

Norske tegneserieutgivelser og norsk «tegneseriepolitikk» har alltid vært, er og vil alltid være en vits.

Svan mente forøvrig at Supermann (Kal El fra Krypton) var det ekte mennesket og at clark var og burde være den falske, noe jeg er enig med.

[Jo Christian Oterhals]

Det er mulig at Curt Swan mente at det var sånn. Jeg har nå uansett lest bladene omvendt: At Supermann primært er definert av sin oppvekst hos Kent-familien, og at det utelukkende er kreftene som er Kryptonske. Det er i alle fall den eneste forklaringen jeg kan finne til at Supermann ikke har valgt å bli Eneveldig Tyrann på jorden.

Siden vi nå først begir oss langt inn på nerde-territorium her, så er det i grunnen overraskende sjelden at Supermann-historiene har hintet til det u-menneskelige (og dermed kanskje det fremmede og fryktinngytende) ved Supermanns opphav og krefter. Alan Moore touchet såvidt innom det et par anledinger i Saga of the Swamp Thing-perioden, blant annet i #84 (pre-Crisis altså), der Supermann spør om Firestorm vil at han skal telle antall molekyler i jordens atmosfære. Man hører ellers aldri at Supermann flagger sin guddommelighet på en slik måte, men her gjør han det. Og da får i alle fall jeg en følelse av hvor grusom han kunne ha vært, om han hadde levd ut kreftene sine til fulle. Det at han *ikke* gjør det, er grunnen til at jeg ser på Supermann som Clark Kent først, så Supermann.

Men dette er altså for *svært* spesielt interesserte :-)

[Gjermund]

Hva med Bryan Singer-filmatiseringen av Supermann fra et par år siden?

[Grenseløs]

Den var veldig svansk, etter min mening, verken bra eller dårlig, med andre ord skuffende. Hvem som helst, med alle de pengene tilgjengelige og med en viss filmerfaring kunne ha gjort det bedre, som meg feks. for å gjøre supermann interessant må man gå utenom formelen og det gjorde ikke singer. Dette var spesielt skuffende etter hans kjempegode x-men filmer.

Dog har alle filmene hans en slags mangel på... gnist, som gjør dem mindre god enn de kunne ha blitt, og det inkluderer hans mesterverk The Usual Suspects.

Men selv om det ikke sier stort, da alle andre forsøk har vært elendig så var Returns den beste supermann-filmen som har blitt laget, det beste forsøket så langt.

George Perez som skrev og tegnet Action rundt 1990 sa at han så på supes som den ultimate innvandrer.

Byrne var enig med deg. Han brukte til og med ordet «meningløs» om innvandrerens kryptonesiske historie. And skribenter har hatt ulike syn på det, så det skifter, etter hva de enkelte forfatterne legger vekt på. Geoff Jones og de andre osm skriver nå legger veldig stor vekt på Krypton som utforming av hans personlighet.

Det er i hvert fall for tegneseriefreaker, men jeg har alltid sett på meg som det, så det er greit. Jeg sluttet å samle fysisk i 2004 på grunn av plassproblemer, men som jeg nylig oppdaget: interessen er like stor.

[Hilde]

Ikke for å ødelegge den dyptgående diskusjonen her, men det jeg kjenner jeg er mest opptatt av er: er det du eller selgeren som poserer i bar overkropp (alternativt naken!) med denne siden? Det ser da virkelig ut som dine hender!

Jeg våger derfor følgende påstand: Dette blogginnlegget er slett ikke om Supermann, tegnere eller tusjere, men er et godt regissert forsøk på å få dine kvinnelige lesere til å dåne i sommervarmen!

[Jo Christian Oterhals]

@Hilde: Ha ha! Jeg kan bekrefte at det er min kropp du ser bak tegningen, men det er ingen større baktanker bak dette enn at det var oppunder 30 dager grader den kvelden bildet ble tatt og at det bløte kveldslyset ute var bedre enn blitslyset inne. Om noe skulle slumpe til å dåne, er det bare en uventet bieffekt. Men slik er Supermanns krefter: Mektig og, som vi husker fra filmen Superman III, av og til med ukjente bivirkninger! :-)

[Jo Christian Oterhals]

@Gjermund: Om du mener spørsmålet seriøst, noe jeg ikke helt tror du gjør, så er singerssupermansucks.blogspot.com/ et godt sted å begynne. Det er altså to år siden Superman Returns, og disse karene blogger nesten daglig om det ennå! Denne karen skriver også mye jeg er enig i.