Om Creative Commons' svakhet i møte med norsk lov om opphavsrett

Før jeg begynner må jeg understreke at dette har sitt utspring i en humoristisk sak, og at det som kommer ikke må fortolkes som en klage mot noen fra min side.  Dette handler snarere om at et spesielt aspekt ved Creative Commons er på en ørliten kollisjonskurs med norsk lov, og at det følgende var utgangspunktet for at jeg ble obs på det:

Forrige fredag sendte jeg en epost til redaktøren for Dagbladet.no, Morten Øverbye.  Jeg har kjent Morten i mange år, helt siden vi begge jobbet med å starte opp forlengst nedlagte CNN Norge.  Grunnen var at jeg skulle erte han med noe jeg hadde lest i en Endelig Fredag-artikkel. 

Morten er en humoristisk kar, og i de årene jeg har kjent ham har han aldri gått av veien for en practical joke.  Derfor går jeg ut fra at det er han som har trukket i trådene i den påfølgende ukens Endelig Fredag.  Der blir jeg referert til som "en av våre [Dagbladet.nos] faste lesere i Akersgata", illustrert ved en fotomontasje hvor mitt hode er satt på kroppen til en oter.  Her er montasjen.

Hvor de har fått oteren fra, vet jeg ikke.  Men hodet mitt har de funnet på ett av mine egne bilder på Flickr.  Jeg er for bruk av bildene, og jeg har derfor satt en Creative Commons-lisen på de fleste av dem. Jeg har likevel valgt en versjon med noen begrensninger, nærmere bestemt Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 2.0 Generic.  I ikke-kommersielle sammenhenger kan hvem som helst bruke bildene mine, forutsatt at de oppgir opphavsmann og ikke lager derivater (fotomontasjer og annet).  Dette betyr slett ikke at bildene mine ikke kan brukes i kommersielle sammenhenger eller at de ikke kan benyttes i derivater.  Det betyr bare at jeg ønsker at folk skal spørre om lov først i slike tilfeller.

Siden Morten og jeg først hadde innledet denne lille morokrigen, sendte jeg derfor en ny email til han.  Der henviste jeg både til lisensen jeg selv hadde satt, samt til Norsk Journalistlags frilanssatser.  Jeg trodde spøken skulle bli oppdaget allerede der, men åpenbart sitter strikken rundt lommeboka hardt nok hos Morten til at forespørselen automatisk ble seriøst og grundig behandlet. 

Og bra er det må jeg si, for de var kvikke nok til å sjekke CC-lisensen min opp mot Lov om opphavsrett av åndsverk.  Og gjennom deres henvisning til den lovens paragraf 4 og 5 lærte jeg noe nytt om Creative Commons-lisensen jeg bruker:

§ 4. Opphavsmannen kan ikke sette seg imot at andre benytter hans åndsverk
på en slik måte at nye og selvstendige verk oppstår. Opphavsretten til det
nye og selvstendige verk er ikke avhengig av opphavsretten til det verk som
er benyttet.

§ 5. Den som ved å sammenstille flere åndsverk eller deler av åndsverk
skaper et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk samleverk, har
opphavsrett til samleverket, men denne rett gjør ingen innskrenkning i
opphavsretten til de enkelte verk som samleverket består av.

Fjernet noen setninger -- se fotnote ***).  Men for meg som samtidig prøver å være mer av en idealist på fritiden, er det unektelig interessant at vi har en åndsverkslov som faktisk innskrenker rettighetene man prøver å gi seg selv ved å bruke Creative Commons.  Dette er ingen stor sak for noen vil jeg tro, men det kan jo være grunn for CC-tilhengere å merke seg at i alle fall en av aspektene ved CC trolig ikke er anvendbar her til lands.

Men om vi ser bort fra at loven faktisk gir adgang til å ignorere lisensen: Bør en som benytter seg av noe til å fremstille noe nytt være moralsk forpliktet til å respektere opphavsmannens intensjon? *)  I det minste informere opphavsmannen om at man velger å se bort fra den?  Og bør man respektere opphavsmannens eventuelle ønske om kreditering? Selv synes jeg det, i alle fall når intensjonen er tydelige. 

