Jo Christian Oterhals (oterbloggen)

I dag skal jeg være personlig

I Dagens Næringsliv fredagsmagasin (D2) i dag, er det en artikkel om farene ved å være blogger.  Basert på D2s eksempler ender blogging med depresjoner og backlash hos bloggeren, fremkalt av at man blir for personlig.  Nå skal det sies at de har gode eksempler i artikkelen sin -- bloggerne de skriver om er jenter og de er nesten uten unntak motebloggere.  De har en trafikk og en leserskare jeg bare kan drømme om.  Men likevel: Artikkelen smaker litt av å være 2009-versjonen av "farene ved å handle på internett" eller "the terrorist's handbook"-artiklene som dominerte den tidlige dekningen av nettet i mainstream media.  Uansett: Siden farene D2 tegner opp knytter seg til å være personlig, er vel dette en passende dag å være personlig på -- i en blogg som ofte stort sett er upersonlig.

• Jeg er ikke spesielt politisk engasjert, men jeg må nok karakteriseres som en overbevist republikaner.  For meg er ideen om at genmateriale skal være styrende for hvem som er en nasjons formelle overhode, absurd.  Men likevel: Kritikken mot Mette-Marit i dag -- at hun som medlem av kongefamilien ikke bør være styremedlem i en organisasjon som gir medisinsk hjelp til ulovlige innvandrere -- finner jeg fullstendig urimelig.  At et medlem av kongefamilien er styremedlem i en organisasjon som i akkurat dette tilfellet er et godt eksempel på medmenneskelighet, det fremstår for meg som beundringsverdig.
• Filmen "The Dark Knight" kostet meg flere tusen kroner.  Filmen var for meg svært imponerende, lydsporet i særdeleshet.  Så da jeg bestilte Blu-Ray-utgaven av "The Dark Knight" fant jeg ut at jeg ikke kunne utsette innkjøp av surroundanlegg lenger.  Samme dag bestilte jeg ett som kan dekode HD-lydspor.  Etter å ha fått det i hus har jeg slått fast at det er en fantastisk forskjell på lydkvaliteten på ordinære DVD-lydspor og HD-lydsporene.  Nå i ettertid har jeg skjønt at lydkvaliteten er den ukjente kvalitetsforbedringen Blu-Ray gir (bildekvalitetsforskjellen mellom en god oppskalert DVD-film og en middels Blu-Ray er ikke allverden, men lydsporene på så forskjellige filmer som "The Dark Knight" og "Mamma Mia" er lysår foran ellers strålende actionfilmer på DVD som "Transformers")
• Jeg har vært en lesehest hele mitt liv.  Men jeg har et råd om du mener bøkene holder på å ta over livet ditt.  Ta et mellomfag i litteraturvitenskap.  Det gjorde jeg og mistet enhver glede jeg hadde i forhold til bøker.  Etter å ha hoppet av litteraturvitenskapen greide jeg sakte men sikkert å gjenopprette gleden med å lese bøker.
• Apropos effektive kurer: I tenårene jobbet jeg ferier og helger på et lakseanlegg.  Dette var i en periode hvor laksesykdommen furunkulose herjet langs kysten, og jobben bestod i perioder mye av å fiske opp død laks og blande restene med maursyre og kverne restene opp til en suppe som kunne kastes.  Jeg spiste ikke laks på ti år etter dette.
• Jeg synes "Ugly Betty" er overlyssatt.  Neste gang du ser på: Tell antall høylys i øynene når Wilhelmina (Vanessa Williams) har close-ups.
• Den dag i dag, om noen spør meg om mine kvalifikasjoner, fremholder jeg perl-programmering (selv i min nåværende jobb bruker jeg perl til tall-massering; det slår Excel i noen tilfeller).

Nå har jeg vel ingen grunn til å frykte denne blogger-depresjonen som D2 skriver om, i den forstand at jeg -- sammenlignet med disse jentene -- nesten ikke har lesere.  Til gjengjeld har jeg så få lesere at jeg kjenner de fleste av dem.  Så Roar: Jeg ser Blu-Ray-utgaven av The Dark Knight i dette øyeblikk.  Anmeldelsen du gleder deg til kommer i løpet av helgen.

