Jo Christian Oterhals (oterbloggen)

Godt nyttår - på skøyter

Jeg avsluttet 2009 med å gjøre tre ting jeg ikke bruker å gjøre:

1. Gå på skøyter (25 år siden sist)
2. Ta video
3. Publisere video på nett

Alle de tre tingene henger sammen. Dette har jeg mest av alt tatt for å vise de som hadde ideen om å gi meg skøyter til jul: Nyt storverket "Skøytejomfruen".

Skate virgin from Jo Christian Oterhals on Vimeo.

Man kan vel trygt si at jeg i dag har oppdaget muskler jeg ikke ante eksisterte. Jeg har også skjønt at de som sier at skøyting er som sykling, i den forstand at har man først lært det så glemmer man det aldri, farer med tøv.

Godt nyttår, folkens!

Nyttårs-orkideer

Har lekt med Margretes orkideer i dag. Samme slags orkide, samme sted, men forskjellige objektiver, lys og bakgrunn har skapt to helt forskjellige bilder.

Morsomt avbrekk i kondemnert hus

Ikke så langt fra der jeg bor står et fraflyttet bolighus. Jeg vet ikke hvorfor det er fraflyttet, men går ut fra at det skjedde da en motorveibro ble lagt omtrent over taket på huset.  Jeg har lenge tenkt å gå oppom der for å kikke, men først nå i romjula da jeg likevel var ute på en lang jakt på kålrabi (pussig hvor mange søndagsåpne butikker som *ikke* fører kålrabi!), stakk jeg innom.

Det er en underlig stemning i slike hus. Jeg vet ikke hvor lenge naturen har fått herje med innsiden her, men forfallet er komplett. Selvsagt godt hjulpet av lokale graffiti-kunstnere. Det er desto pussigere hva som ligger igjen: På det som trolig har vært et soverom ligger restene av en gitar, f.eks.

Hvorfor flytte uten å ta med seg gitaren, når alt annet er tatt med?

Romjulshilsen fra Oslo

Heftig snøfall har forandret landskapet til noe helt annet. I dag har vi vært ute av stand til å komme oss ut av boligfeltet med bil, og den bittelille hagen vår er transformert til et slags alien-landskap. Et ørkenland av snø. Det dere ser her er hagen bak huset.

Under ser dere hvordan det normalt pleier å være.

Nok en historie om julekort

De få av dere som leser bloggen min jevnlig vil muligens huske denne historien fra i fjor: Den handlet kort sagt om hvordan de beste intensjoner og de beste planer om å lage julekort, kullkastes av omstendigheter og lav samarbeidsvilje fra motivets side (barna).

I år var jeg tidligere ute. Sent i november var guttene og jeg på besøk hos besteforeldrene, og på en dag med noenlunde fint vær gikk vi utendørs for å ta bildet.  Jeg hadde tenkt gjennom lyssetting og sted før vi reiste på den lille ferieturen.

Jeg gjorde etterarbeidet i Photoshop på stedet, og da jeg returnerte til Oslo bestilte jeg julekortene sporenstreks.  I god tid før postens frist var konvoluttene i postkassa, og alt var OK.

Nå sliter jeg imidlertid med en nagende følelse av at vi kanskje kan ha glemt å sende kortet til noen, uten at jeg helt kan komme på hvem det kan være.  Om du er en av dem, så ta dette for det det er: En god jul og et godt nyttår til alle!

Jo Christian.