Jeg har blitt kontaktet om bildebruk av en kristen nettavis i tyrkia, en klubbavis av ett eller annet slag i Montana, og andre underlige nettsteder.  De som spør får alltid lov av meg, og det gratis og franko.  Men her i Norge gir altså loven adgang til å benytte hva som helst i montasjer/derivater uten å spørre, uansett hva din intensjon ellers måtte være -- forutsatt at resultatet er et nytt åndsverk. **) 

Akkurat dét bør også andre norske No Derivates Creative Commons-tilhengere være obs på.  Bruken av den klausulen er nå mer eller mindre symbolsk i forhold til loven.

NOTER

*) Som et eksempel på god oppførsel i nesten overdreven retning andre veien, finner vi denne historien: Marvel Studios brukte uvanlig mye tid og energi på helt unødvendig å klarere bruk av et bilde for filmen Iron Man, til tross for at opphavsmannen hadde lisensiert bildet med den åpneste Creative Commons som finnes (bruk bildet til hva du vil uten å spørre så lenge du gir meg kredit).  Unødvendig men svært realt av Marvel må jeg si.

**) Jeg vil forresten tro grensen for hva som konstituerer et nytt åndsverk er flytende.  Jeg merker meg at det i musikkbransjen har pågått diskusjoner om sampling av ikke-innovative musikalske konvensjoner vs det omvendte, i forhold til de nevnte paragrafene.

***) Da jeg skrev denne posten, resonnerte jeg at paragrafene kanskje hadde noe med sitatretten å gjøre.  Men det har de ikke: Den er regulert i egen paragraf (paragraf 22).  Men akkurat det forenkler i grunnen ikke dette sakskomplekset for meg, snarere tvert om.

Comments

[Dag Otter Johansen]

Dette er interessant. Vi er i ferd med å samle inn bidrag til lokale kortfilmer produsert av unge mennesker i Asker og Bærum. En av videoene vi klør oss litt i hodet over, er en animasjon laget av en 15-åring til Nirvana - Smells like teen spirit.

Filmen oppleves som genuint egenprodusert av bidragsyteren, men musikken er altså Nirvanas. Ville du derfor mene at det er ok å sende denne på TVBudstikka utfra §4 i åndsverkloven?

[Bharfot]

Jeg ble litt sjokkert over dette, merkelig nok. Det betyr vel bare at sitatretten gjelder for bilder også, men for meg var det ikke innlysende. Spesielt at det er så liten mulighet til å begrense montasjer. Og hvor mye må man endre på et bilde for at det skal være regnet som et «nytt verk» og man dermed ikke trenger å betale? Og er musikk unntatt fra regelen? Det antar jeg nesten, ellers kunne man vel legge andres musikk direkte på enhver video og legge den på nettet uten vederlag, og slik er det jo slett ikke.

[Jo Christian Oterhals]

@Dag Otter Johansen: Du bør nesten forhøre deg med en jurist som er ekspert på denne loven. Men jeg vil tro du *ikke* kan forsvare bruken av Nirvanas musikk med henvisning til åndsverksloven, fordi musikken (antar jeg) benyttes uforandret. Trolig er du pliktig til å lisensiere musikken på ett eller vis. Det samme gjelder om du hadde spilt inn låten på nytt: Du bruker fortsatt komponisten og tekstforfatterens åndsverk da, tror jeg. Om du derimot hadde samplet en takt eller to av en Nirvana-låt, lagt på noen nye trommerytmer og rappet en flunkende ny tekst på toppen er du kanskje mer på den sikre siden.

[Jo Christian Oterhals]

@Bharfot: Jeg må nok en gang understreke at for meg er det greit det som har skjedd. Men rent prinsipielt lurer jeg likevel på det samme som deg: Hvor mye må det endres/hvor liten må utnyttelsen være, for at dette ikke kan regnes som nytt åndsverk? Det ville forundret meg om jeg kunne tatt et hvilket som helst portrettbilde på nettet, tegnet på bart og hevdet at det er et nytt åndsverk.