Kan Google AdWords si oss noe om finanskrisen?

Selv om jeg har en jobb, slår det meg stadig vekk at det jammen er mer enn nok av annet man kunne pusle med om man ikke hadde hatt en.  Typisk sånt som å skrive den store romanen eller bo og leve et år i en italiensk middelhavslandsby.  De to ideene henger gjerne sammen.  Men innimellom hender det at jeg også kommer på ting å gjøre om man hadde han nok tid, som innehar noe mer nytteverdi enn det. 

Data mining er en sånn ting: Hva kunne vi lært om finanskrisen om Google hadde frigitt anonymiserte AdWords-transaksjonsdata fra et par år tilbake og frem til akkurat nå?

Jeg har en teori at man ved å følge klikkpriser for et stort sett nøkkelord, og jamført disse med de klikkede og viste annonsenes quality score, ville kunnet si med god nøyaktighet når finanskrisen inntraff (kanskje til og med at den var på vei), når den var på høyden og når den var avtagende.  Man kunne sett på klikkrater i lys av hvorvidt forbrukernes kjøps-/drømmemønster var i endring, og tilsvarende loddet når optimismen var avtagende eller stigende (noe man skulle tro inntreffer med forsinkelse i forhold til når krisen faktisk er i endring).  Markedsmessig: Endres forbrukernes klikkmønster fra lån- til spareprodukter i krisetider?  Taper flatskjermene for varmepumper?  Og med tanke på investeringer: Kunne man når krisen avta se noe om nye bransjen er på vei opp? 

Jeg kan ikke mye om statistikk og slike ting.  Likevel slår det meg at Googles AdWords-data er så omfattende at man ville kunne finne indikatorer på disse tingene.  Spørsmålet er om de ville vært sikre nok til at man kunne brukt dem til spådommer ("prognoser") så sikre at man kunne brukt de som grunnlag for forretningsmessige beslutninger.  AdWords-loggene hadde vært et eldorado for forskere ville jeg tro.  Men siden disse er forretningshemmeligheter av høy klasse tviler jeg på at forskere noen gang vil få tilgang til dem.  I alle fall ikke til ferskvaren.

Langt mer prosaisk og praktisk forskningsarbeid pågår likevel as we speak.

Ikke at jeg tror Google sitter i kontorene sine og regner på når finanskrisen er over eller hvilke bransjer som går til helvete eller vinner i klimaet som er nå.  Men trolig går kalkulatorene varme der i gården for å finne ut av hvordan de kommer seg best gjennom finanskrisen. 

I en artikkel fra i går skriver SFGate at Google nå øker annonseomsetningen sin.  Ikke nødvendigvis fordi annonsører er interessert i å betale så veldig mye mer, men blant annet fordi annonser er ekspresslansert på bildesøket deres og på Google Finance.  Ikke nok med det: Nå vises det i snitt 4,39 annonser på hvert Google-søk, opp fra 2,57 for seks måneder siden.  I tillegg har Googles velkjente tilbakeholdenhet overfor alkohol- og gamblingannonsører er nå en saga blott (det er åpnet for spritannonser i USA og gambling i Storbritania). 

Google Finance-annonsene er relativt interessant i den forstand at de litt utypisk til å være Google dukker opp før du har gjort et søk.  Kan den ideen benyttes andre steder, som forsiden deres?  Eller: Når vil vi se Google bruke søkehistorikken din til å levere annonser tilpasset til deg når de ikke ellers har noe relevant å vise?  Slike annonser ville ikke være relevant på den tradisjonelle Google-måten, men jeg tror kanskje vi som forbrukere ville opplevd dem som hjelpsomme likevel. 

I det hele tatt: I harde tider er det like tungt å være idealistisk som det er å være idealist.  Artikkelen forteller at all denne nye real estaten har resultert i 18 % flere annonseklikk, så det skal bli interessant å se hva det ender med i omsetning til slutt. 

