John Irving er ikke som han engang var, men innimellom glimter han til

John Irving har gitt meg noen av mine beste leseopplevelser. Romanene hans fra og med Garp til og med Sirkusbarn (dvs Garps bok, Hotell New Hampshire, Siderhusreglene, En bønn for Owen Meany og altså Sirkusbarn) står for meg som noe av det lettleste og underholdene men samtidig ikke lettvinte bøkene jeg har lest.

Alt etter Sirkusbarn har derimot vært en skuffelse. Nå leser jeg hans siste, Last night in Twisted River, som så langt er et godt stykke unna gammel storhet. Riktignok nærmere enn de andre etter Sirkusbarn, men likevel ikke helt der oppe.

Derimot klinker han til i noen enkeltavsnitt her og der, og for å hedre en gammel storhet tenkte jeg at jeg skulle sitere in extenso ett av hans beste så langt.  Hovedpersonene, en far og en 12 år gammel sønn, bor og jobber i en tømmerhogstleir. Faren er kokk, og kantinen de også bor i er innimellom plaget -- ikke overraskende i en Irving-roman -- av bjørner.  Men faren er motstander av skytevåpen, og vi har akkurat blitt forklart at faren i stedet har en sauteringspanne av støpejern som sitt eneste våpen. At en stekepanne er et våpen er noe han oppdager ved en tilfeldighet, en natt en bjørn bryter seg gjennom døren og han jager den på dør med nevnte stekepanne. Men det er tilfeldigheter og ikke mot som gjør at kokken jager bjørnen på dør:

In telling the story to his son, Dominic Baciagalupo usually added: "I would never hit a bear with a cast-iron skillet -- I thought it was a man!"

"But what would you do with a bear?" Danny asked his dad.

"Try to reason with it, I guess," the cook replied.

Jeg lo godt da jeg leste denne replikkveksling: Den er underfundig og fin; vintage Irving så å si. Jeg er vel 20% avgårde i Twisted River så langt, og håper nok at de siste 80% skal være mer som denne.

John Irving er som vi alle vet en frampeikenes mester, og det ligger en katastrofe og ulmer gjennom alt jeg har lest så langt.  Det er for øvrig mye man kan kjenne igjen fra tidligere bøker: En far med et uortodoks slagvåpen (som Will Berry i Hotel New Hampshire), bjørner selvsagt, ferme kvinner med truende seksualitet, forhold mellom eldre kvinner og yngre menn, osv. Det har verken vært bryting eller dverger med ennå, men jeg går ut fra at de dukker opp etterhvert.

Med andre ord: Jeg har fremdeles litt tro på denne.

Comments

[Fride]

Den var seig i begynnelsen, men så tar det seg opp når de må flykte, syntes jeg. Den er nok litt ujevn, men har som du har observert, sine gode passasjer.

[Jo Christian Oterhals]

Irving har aldri vært god på understatements men det ergrer meg at han etterhvert stoler så lite på teksten sin at alle poenger som uansett kommer godt frem, blir eksplisitt fremsagt i paranteser.

[Fride]

Ja, det er sant. Det er vel det samme som skjer når han f.eks. har beskrevet et rom veldig nøye, og så ti kapitler seinere kommer den samme beskrivelsen på nytt. Da føler jeg meg undervurdert også. Husker faktisk ikke om det var noen dverger med denne gangen, men bryting blir det! Og så ser jeg at du syns bie-boka var kjedelig, det syntes jeg også! Hvorfor syns alle den er så fantastisk, for noe møl! Jeg ga opp da hovedpersonen fikk mensen og en rød rose bredte seg ut eller noe i den duren, grøss