Etter 24 timer med Windows 7 har jeg funnet noen finesser som gjør brukeropplevelsen tipp topp i forhold til tidligere versjoner av Windows. På noen punkter t.o.m. smartere enn Mac OS X.
Nå er det mulig at disse funksjonene finnes i Windows Vista også. Den versjonen av Vista jeg har heter Vista Home Basic, og ettersom jeg har forstått er den en litt “skamfert” versjon i forhold til dyrere versjoner av Vista. Så om disse funksjonene finnes i andre Vista-versjoner kan dere le av meg og skrive hånende kommentarer i kommentarfeltet under her. Hvis ikke: Her kommer mine favoritter.
Windows-tasten + piltastene
Ta f.eks. Windows-tasten. Du vet, den tasten du aldri bruker mellom CTRL og ALT-tastene. Du har muligens prøvd tastekombinasjonen Vindu+M før. Den funksjonen minimerer alle vindu til oppgavelinjen og gir deg Skrivebordet direkte. I Windows 7 oppdaget jeg ved en tilfeldighet at du også har fått Vindu+PILTASTENE.
Disse kombinasjonene med pil opp, høyre, ned og venstre får vinduet du jobber i til å hhv maksimeres, gjøres mindre og justert mot høyrekanten av skjermen, litt større og sentrert eller mindre og justert mot venstre. En svært fiffig funksjon når du ofte bytter mellom programmer, og kanskje er avhengig av å kjapt se innholdet fra et av programmene som ligger bak det du jobber i for øyeblikket.
| Vindu+Pil Opp | Vindu+Pil Ned |
| Vindu+Pil Venstre | Vindu+Pil Høyre |
Fiffig er et pussig ord, men jeg synes det er veldig dekkende for følelsen jeg har for denne funksjonen. Den er liten og uendelig mer nyttig enn du vil tro før du har prøvd den.
Windows-tasten + TAB
En annen nyttig Windows-tast-kombinasjon, er Vindu+TAB. ALT+TAB er den gamle klassikeren som lar deg bla gjennom vindu. Vindu+TAB ligner litt på Mac OS X sin Exposé på den måten at alle vinduer krymper og samler seg i pen orden, og du ser “live” miniatyrversjoner av vinduene.
Du kan klikke på det du vil åpne, eller fortsette å holde Vindu-tasten nede mens du gjentar klikkene på TAB. Da blar du gjennom listen, slik du kjenner fra ALT+TAB. En bra funksjon og et fremskritt (synes jeg) i forhold til Exposé, som strengt tatt kan være forvirrende.
Merk deg at Skrivebordet faktisk er ett av vinduene du kan velge.
Oppdatering: Etter at jeg skrev denne posten, oppdaget jeg en bloggpost på MSDN med flere titalls Windows 7-tips i tillegg til disse. Inkludert her er noen svært nyttige for å svitsje mellom skjerm og prosjektor, samt mine favoritter Vindu+H (fjern alle andre vinduer enn det du jobber i nå) og å holde CTRL nede mens du klikker på et programikon i oppgavelinjen (hurtig blaing mellom et programs vinduer).
Ny oppgavelinje og Start-meny, mer ryddighet
Oppgavelinjen er flunkende ny. Og større. Tidligere har du vært vant til å se programmer du kjører som brede knapper på oppgavelinjen, med et lite programikon og tekst (vindustittelen). Nå er teksten borte, og knappene er blitt helt kvadratiske. Til gjengjeld er ikonet større. Dette gir plass til flere programmer på oppgavelinjen samtidig.
På sett og vis er oppgavelinjen nå mer lik Mac OS X’ Dock. Men førsteinntrykket mitt er at denne er bedre løst. Det beste med den nye oppgavelinjen er igjen de små endringene.
Det ene er en funksjon jeg har savnet siden Windows 95: Muligheten til å flytte knappen for et kjørende program til et annet sted på oppgavelinjen. Jeg antar dette er ekstremt nerdete av meg, men jeg pleier å starte programmer i en viss rekkefølge for å få knappene på bestemte steder i oppgavelinjen. Men nå kan du flytte ikonene frem og tilbake på oppgavelinjen etterpå og få den rekkefølgen du vil.
Dette er vel funksjonen som gjør meg og tre andre i verden glad. Langt nyttigere for flere vil jeg tro funksjonen for å velge mellom enkeltvinduer i et program er. Ja, for nå er det ikke lenger slik at hvert enkeltvindu får en egen knapp på oppgavelinjen (i Vista samles vinduene under en knapp når det blir for mange vinduer på oppgavelinjen). Hver knapp representerer nå programmet, og du må klikke knappen for å velge blant enkeltvinduene. Imidlertid er det slik at det du får opp er grafiske, live-representasjoner av vinduene med innhold. Det gjør det enkelt å velge blant vinduene.