Kanskje vi trenger Microsoft som monopolist likevel?

Det bruses med fjær igjen. Europakommisjonen sies å skulle starte en anti-monopolist-sak mot Microsoft, begrunnet i at Microsoft pakketerer Internet Explorer med Windows. Mer om dette hos Financial Times.

Utgangspunktet er en klage Opera Software leverte i fjor. Utviklingsdirektør Christen Krogh følger nå opp. I et intervju med CNET hevder han at selv om Explorer ikke har hatt så liten markedsandel på mange, mange år (og for egen regning legger jeg til: aldri har hatt så mange reelle, funksjonsrike og -komplette konkurrenter som nå), mener han likevel at det var mer konkurranse før. Grunn til bekymring er det uansett: «We still think whenever a platform has a sufficiently high market share, it should be open and easy for consumers to choose their component to access the Internet,» sier Krogh til CNET.

Jeg er usikker på hva det er Opera er så bekymret for nå, og ikke minst om det virkelig er slik at konkurransemuligheten er blitt verre. Om det ikke var sånn på store deler av 90-tallet, har de seneste årene vist at konkurrerende produkter har gode muligheter til å konkurrere mot Windows-bundlede produkter. Det eneste man trenger å levere er et produkt som oppleves som bedre enn det bundlede og som gir forbrukeren reelle fordeler.  Se for eksempel på hva Flash progressiv og streaming gjorde mot bruken av Windows Media Streaming; iTunes vs Windows Media Player, GMail/Hotmail vs Outlook Express, og for noen: Firefox vs Explorer.

Jeg innser selvsagt at Opera er bekymret på egne vegne.  Men i et større perspektiv har jeg en følelse av at de nå er nyttige idioter uten at de innser det selv. For en ting er nettleserens sentrale posisjon som applikasjonsplattform -- trolig Operas hovedbekymring.  En annen ting, når man først snakker om monopol, er nettlesernes posisjon som leverandører av trafikk til søk og tilhørende inntekter fra søkeordsannonsering langt viktigere.

Paranoia-modus på: Når Google anbefaler sine GMail-brukere om å velge en annen nettleser enn Internet Explorer... er det utelukkende en teknisk vurdering?  Forhåpentligvis.  Men samtidig er det slik at det blant Internet Explorers konkurrenter er en regelrett monokultur hva søk angår. Firefox, Safari, Google Chrome, Opera og Camino er fem eksempler jeg kommer på som har Google som standard søkeleverandør. *)  Nå prøver riktignok en del av disse leverandørene å fremstå som demokratiske i den forstand at noen av dem lar brukerne velge en annen søkeleverandør skulle de ønske det. Men som Opera godt vet, og som jeg går ut fra er utgangspunktet for klagen til EU: Brukere flest velger ikke alternativt med mindre de har en veldig god grunn.

Og åpen kildekode-nettleseren Firefox er (var?) verst av dem alle: Av en eller annen grunn kunne man sist jeg sjekket ikke velge verdens tredje største søketjeneste (Windows Live), uten å navigere til en eller annen obskur Mozilla-side og laste ned et tillegg. **)  Selv om noen av dem begynte med Google-søk før en forretningsavtale var påtenkt, går jeg ut fra at det i dag er forretningsmessig sunne vurderinger som ligger til grunn for Googles default-posisjoner. Spørsmålet er hva disse nettleserleverandørene gjør om Google desimerer enhver konkurranse og selv begynner å diktere sine betingelser. Eller hva gjør de om alle søk etter Opera eller Safari ender med link til en side hvor man heller kan laste ned Google Chrome?

Slike ting er i ferd med å skje med nyheter. Ikke bare dukker en Google OneBox opp i søkeresultatet, når Google anser det for relevant å vise frem noen nyheter om søket ditt. The Next Web hevder at fra nå vil nå resultater fra nyhetssøk avslutte ethvert vanlig websøk.  Dette er vel og bra.  Men hva er utvalgskriteriene for kildene som får være med i det nyhetssøket?  Uansett hvem som er alene om å dominere søk, får vi uansett bare én portvokter.  I enkelte land, som vårt eget, er det er mulig å hevde at vi kanskje er i en verden med en ensom portvokter allerede.

