« Super Mario-reddiker | Main | Reaksjoner og tanker etter innovasjonsdebatten (NONA) »

September 18, 2009

TrackBack

TrackBack URL for this entry:
http://www.typepad.com/services/trackback/6a00e54f77970988330120a57b0535970b

Listed below are links to weblogs that reference Innovation in a time of crisis: Finding The Prohibitive Factor:

Comments

Feed You can follow this conversation by subscribing to the comment feed for this post.

Thomas

Veldig bra reflektert og skrevet.

Anders Brenna

Takk for et bra innlegg, både her og på paneldebatten.

Du gikk rett etterpå, så jeg fikk ikke presisert at jeg på ingen måte trodde at spørsmålet mitt om "nettavisene må gjennom en kanibaliserende disruption" var så enkelt som du mente det hørtes ut som.

Jeg vet godt at både svaret og spørsmålet er komplisert, og jeg spurte fordi jeg er usikker på begge. :-)

Selv om du ikke hadde svaret (du helte mot nei), så kom du med input som jeg skal sende hjernecellene mine når de våkner igjen. Takk!

Mvh
Anders Brenna
Nettsjef
Teknisk Ukeblad

PS! Jeg har ingen anelse om hvem Ryan Seacrest eller Ty Pennington er.

Jo Christian Oterhals

Det er mulig det var mer enn ett spørsmål om disruptiv innovasjon, og at jeg i dag ikke husker akkurat ditt. Jeg mener at ett av spørsmålene gikk på hvorvidt det var sånn at aviser *ikke* kunne bedrive disruptiv innovasjon, og at det bare ville skje alle andre steder.

Jeg tror akkurat det spørsmålet er enkelt, om ikke svaret er det. Disruptiv innovasjon kan skje overalt, og det er ingenting i veien for at det ikke skal kunne skje innenfor etablere mediekonsern også.

Men for hver virkelig suksessrike innovasjon på nettet i dag, er det sikkert hundre som mislykkes (sannsynligvis tar jeg for lite i). Fordelen -- og problemet -- innenfor veletablerte strukturer som våre, er at vi har gode metoder for å måle gevinst og tap. Selv om ingen er så naive at man tror man ikke må tape på noe av det man prøver seg på, så vil man forsøke å holde tap-til-gevinstratioen så lav som mulig. Dette er ikke unikt for mediebransjen, jeg tror det er noe som gjelder for alle etablerte industrier. Disruptiv innovasjon kan altså skje innenfor etablerte industrier, men en påstand kan være at sjansen for det er mindre fordi risikoviljen naturlig nok er mindre: Vi utforsker færre alternative spor.

Innenfor venture- og angelkapitalbransjen ser man det ikke slik. Jeg tror det var du som nevnte Y! Combinator (som etter mine begreper ikke er venturekapitaliser, men snarere en slags angel-investorer eller alternativt en slags gjerrig ventureselskap). De investerer maks 50.000 dollar i et prosjekt. De investerer i *mange*. Om de investerer i 50 konsepter, håper de at kanskje et av dem gir 100 til 1000-gangeren tilbake. Det ene er veier opp for alle de andre. Men det er et helt annet mindset; risikoviljen er en helt annen. Og de er forbløffende mye mer teknologifokuserte enn det mediebransjen er også. Men så er venturekapitalisme noe helt annet enn det du og jeg driver med til daglig :-)

PS! Jeg husker du blogget mye om hvordan du ikke hadde TV, og så blogget om hvordan du anskaffet TV. Ditt PS tyder på at du ennå ikke har fått fjernsynet til å slå over på TV3 :-) Les mer om Ty Pennington her. Ryan Seacrest leder på sin side American Idol, noe som vanskelig er sammenlignbart med innholdet i paneldebatten i går.

Anders Brenna

Vi er på bølgelengde, og ut fra hva jeg kan forstå er eventuelle uenigheter på detaljnivå.

Det stemmer at jeg kjøpte TV i romjulen. På tross av svært lave forventninger, ble de ikke innfridd. Regner med at jeg har TV3, men skal være ærlig nok til å innrømme at jeg ikke gidder å sjekke, og at jeg heller ikke gidder å google disse folka.

Skal jeg først kaste bort tiden min på noe, så foretrekker jeg å gjøre det gjennom uvesentlige kommentarer i nettdebatten. :-)

Pernille Tranberg

Hi. I am head of editorial development at Berlingske Media in Denmark (with a lot of big newspapers and websites) and your blog is really interesting. One big problem for 'media companies' is that we still compete more with each other than with our real competitors: Google, Facebook, Twitter etc. So, if we 'media companies' don't go together to innovate I believe that our best survival will be to join a big technology company. We don't have the money nor the techonology expertice to beat them. So let's join them. Unless we - e.g. in Scandinvia - could do something together. Let's say we all believe in a 'Kindle-device'. Why don't we provivde the best Kindle-device in Scandinavia filled with our respective content and let the customers chose themselves what content they want to buy? We could to go together and innovate, so our content will keep the value - in stead of now: Everybody giving it away for free, so the customer will pay for ring tones to their mobiles and not really good journalism!

Jo Christian Oterhals

Pernille:
In the following comment, it may sound as if I disagree with everything you wrote. I don't. You have some interesting thoughts here. But I'd like to problematize a little around what you say.

I know what you mean by saying that we compete too much against each other. I do think, however, that our products would suffer if we forgot that our fellow online newspapers are competitors too. As for competing against Google and YouTube: It depends on what you mean. If you mean competing on their turf, I disagree. We can never beat them. But if you mean that we compete against them about people's time spent, I agree. But we have to fight for that time by providing different kinds of products.

When it comes to collaborating as a industry - I see what you mean. But how do you propose we do that without being considered a cartel? To be honest I don't think cartels or cooperation will do the trick. It may sound cynical, but perhaps it would be better for this industry if only a few strong players survived and got *real* strong? I strongly doubt that there are enough money going round to support the number of online newspapers that exist today. Clay Shirky claims that only monopolies (or entities believing they're monopolies) innovate, so maybe reducing the number of news outlets would actually lead to something good?

As for keeping the value of content: Have content *ever* had any value? My claim is that throughout history, we've only paid for transportation and the physical media, not for the content itself. Think of it: The skalds got paid for their performance. The reason the icelandic sagas didn't get more widespread was not for the lack of popularity or the price of the content, but the outrageous price of calf skins (to write on). When you buy a newspaper in the store, the perception is that you pay for the paper more than you pay for the content. When you subscribe, you pay for transportation as well. When you buy cable-tv, you buy the cable and the signals, not the shows in themselves (channel packages helps maintain this perception). Etc.

So you really have an impossible task ahead of you, when you try to sell content online. Because the habit of not paying for content is not ten years old and an online only phenomenon. It's hundreds of years old. Online, I feel that I've paid both for the transportation *and* the physical media already. So paying for content on top of that is really trying to learn audiences a habit they never, ever feel they've had -- even in the analog world.

(I actually also believe that the notion of copyright is a modern idea and a historically a paranthesis in man's history. But that's a subject for a very different blog post)

Verify your Comment

Previewing your Comment

This is only a preview. Your comment has not yet been posted.

Working...
Your comment could not be posted. Error type:
Your comment has been posted. Post another comment

The letters and numbers you entered did not match the image. Please try again.

As a final step before posting your comment, enter the letters and numbers you see in the image below. This prevents automated programs from posting comments.

Having trouble reading this image? View an alternate.

Working...

Post a comment