En av mine mer populære bloggposter var "Jeg drodler, gjør du?" fra april 2009. Jeg tenkte jeg skulle dele noen flere drodler (heter det det?) fra Moleskine-bøkene mine. Disse fra høsten 2009.
Tegningen over har sin helt spesielle historie. Som dere vet fotograferer jeg mye, og jeg har lenge hatt en ide til en serie bilder om folk som er feil kledt for sporten de skal i gang med.
Nå pleier jeg ofte å tegne det jeg skal ta bilde av før jeg tar bilde av det, og disse tegningene kommer gjerne når jeg tror jeg tenker på noe annet (som f.eks. når jeg notererer). De av dere som stikker innom denne bloggen av og til vet at jeg tar mange bilder av meg selv, mest av alt i mangel av en bedre modell. Men da jeg så dette bildet, og så at dette var altså mitt eget selvbilde, besluttet jeg at jeg måtte ta færre bilder av meg selv og flere av andre mennesker.
Det var utgangspunktet for at jeg meldte meg på lyssettingskurs (hvor jeg underveis faktisk ble overrasket over at ordet "modell" i kursteksten skulle tolkes så bokstavelig som det ble gjort).
Da jeg kom tilbake på jobb etter sommerferien var det grusomt mye snakk om svineinfluensa. Som den kyniske fyren jeg er syntes jeg det hele var noe overdrevet tøys, selvsagt. Men det var ikke til å unngå å tenke på den: Det var hengt opp slike antibakterielle dispensere ved heisene i hver etasje, og i kantina hadde man gått bort fra brød hvor man selv kunne skjære opp reale blingser, til ferdigoppskåret og millimeternøyaktige brødskiver.
Jeg tror denne tegningen kom til meg i et møte hvor det også ble referert til alle disse tiltakene som invaderte våre liv.
Og denne tegningen da... en sommerferie for noen år siden, før "alle andre" oppdaget den, kjøpte jeg med meg boka "The Secret Life of Bees" av Sue Monk Kidd. Jeg hadde ikke lest mer enn noen titalls sider før jeg avfeide boka som noe endeløst sludder og la den fra meg.
Den var dørgende kjedelig. Men da jeg kjøpte den hadde jeg av en eller annen grunn fått det for meg at den skulle være en bok på nivå med "Fried green tomatoes at the Whistle Stop Cafe" av Fannie Flagg. Det er en virkelig god bok, og jeg tror det var en feilslått kobling fra Amazons side mellom Stekte grønne tomater og denne skrekkelige bie-boka som gjorde at jeg gikk til det feilslåtte innkjøpet av sistnevnte.
Det var dermed ikke til å unngå at jeg ble sittende å tenke på hvor fint ville det ikke vært om Bees faktisk hadde vært mer som Fried Green Tomatoes. Når den tanken først var tenkt var det vanskelig å ikke tenke seg en alternativ tittel: The Secret Life of Bi's. (For de av dere som bare har sett filmen er det kanskje ikke like innlysende, men boka er temmelig eksplisitt på det faktum at forholdet mellom Idgie og Ruth er mer enn bare vennskap)
Noen år senere, i september i fjor, hadde VG Multimedias ledergruppe en samling på en hytte på Haugastøl. Der var det peis, mange bøker og god tid mellom slagene til å tenke på ingenting. Og da dukket tanken opp igjen på denne tittelen. Dermed kom denne tegningen av seg selv.
Så det var det altså: Litt mer drodling fra min hånd.
Den grisen der, hadde du skrevet Muhammed på den og publisert den, da hadde du blitt berømt!
Posted by: Gjermund | February 16, 2010 at 21:43
Mulig jeg hadde blitt berømt. Men ikke ville det vært smart gjort, og heller ikke ville det vært en intelligent kommentar om noe som helst.
Etter mitt syn er svært få av de såkalte Mohammed-karikaturene intelligente kommentarer til noe som helst. Ikke heller ser jeg nødvendigheten av å publisere grisen på Dagbladets førsteside for å understreke noe som helst poeng. Men det er vel bare meg.
Posted by: Jo Christian Oterhals | February 16, 2010 at 21:58
Ja, Dagblad grisen var ikke noen karikatur med poeng. Nå skulle den istede illustrere artikkelen "se hvor slem PST er med muslimene", så en kan jo si at det slo litt feil...
Min personige favritt er "Stopp, vi er tom for jomfruer".
Posted by: Gjermund | February 17, 2010 at 21:31
Jeg har nå sett gjennom bloggen din, og jeg liker bildene dine veldig godt!
Posted by: anya pixx | March 03, 2010 at 22:51