Det er godt jeg ikke ble journalist

Svogeren min har ikke alltid vært svogeren min. En gang i tiden var han redaktør i studentavisa Peikestokken i Volda hvor jeg var menig redaksjonsmedlem. Det var i grunnen en gøyal tid vi hadde sammen i Peikestokken:

Jeg syntes det var morsomt fordi det fine med studentaviser er at de i grunnen ikke har noen redaksjonell profil. Profilen er det de som driver med den vil at den skal være. Og det som står i dem er det de som skriver artiklene har lyst skal stå i dem.  

Når svogeren min nå i kveld sendte meg scannede versjoner av min gamle spalte "Nerdespalten" (som stod å lese i perioden 1996-1998), slår det meg at det i grunnen var godt jeg ikke slo inn på journalistikken. For jeg hadde virkelig ingen redsel for de smale temaene. Noen av dem var trolig så smale at bare jeg var interessert i å lese om dem.  Et høydepunkt i så måte var nok artikkelen "Stormaskina - ein gløymd slitar".

Innimellom utviste jeg også en suveren arroganse i forhold til publikums kunnskapsnivå. "Sidan dei fleste entusiastane der ute veit kva dette går ut på, skal eg forklare prinsippet så kort som mogeleg," skriver jeg når jeg omtaler fenomenet objektorientert programmering.  Eller: "Me snakkar sjølvsagt om Comparex-maskina til Statistisk Sentralbyrå - noko entusiastane blant dykk nok allereie har gissa," slår jeg fast, etter å ha oppgitt målene 3m x 1,5m x 0,7m.

Med andre ord: Min skribentvirksomhet var trolig motsatsen av det VG Nett står for i dag, så det er nok til det beste at jeg slo inn på noe annet da jeg begynte i VG Nett.

For spesielt interesserte: Her er PDF-ene.

• Download Nintendo64. Artikkel om Nintendo 64-lanseringen samt en artikkel om Statistisk Sentralbyrås stormaskin
• Download Beos. Kort test av BeOS og hvordan IRC-e med Telnet
• Download Samson. En gripende reportasje hvor jeg får se Høgskolen i Volda sin mailserver med egne øyne
• Download Next. En omtale av operativsystemet Next og hvordan det skulle danne grunnlaget for neste MacOS, med sidebar hvordan fake identitet med falske epostadresser (jeg hadde tatt identiteten Winston Churchill selv, og viste folk hvordan de kunne bruke Hotmail til lignende morsomheter)

Takk til Einar som scannet og sendte disse merkverdighetene til meg i kveld! Besøk bloggen hans.

Comments

[Anders Brenna]

Det var omtrent slik jeg rotet meg inn i journalistikken da jeg skrev nyhetsbrevet "Snow Technical Bulletin" (Snow Software lagde IT-driftsystemer) annenhver uke.

Merker meg at jeg brukte nesten samme formulering som deg: "Med noen artikler så sære at de bare var av interesse for meg".

Forskjellen er at jeg skrev for cirka 300 teknologer, og klarte likevel å rote meg bort i alt for sære temaer. :-)

[Carsten Pihl]

Morsomt!

Leste BeOs-saken med glede. Var noe jeg i mine mac-dager ventet på - men det døde. I mellomtiden hadde jeg lastet ned et BeOs-skall til GUI-en på macen. Skikkelig stilig (og som alle skall - litt tregere...)

[Hans Petter]

Dette var definitivt et morsomt gjensyn med gode, gamle Peikestokken. Som mening redaksjonsmedlem på samme tid er jeg usikker på om mine artikler fra dengang ville tålt dagens lys like bra som disse, men jeg skrev i hvert fall om litt mer allmenne tema enn nerdekorrespondent Oterhals;)

Men jeg merker jeg savner Samson og Telnet litt. Bare litt.

[Jo Christian Oterhals]

Hans Petter: Det som for meg var mest oppsiktsvekkende med gjensynet, var at jeg skrev enkelte av disse artiklene på nynorsk. Jeg kan ikke huske at jeg gjorde det. Såvidt jeg greier å se var det relativt OK nynorsk også, om man velger å overse enkelte grammatiske småfeil.

Carsten Pihl: ...tregere, og betydelig mindre stabilt :-) Brukte du Kaleidoscope til dette?