Om Google har lagt jorda flat innenfor søk, vil det i det hele tatt være noen andre som kan drive et AdSense-aktig nettverk og bidra med inntekter til verdens blogger og småaktører?  Sannsynligvis ikke i stor skala.  Og det gjør at Googles konkurrenter trolig aldri vil kunne gi konkurransedyktige betingelser, med mindre de er villige til å tape penger, fordi mekanismene som gir posisjon og penger er selvforsterkende.

Jeg har ment og mener fortsatt at det er i alles interesse, forbrukernes såvel som andre nettaktørers, at det finnes i alle fall ett annet godt og verdensomspennende reellt alternativ til Google. ***) Eventuelle utfordrere må selvsagt løse det viktigste problemet først: Produsere teknologi som er god nok og en indeks som er stor nok til at man kan levere søk med kvalitet på Google-nivå eller bedre. Der er ingen av konkurrentene ennå (Yahoo nærmer seg, Microsoft sliter). Er det på plass, trenger man et sted å distribuere tjenesten sin. Og med tanke på distribusjon er nettleseren helt sentral. I dag, i Europa og resten av verden, er Microsoft den eneste aktøren som leverer en nettleser hvor defaulten er noe annet enn Google. ****) 

Hadde du spurt meg for fem år siden hadde jeg selvsagt vært enig med Opera i det problematisk med Microsofts bundlingstrategi. Kanskje på begynnelsen av året i fjor også. Men vi er nå i en situasjon hvor i alle fall noen av nettleser-konkurrentene faktisk lykkes godt med å konkurrere, selv med Microsofts "urettmessige" fortrinn (produktmessig hva søk angår har de ingen fortrinn). Jeg lurer på om ikke man i akkurat dette tilfelle burde la Microsoft holde på som de gjør, og faktisk håpe på at monopolistpraksisen deres vil være i stand til å gi oss et Google-alternativ.  Jeg tror ikke de greier det, men akkurat nå -- akkurat her og nå -- lurer jeg på om man burde avstå fra å ta fra dem det lille de har å kjempe kampen med.

Også dét er i vår interesse.

NOTER

*) I den vestlige verden. Firefox har ulike søkeleverandører avhengig av verdensdel. I Asia har Yahoo fått søkeruten, i Russland Yandex. Men det er verdt å merke seg at Firefox ikke balanserer dette av idealistiske hensyn. Kort sagt gis plassen til den som betaler best innenfor de ulike regionene.

**) Jeg tillegger ingen noen skumle hensikter med tanke på at det er sånn. Men det er helt prima at et program som er ett av symbolene på valgfrihet på nett, frarøver brukerne sine et slikt valg. Det er mulig det ligger noen kvalitetshensyn bak, men da snakker vi om noe som er nesten like tøvete: elitisme.

***) Tenk på det underliggende absurde ved SEO. Selv SEO er med å styrke Google i den forstand at SEO egentlig er GO (Google Optimization); grep man gjør for å lykkes i Google, gavner meg ikke alltid i Windows Live eller Yahoo Search. Ville du anbefalt fetteren din å bruke Windows Live, om du visste at nettstedet ditt hadde bedre synlighet et annet sted?

****) Og ved første oppstart er det så enkelt å bytte til en annen aktør at du sannsynligvis ikke husker at du byttet til Google, langt mindre hvordan.

Windows 7: Dra maksimerte vinduer

NERD ALERT!  Dette er for de spesielt interesserte.  Men jeg er blant dem, så jeg forbeholder meg retten til å skrive om det: Jeg skrev for noen dager siden om hva du kunne bruke Vindu-knappen til i Windows 7.  Nå viser det seg at noen lignende funksjoner kan gjøres med musa.  Dette liker jeg:

Har du et maksimert vindu på skjermen kan du likevel klikke på tittel-linjen og dra i vinduet.  Vinduet krymper da til en mindre størrelse som du kan flytte rundt på skjermen.  Det omvendte er også mulig: Om du flytter rundt på en lite vindu og drar det opp mot toppen av skjermen, vil vinduet maksimeres og fylle hele.  Om du drar vinduet mot venstre eller høyre, vil vinduet forankres til siden du drar det i mot og en passende størrelse for forankring velges.

