Bildet over er det ingenting spesielt med. Akkurat dét, samt litt reklame for et open source-program, er poenget med hele denne lange bloggposten.
Originalen
Sånn ser de fleste bilder av byginger jeg tar ut. I trange bygater står jeg relativt nær bygninger, med kameraet satt til så stor vidvinkel som mulig. Resultatet kjenner vi alle: Enhver bygning i fotoalbumet ser tilsynelatende ut som om den faller bakover.
Hugin
Skjermbildet viser hvordan jeg setter punkter som tegner opp vertikale og horisontale linjer i bildet som burde være rette. Prosessen er langt fra selvforklarende, men sitter fort i fingrene etter litt øvelse. Om du bruker Hugin på Mac, så vær obs på at justering av ankerpunkter ikke er en drag-and-drop-prosess i det hele tatt, snarere en klikk-og-klikk-og-klikk-igjen-prosess.
Resultatet
Det Hugin spytter ut er et (i dette tilfellet) svært bilde som er fylt med mye tomrom (det er derfor jeg har lagt en grå ramme rundt, så dere får inntrykk av "tomheten"). På dette "lerretet" er originalbildet mitt både tøyd, bøyd og dratt utover; noen rette linjer er blitt krumme og andre er blitt rette. Men resultatet er slik jeg vil ha det: En rettvinklet bygning som står oppreist og trygt.
Noen detaljer
Her er for øvrig noen detaljer av kuplene, de som ikke ble med på det store bildet her. Det er imponerende hva som er lagt ned i design og detaljer på et sted som dette. Selv noen av lagerbygningene i innkjøringen til Randers var (til lagerbygninger å være) spektakulære å se på.
Sammen med familien besøkte jeg i dag noe som heter Randers Regnskov i, jepp, Randers i Danmark. Dette er en kombinasjon av botanisk og zoologisk hage. Passelig suksess for ungene, stor suksess for far: Det er noe spesielt å gå i en sydamerikansk liksom-jungel midt i Danmark, og plutselig være omgitt av levende apekatter. Så å si en drøm som går i oppfyllelse for meg som alltid har hatt en viss affinitet for primater.
På vei ut satt vi oss på en benk for å spise is. Mens vi satt der tok jeg et bilde av bygningen. Hele komplekset er preget av både spesiell og flott arkitektur, så sånn sett er bygningen vel verdt et bilde. "Junglene" på innsiden ligger i store kupler (dere skimter dem såvidt på bildet). Kuplene har et visst "bosetning på Mars"-preg, slik de var tegnet bak på Honni Korn-boksene på 80-tallet, så det hele er temmelig spesielt. Mitt bilde, derimot, er så kjedelig som bare et feriebilde kan bli: De oppsiktsvekkende detaljene, som kuplene, har bare såvidt blitt med, mens inngangen dominerer bildet (men inngangen er betydelig mer spennende å se til enn inngangen til f.eks. Munch-museet hjemme).
Poenget med å ta bildet var uansett ikke å fange kuplenes Kelloggs-estetikk. I prinsippet kunne jeg tatt bilde av hva som helst, bare jeg greide å provosere fram det klassiske "fallende bygning"-perspektivet. Dere vet hvilket perspektiv jeg tenker på. De fleste av oss har titalls for ikke å si hundretalls slike bilder i skoesken: Du er på storbyferie i London eller Roma eller Oslo for den saks skyld og stiller deg opp foran en monumental bygning for å ta et bilde. Men du er liten og du står i en trang gate på bakkeplan, og du må bøye deg bakover og peke kameraet oppover for å få med alt. Resultatet er at bildet ikke viser fasaden fra fronten slik du hadde tenkt, men du får en bygning som tilsynelatende faller bakover inn i himmelen. (I bildet øverst i boksen til høyre, ser dere hvordan fotografiet så ut originalt, som det ble tatt fra is-benken utenfor regnskogsmuseet)
Jeg antar jeg er veldig alene om å synes at fallende perspektiver er en irriterende ting, med mindre man ønsker å oppnå den effekten med vilje. Likevel: Før digitalfotoet var dette ting man primært kunne løse ved å investere i ekstremt dyr optikk; Canon har en Tilt and Shift-linje med objektiver, Nikon har en serie de kaller Perspective Correction (noen nye er akkurat lansert). Men heldigvis for oss har digitaliseringen gitt oss rimeligere løsninger. En av dem er til overmål helt gratis og franko, og gir såvidt jeg kan se helt utmerkede resultater: Så utmerkede at man ikke ser at bildet er tuklet med, og dermed er vi tilbake til innledningen: Resultatet er helt ordinære bilder, og det er hele poenget.
Nylig fant jeg en tutorial på nettet om hvordan man kan bruke open source-programmet Hugin til å rette opp forvrengte perspektiver. Hugin er egentlig et program som er laget for å lime sammen flere foto til ett stort panoramabilde, men tutorialen på nettsidene deres viser også hvordan man kan bruke det til å rette opp Randers Regnskov-bygningen (og andre bygninger og ting).
Nå skal det sies at det slett ikke er umulig at Photoshop har noe greier innebygget for å gjøre dette nå, men siden jeg ikke har verken Photoshop eller Elements selv kan jeg ikke bekrefte det. Prisen for Hugin, gratis, er uansett uslåelig.
Jeg skal likevel innrømme at det du sparer av penger, slår tilbake i form av kompleksitet. Hugins grensesnitt er komplisert på grensen til ubegripelig. Om du følger tutorialen vil du oppdage at man gjerne skal hoppe fra steg 1 direkte over il 6 og så tilbake til 4, uten noensinne å komme inneom 2 og 3, osv. Måten man skal markere opp de skjeve linjene som skal rettes, er hinsides enhver fornuft. Arbeidsflyten er med andre ord trolig bare intuitiv for den som har laget programmet. Imidlertid er prosessen langt enklere enn det faktisk ser ut til når du leser det. Bare ignorer alt du ikke har bruk for å kunne i første omgang, så er det hele rett så overkommelig. Når du først har gjort det et par ganger begynner det å sitte i fingrene såpass godt at prosessen tar relativt kort tid. Så jeg kommer i alle fall til å rette opp skyskrapere, kirker og palasser en masse nå. Med andre ord: Hugin anbefales for alle som har hangups på fallende bygninger!
Merk dere for øvrig at ikke bare rettes bygningen opp, men Hugin kompenserer også noe for mitt objektivs tønnefortengning. Det er med andre ord noen ekstra bonuser her, som jeg ikke forventet da jeg først tok programmet i bruk.
Comments