Jeg er en grunnleggende optimistisk person, så jeg tror i grunnen ikke på det jeg selv skriver nå. Men i morgen skal CERN starte sine planlagte Big Bang-eksperimenter i partikkelaksellleratoren sin. Det har vært mer enn litt baluba rundt dette eksperimentet. Noen hevder at resultatet vil bli at svarte hull kan oppstå og at disse vil sluke jorda (disse noen har gått rettens vei for å få stoppet eksperimentet). Andre hevder på sin side at å tro slikt er sludder.
Med så mye frem og tilbake er det ikke til å unngå at jeg kommer i tanker om Fermi-paradokset. Om du ikke kjenner til det, er essensen omtrent slik: Med tanke på universets størrelse så er det nærmest en umulighet at ikke intelligent liv skulle ha oppstått andre steder enn på jorda. Men hvis det er tilfelle, hvorfor ser vi ikke spor av dette livet noe sted?
Det er flere forklaringsmodeller på dette tilsynelatende paradokset. En av de mindre hyggelige teoriene ble fremsatt av blant annet den berømte astronomen Carl Sagan: Han spekulerte i at den uunngåelige konklusjonen av teknologisk utvikling ville være at en sivilasjon, i løpet av hundre år etter at den utvikler evnen til interstellar kommunikasjon (kort sagt: hvordan utnytte radiobølger), ville utslette seg selv i en eller annen form for selvpåført katastrofe. *)
Mer om Fermi-paradokset og selvutslettelses-sannsynligheten her.
Marconi (eller Tesla, avhengig av hvem du holder med) utviklet teknologi for trådløs telegrafi i 1895, så det er vel på tide vi utsletter oss selv. I morgen er vel en så god dag som noen til å omsette Fermi-paradokset i praksis. Det er like greit å få det overstått først som sist :-)
NOTER
*) Sagans teori hadde en optimistisk oppside også: Om man ikke utslettet seg selv etter disse hundre årene, så ville sivilisasjonene utvikle seg til å bli så sterke at de ville overleve i milliarder av år. Men åpenbart kan ikke disse sivilasjonene se mye på TV i tilfelle, for da går jeg ut fra at vi ville ha fanget opp Dagsrevy-sendingene deres for lengst. Uansett bærer vel Sagans teori preg av å være unnfanget i en periode med Kald Krig og atom-angst.
Det er bare en viktig feil med fermi-hypotesen: Romvesnene har forlengst kommet og har vært her veldig lenge.
Eller deler jeg så visst folks bekymring for det som skal skje i morgen. Det er enda mer uansvarlig vitenskap, som vi har sett veldig mye av de siste hundre (minst) årene.
Menneskeheten tukler med anturen og vi ødelegger livet på jorden i stor skala. Ikke så rart da at slike skikkelige sinnssyke ting foregår.
PS: jeg tror at vi vil overleve morgendagen, men vet også at sjansen er der for at vi ikke gjør det og det gjør meg skikkelig forbannet.
Posted by: Grenseløs | September 10, 2008 at 01:31
Til å begynne med så ble jeg litt irritert over alle sensasjonsoverskriftene fra Vg & Co, men etterhvert har jeg innsett at dette er kjempe-PR for avansert fysikk - og alle PR er god PR
I går brukte jeg over en time på å forklare for ei jente på 16 (som jeg er onkel til) om sorte hull og andre temaer fra fysikk (via MSN).
Dersom LHC ikke hadde fått rykte på seg som "dommedags-maskinen" så tror jeg at de aller fleste ikke ville ha vist at den eksisterte en gang.
Forøvrig så har jo menneskeheten stort sett alltid vært rimelig fast i trua på at nu går verden til helvete. Intill for en 60 års tid siden så var det jo et mer relgiøst aspekt over det hele. Deretter fikk vi atomvåpen og kald krig. Da var det mer et spørsmål om når enn om noen kom til å trykke på atomknappen.
I våre dager så er det forurensning og drivhuseffket som fyller rollen som dommedags-teori.
Imidlertid så er ikke den så stor at folk tror at det kommer til å gå helt til helvete, bare litt, eller i større eller mindre grad, og da kommer jo LHC litt passende inn for å fylle opp de siste prosentene...
Posted by: Gjermund | September 10, 2008 at 21:02