Anders Brenna: Det er en bragd å bli for smal når du henvender deg til dine likesinnede :-)

[Gjermund]

Husker veldig godt Samon artikkelen.
På den tiden jobbet jeg i SSB, der vi hadde et Vines Mailman system.
Det hadde to - tre begrensninger:
a) Du kunne bar ha max 50 e-poster før du måtte slette
b) På ekster e-post forsvant æ, ø og å
c) Vedlegg som skulle ut av huset mått først MIME kodes manuelt...
Imidlertid fant jeg ut at jeg hadde adgang på en UNIX maskin, og kunne koble meg opp på e-post via enten Telnet eller Eudora, og da var det kjekt å ha en kompis i Volda som kjente til slike avanserte maskiner.
Artikkelen fikk jeg imidlettid pr. brevpost, siden vi ikke kunne maile slikt den gangen.

Men uansett så er det en relevant sak for ditt publikum. Alle brukte Samson, og alle syntes den var treig, og her fikk de forklaringen.

Forøvrig hadde du / jeg / vi mye morro med Samson.
Du laget en hjemmeside på Samson som hadde et script som sendte en e-post tilbake til deg (det gikk siden hjemmesideserver og e-post server var samme maskin).
På denne måten kunne du logge hvem som var inne på hjemmesiden din.
Husk dette var før selv dataintereserte personer som meg fikk nett hjemme, så det var ikke store trafikken.
Jeg satte meg da ned en ettermiddag og greide å samle inn et knippe e-post adresser fra Korea. Så sendte jeg alle en e-post med beskjed om å følge linken. Dette var før SPAM ble utbredt, så de fleste la ut e-post adressen, og mange klikket.
Og i Volda satt en fyr og lurte på hvorfor i alle verdens navn og rike hjemmesiden hans var så populær i Korea...

[Espen Umlius]

Jeg vil på det sterkeste protestere på det dette skulle være smale tema. Jeg husker godt hvordan vi utgav oss for å være hvem som helst siden vi hadde telnet-tilgang til Samson, men kun for å ha det gøy med vennene våre. I dag hadde vi vel blitt straffeforfulgt for å være president@whitehouse.gov, tenker jeg.

[Jo Christian Oterhals]

Espen: Hvis du er den samme Espen som jeg henvender meg direkte til i en parantes tidlig i andre spalte i BeOS-artikkelen, skjønner jeg godt at du ikke synes dette er smale tema :-)

Gjermund: Ikke nok med at du husker alt dette, Gjermund; jeg tror også det var du som sendte meg kildematerialet til Comparex-artikkelen. Per brev selvsagt. Som Espen var nok heller ikke du gjennomsnittet blant publikum :-)

Den Korea-historien hadde jeg for øvrig glemt, men den er virkelig god. Noen ganger tenker jeg at vi fremdeles driver med det samme som da, bare på mer fancy måte. Men det er lett å glemme skalaforskjellen på da og nå, og det har du på en artig måte gjort rede for her.

[Gjermund]

Comparex hadde jeg faktisk glemt. Ikke selve maskina, men at den hette det. For oss så var det bare "Stormaskina" som var navnet.
Har du jobbet mot, og spesielt programert på, en stormaskin så glemmer du det aldri.

På en stormaskin måles alt i prosessorsekunder og minutter. På forhånd måtte du deklarere hvor mye jobben skulle ta, f.eks. ett minutt. Gikk du over det så stoppa jobben og du måtte begynne på nytt.

Enda mer planlegging krevde det hvis du skulle ha noe som lå på tape.
Først måtte du trekke ut de tallene du skulle ha, så kunne du jobbe med de, slik at du ikke rissikerte å måtte be om de samme tapene flere ganger dersom du måtte kjøre jobben om igjen (hvis du f.eks. gjorde en feil). Det lærte jeg litt om da jeg fikk en telefon fra Kongsviner (der maskina stod) og lurte der de lurte på hvorfor jeg trengte 12 taper samtidig, og om jeg ikke kunne greie meg med en etter en. Forskjellen på det ene og det andre var en liten kode.
Men enda før du kjørte uttrekket på tape burde du helst testkjøre på en nyere fil (som enda lå på disk), slik at du fikk brekreftet at uttreket funket.
Alt i alt en god trening i å planlegge det du gjør, samt en bekreftelse på all den tiden jeg brukte på å lære Basic på -80 tallet ikke var bortkastet. Selv om de fleste (men ikke alle komandoene) var forskjellige, så var prinsippene like.