For de av oss som jobber med flere programmer samtidig, er dette svært nyttige funksjoner.  Etter å ha brukt Windows 7 en ukes tid, gjentar jeg det jeg sa etter 24 timer: Tilsynelatende er Windows 7 en rask Vista, med fokus på virkelig nyttige endringer.  Windows 7 er enklere enn tidligere versjoner, synes jeg, og alle de som mener at Mac OS X er lysår foran Windows (jeg har vært blant dem), vil ha lengre mellom argumentene i månedene som kommer.

Det jeg ikke har fått prøvd, det er de nye funksjonene i Windows 7 for bruk av PC med prosjektor.  Dette kan høres banalt ut, men etter flere år i PowerPoint-helvetet, har det slått meg at den vanskeligste IT-utfordringen vi normalt står overfor, er å få en PC til å virke med en prosjektor.  (Blant annet fant jeg en ikke ubetydelig ironi at man i Google-selskapet YouTube, som er fremst i klassen i det de driver med, også hadde vanskeligheter med å få PC-ene til å virke med prosjektor da jeg var med på en besøk hos dem i vår: se avnittet med mellomtittelen "Selvfølgelighetene").

Dyrevernere: Fisk er sjøkattunger (sea kittens)

I følge Canada.com ønsker dyrevernsorganisasjonen PETA å få til en navneendring på fisk.  Deres forslag?  Sea kittens.  Sjøkattunger.

Et kort utdrag fra artikkelen:

"A lot of people don't realize that fish are capable of feeling fear and pain, that they develop relationships with each other, and even show affection by gently rubbing against one another," says Ashley Byrne, PETA's sea kitten campaign co-ordinator. "Knowing that the fish sticks in the school cafeteria are really made out of tortured sea kittens makes most kids want to lose their lunch."

På PETAs hjemmesider kan du lære mer om disse sjøkattungene, du kan lese fine historier om dem, sende brev til lederen av den amerikanske viltnemda, kjøpe t-skjorter med disse havets kosedyr, og ikke minst: Du kan lage din egen sjøkattunge.

Apropos torturerte sjøkattunger:

På lørdag tok jeg bildet til høyre.  Etter at jeg leste boka The Golden Compass, som inneholdt noen uforglemmelige scener med en snakkende, alkoholisert isbjørn, har jeg tenkt mye på hva snakkende, alkoholiserte isbjørner kunne like å ha i glasset.  Dette bildet var et forsøk på å gi meg selv svar. 

Isbjørner drikker selvsagt "polar beer".

Etter at jeg la det ut på Flickr har jeg mottatt en og annen dulgt hentydning om at bildet er "cruel and unusual".  Men det er jo først i dag at jeg innser at det jeg faktisk tok bildet av ikke var to meningsløse fisk, men av to døde sjøkattunger.

Se en større versjon av mine kryogenisk oppbevarte sjøkattunger her. 

Jeg tok også et et par andre bilder av sjøkattunger her og her.  Disse sjøkattungene er sprell levende den dag i dag.  Neste gang jeg ser dem skal jeg ta dem på fanget og klappe dem mens jeg ser på tv.  Slik man ofte gjør med kattunger.

Sjøkattunger... Sea kittens... Det hele minner meg om da pop-prinsessen Jessica Simpson i tv-serien Newlyweds (ja, jeg innrømmer jeg fulgte med på den) spør sin mann om tunfisk er kylling.  Nyt klippet under.  Det er bare 57 sekunder, og såpass kan du spandere for å få en god latter.

Jeg vurderer vel PETAs "sea kitten"-forslag til å være av noenlunde samme intelligensnivå som Jessica Simpons dype spørsmål om "the chicken of the sea".