Når det gjelder musikk og video: Jeg er som sagt over ikke jurist og som det kom fram så langt fra en ekspert på dette som du kan komme. Men jeg vil vel tro at musikk ikke er unntatt. Jeg vil anta det ikke er nok å sammenstille musikk og bilde for at det skal bli et nytt åndsverk; derimot må du antageligvis endre musikken i betydelig grad.

Om du søker på begrepet "ikke-innovative musikalske konvensjoner" så vil du finne et par leserinnlegg på mic.no fra 2002, som diskuterer hvor grensene går for musikk. Ingen konklusjon er gitt, såvidt jeg greier å se.

Det jeg mente å si om sitatretten, gjaldt ikke først og fremst bilder. Det var snarere at disse paragrafene kanskje var der for bl.a. å beskytte den sitatretten som er etablert innenfor nyhetsformidling.

[Dag Otter Johansen]

Jeg har hatt en runde med Pernille Børset i dag, og dette er todelt. For det første er det problematikken rundt Tono/Gramo. Her har vi en avtale gjennom Lokal-tv-forbundet, slik at vi har anledning til å spille musikken som sådan.

Deretter blir det en tolkning: Er dette en krenkelse av det opprinnelige verket? I dette tilfellet er det nei, og konklusjonen er at vi kan sende dette klippet.

[Jo Christian Oterhals]

@Dag Otter Johansen: Bra det ordnet seg i ditt tilfelle. Det viser vel uansett at dette ikke er det enkleste området å begi seg inn på :-)

[Jo Christian Oterhals]

@Dag Otter Johansen: Bra det ordnet seg i ditt tilfelle. Det viser vel uansett at dette ikke er det enkleste området å begi seg inn på :-)

[Martin Bekkelund]

Jeg sendte like gjerne denne saken til en advokat jeg kjenner, som har mye erfaring innen området. Her er hans svar:

- sitat start -

Min umiddelbare reaksjon er at han bommer.

Forutsetningen etter åvl. § 4, annet ledd, er at det har oppstått et nytt verk, og ikke bare en bearbeidelse. Så langt jeg kan vurdere må montasjen være ganske langt unna verkshøyde. Deremed er fotografens enerett etter åvl. krenket, uansett om bildet anses som fotografisk verk (verkshøyde) eller fotografisk bilde (ikke verkshøyde).

Dessuten er ikke denne unntaksmuligheten spesiell for norsk rett. Og problemstillingen ville jo være generelle for enhver lisens. Jeg kan dermed ikke forstå at dette er noe CC-problem, eller noe problem overhodet.

- sitat slutt -

Greit å vite.

[Jo Christian Oterhals]

Takk for den, Martin.

[Astrid]

Lovverket det blir referert til, gjør at billedkunstnere f.eks kan benytte seg av andres verk/ bilde, om de gjør dette i en annen sammenheng og lager et nytt kunstverk av det.
Vi ville hatt svært lite av kunst at typen warhole og andre som bruker direkte referanser hvis ikke.
Hvor grensen går kan være vanskelig å se av og til, derfor havner slike saker også i rettsapperatet av og til. Vanlig rettspraksis har vært at om en bruker det i kunstnerisk sammenheng og ikke typisk komersiell sammenheng(reklame, i artikler mv)har en fått lov.
Tror Dagbladet bommer litt på lovtolkningen av hva som kan ansees som et selvstendig verk og "i en annen sammenheng"? Men deres illustrasjoner kan kankje ansees som kunstverk?
Uanett tror jeg det handler lite om hva slags lisens du har gitt ditt bilde, samme problemstilling ville fort dukket opp også med vanlig opphavsrett" ifht norsk lov.
Men for all del, kanskje en slik lovfortolkning kan føre til mer kunst i pressen?