Jo Christian Oterhals (oterbloggen)

Er oterbloggen hacket?

Hadde det ikke vært for at det var jeg selv som byttet designet på oterbloggen, ville jeg tenkt i de baner. Men altså: I dag er det et bietema på oterbloggen.

Jeg har lenge ønsket å modifisere designet på oterbloggen slik at lesekolonnen er like bred som bildene jeg laster opp. Jeg laster opp bilder på Flickr og der er standardbredden 500 piksler. Men de fleste Typepad-temaene er smalere eller bredere enn dette.  Vet noen hvordan jeg kan ta et standardtema (gidder ikke lage mitt eget) og justere bredden som jeg ønsker?

I tillegg har det vært slik at boksen til høyre med siste kommentarer fra dere, ikke har vist navnet til de som kommenterer.  Løsningen her også var å svitsje til et nytt tema.  Inntil jeg finner ut av disse to tingene er dette bietemaet ett av de som passer best. Litt funky er det, men kanskje ikke helt meg?

Oppdatering et døgn senere: Bietemaet var så grelt at jeg ikke engang greide å lese min egen blogg. Fant i stedet dette, som muligens er noe mer snill mot netthinnen.  Det vinner ikke en skjønnhetskonkurranse dette heller, men det får være til jeg finner ut av spørsmålene over.

Oppdatert halvtannet døgn senere: Som vanlig viser det seg at disse problemene, som så mange andre, lar seg løse med dollar.  Mot å øke prisen på månedsabonnementet mitt med en skarve 80-90% får jeg redigere CSS og gjøre hva jeg måtte ønske for å gjøre dette styggere/penere som jeg vil.  Så da har jeg altså gjort det.

Jeg har fått et bilde på trykk i "Christianity Today", og det uten å prøve

En litt morsom historie, som dere kan lese i sin helhet her: For et par måneder siden ble jeg kontaktet av bladet Christianity Today som hadde funnet et ikke spesielt godt bilde jeg hadde tatt av Westminster Abbey. Til tross for bildets åpenbare svakheter (overeksponert og med strølys godt synlig), mente de at det ville passe bra til en artikkel de skulle trykke.

Slike søte forespørsler sier jeg selvsagt ja til.  I dag fikk jeg tre eksemplarer i posten, og jeg må si det var litt stas å se bildet på trykk i et magasin med kvalitetspapir og -trykk.

Artikkelen handlet om hvordan man skulle se og kjenne Gud, og var skrevet av en Dr. ett eller annet. Spekket med referanser til 400-tallets teologer og filosofer, var det ikke akkurat folkelig lesning. Så jeg antar dette er et kvalitetsblad innenfor sin genre.

Det viktige spørsmålet: Hvor rik ble jeg av dette?  Nøyaktig tre magasiner rikere.  Bildet er Creative Commons-lisensiert for ikke-kommersiell bruk.  Bladet er en non-profit-utgivelse, så det var nært nok slik jeg så det.

Bloggpostene jeg aldri skrev ferdig

I forbindelse med at blogg-tjenesten Typepad oppgraderte brukergrensesnittet sitt,*) gikk jeg gjennom listen over bloggposter jeg hadde skrevet siden jeg startet å blogge.  I løpet av disse årene har jeg publisert 454 bloggposter viser det seg (455 med denne).  Men mer overraskende var det at jeg fant sju bloggposter jeg aldri har fullført. **) 

Av ulike årsaker har jeg vært spesielt dårlig på å avslutte skrivestykkene mine i den senere tid; av de sju bloggpostene er fem fra i år. De to siste helt tilbake til 2005. Men ser man bort fra bagateller som ny og gammel, og i og med at sosiale medier skal være sosiale og åpne, tenkte jeg å høre med min formidable lesermasse hvorvidt det er noen interesse for at jeg skal fullføre noen av disse.  Jeg oppgir titler, og så får dere gi lyd fra dere om det i det hele tatt er noen av dem dere skulle likt å se hva inneholdt.

Titlene er som følger:

1. Faren ved forhåndsmoderering
2. Å være udød er ikke mye til liv
3. Blir abonnementsavisenes største problem i forbindelse med overgangen til e-papir MVA?
4. Om barnebøker og ikke-debatter: Hva er god barnelitteratur?
5. Å være filmpirat er vanskelig og langt fra gratis: Industrien kunne vunnet ved å gjøre ærlighet til det enkle valget
6. Bør staten betale for allmennhetens tilgang til digitale avisarkiver?

Den skarpøyde vil muligens merke seg at denne listen bare inneholder seks titler, og i avsnittene over påstår jeg at det er sju poster det er snakk om. Det skyldes at jeg av en eller annen finurlig grunn skrev den siste to ganger. To forskjellige tekster, samme tittel.

NOTER

*) En dramatisk oppgradering. Nesten ingenting er som før, og alt er til det bedre. Det er ikke ofte man kan si det om UI-oppgraderinger!

**) Når jeg først fant noen jeg ikke har publisert, overrasket det meg at jeg *ikke* fant en upublisert post med "Brukergrensesnitt-tabber". Jeg har lenge samlet på irriterende inkonsistenser i iPhone-programmene, toaletter/bad på offentlige steder (ja, jeg har bred definisjon på design og grensesnitt) og DVD-er.

Små mennesker i ukens Twitter Photo Challenge

A walk in the park

Det er vel en innlysende observasjon, men høsten nærmer seg. Det meste i hagen er avblomstret, eplene begynner å falle fra trærne og det å sitte ute på terassen går i korte perioder av gangen. Akkurat nå er omgivelsene her relativt fargeløse. Eller kanskje monokrome er et bedre uttrykk: For nå er alt bare grønt, grønt og atter grønt. En fuktig sommer har i grunnen gjort det meste blendende grønt, nesten så grønt at det er kjedelig. Men i går så jeg de første antydninger til brune blader på trærne.

Jeg lagde derfor bildet over i går (den store versjonen er bedre). Tittelen er "A walk in the park", noe som er misvisende i den forstand at som de fleste andre bilder jeg tar, er det tatt i min egen hage. Bildet er et bidrag til denne ukens Twitter Photo Challenge. Siden jeg vant omgang nummer 14 av #TwPhCh, har jeg fått æren av å bestemme ukens tema. Jeg falt ned på temaet "Små mennesker".

Jeg har tenkt på dette temaet en stund. Det virker på meg som om de som per nå deltar i #TwPhCh, er relativt jevnaldrende mennesker og mange av oss har små barn. Men i påfallende grad har disse barna vært lite med i bildene vi legger ut i #TwPhCh. Så nå har vi en anledning til å benytte de motivene som kryr rundt bena våre daglig uansett. Samtidig åpner temaet (tror jeg selv i alle fall) for mindre konkrete fortolkninger, noe dette kan være et eksempel på. Et annet godt eksempel på en fortolkning av "Små mennesker", som ikke inneholder synlige mennesker overhodet, er Velectronicas bilde fra i går.

For meg er challenge-formen noe nytt, men det har vært skjerpende for ideutklekkingsprosessen. Så synes du denne formen virker morsom, sleng deg med. Det er per i dag 260 medlemmer av gruppa.