Desto bedre: Lar du musepekeren hvile over ett av minivinduene, blir alle andre vinduer på skjermen usynlige, og bare vinduet du peker på er synlig. I full størrelse. Igjen: Veldig fiffig.
Start-menyen (om det fremdeles er det den heter) er også forbedret litt. Den er ikke betydelig annerledes enn den i Vista, men den har en forbedring jeg liker. Om du holder musepeker over ett av programmene på startmenyen, åpner den en liten ekstrameny som viser dokumenter du nylig har hatt åpent i det programmet. Tilsvarende: Holder du muspekeren over Internet Explorer-ikonet, kommer en meny med siste besøkte nettsider.
Det der er også en praktisk forbedring. I det store og hele er det så langt jeg kan se mange slike små men praktiske forbedringer i Windows 7.
Windows Live Writer
Det siste er strengt tatt ikke en del av Windows 7, men er en del av Windows Live Essentials. Dette er en gratis tilleggspakke du laster ned fra nettet som inneholder Mailprogram, Messenger, Movie Maker og annet som har vært en del av Windows tidligere.
Jeg bruker ikke spesielt mange av disse programmene, men Windows Live Writer er fin. Dette er rett og slett et program for å skrive bloggposter. Nå finnes det drøssevis av slike fra før av, men jeg har i grunnen bare prøvd en del av dem som finnes for Mac. Jeg har aldri likt dem noe særlig. Men den her synes jeg faktisk er god.
Jeg tastet inn URL-en til denne bloggen (www.oter.net) og programmet skjønte selv at dette var en Typepad-blog. Den ba om brukernavn og passord, og lastet ned noen greier. Der har jeg plutselig oppe et enkelt tekstbehandlingsprogram for bloggposting. Det som gjør programmet spesielt er derimot at preview-funksjonen har lastet ned bloggtemplatene mine og lar meg se posten nøyaktig som den vil se ut på bloggen min. Dette er en funksjon som selv ikke Typepad har selv, så det i seg selv er en kraftig forbedring.
Nå vet ikke jeg om dette er et program jeg kommer til å bruke mye, men en helt presis preview-funksjon er noe jeg har savnet. Så jeg skal i alle fall gi Live Writer en sjanse.
Nerd alert: Windows Live Writer produserer forresten mye bedre HTML-kode enn WYSIWYG-komponenten i Typepad, så må du av en eller annen grunn redigere teksten i kildekodefeltet, er koden her mye mer lettlest og lettredigert enn tilsvarende hos Typepad selv.
De andre tingene
Ellers har jeg vel tidligere sagt at det jeg egentlig er interessert i, er hvordan Microsoft kobler programmene sine med Facebook og egne nett-tjenester (typisk Windows Live). Jeg har ikke kommet så langt at jeg har fått undersøkt det ennå, men kommer sikkert tilbake med en rapport når jeg har gjort det.
Yo!
Jeg vet ikke om du kjenner til ctrl+tab, som også gir deg muligheten til å bla mellom åpne vinduer i samme programmet. Og du er ikke rar som åpner programmer i samme rekkefølge hver morgen. Det er helt naturlig!
Posted by: Jo^2 | January 14, 2009 at 09:14
Hadde aldri trodd jeg skulle skrive noe slikt, men dette høres faktisk temmelig bra ut!
Opprinnelig var jeg en av de tre. Jeg hatet når et program "tidlig" i rekken krasjet, for da måtte jeg lukke alle programmene som hadde knapp etter det på oppgavelinjen. Nå som jeg er hel-mækker hadde jeg nesten glemt den semi-daglige frustrasjonen - frem til jeg leste dette.
Posted by: Hilde | January 14, 2009 at 09:22
@Jo^2: Ja jeg kjenner CTRL+TAB. Jeg har nok tungt for å forklare hvordan CTRL+Klikk fungerte, men det så rett og slett mer ryddig og elegant ut.
@Hilde: (og Jo^2) Det er godt å høre at jeg ikke er alene om å ergre meg over de små ting, og at det er helt naturlig å åpne programmer i en bestemt rekkefølge hver morgen. Med disse kommentarene tror jeg vi har funnet de tre funksjonen var beregnet på :-)
Posted by: Jo Christian Oterhals | January 14, 2009 at 11:15