Jo Christian Oterhals (oterbloggen)

Det må da være mulig å tjene penger på dette?

Med "dette" mener jeg blogging.  Grunnen til at jeg har tenkt på det i det siste, er at jeg de siste ukene har skrevet tre bloggposter på engelsk og fått kjemperespons på dem.  Alle tre handler om kameraer (om et Sony-kamera og en oppfølging om samme, samt om Canons nye speilrefleks).

Jeg gjorde ikke stort for å markedsføre dem, annet enn at jeg i begge tilfellene skrev et kort innlegg på DPReview sitt forum om at jeg hadde skrevet dem.  Responsen var formidabel på hver sin måte.  Bloggposten om Canon-kameraet fikk 6000 visninger i løpet av det første døgnet, og tusenvis i dagene som fulgte.  Jeg kunne i refererloggene se hvordan lenken spredte seg fra forum til forum uten at jeg trengte å gjøre noe som helst, noe som i stor grad har bidratt til at posten har levd godt uvanlig lenge. 

Posten av Sony-kameraet hadde en mer avdempet respons.  Det er ikke underlig, i og med at det er et relativt ordinært kompaktkamera uten noe særlig "sex appeal".  Canon-kameraet har vært langt mer begjært og høyprofilert lenge.  Så Sony-postene fikk vel et par tusen visninger i løpet av en ukes tid, men over tid har disse vist seg å være større stayere trafikkmessig enn Canon-posten.

Før jeg gjorde dette var 50 sidevisninger overveldende på dager hvor jeg postet noe.  Nå har jeg 120 sidevisninger selv når jeg ikke skriver.  Hadde jeg hatt AdSense-annonser på disse postene (noe jeg ikke har) ville jeg kanskje ha tjent et par hundre kroner nå.  Det er selvsagt ikke store penger, men om man ikke har som mål å leve av det så kunne i alle fall pengene finansiert et nytt minnekort eller noe slikt.

For den som er motivert til å bruke mye tid på å skrive, og kanskje også på å skrive på engelsk eller et annet stort språk, og som er villig til å spesialisere seg på nettopp det jeg gjorde -- pre-release anmeldelser av heite gadgets og den slags -- burde det vel være mulig å tjene mer enn noen hundrelapper på dette?

Jeg er i alle fall veldig fascinert av hvor enkelt det var å få det som i denne konteksten er svært mye trafikk, med relativt liten innsats. 

Jeg vet lite om dette.  Men er det noen nordmenn som faktisk lever av bloggingen sin?

Om VG og Twingly

Jeg har lovet meg selv å ikke blogge mye om VG Nett siden jeg jobber der.  Men i dag gjør jeg et ørlite unntak.  Selv om det strengt tatt ikke er mitt bord, tenkte jeg at jeg skulle rydde opp i en liten myte som er i ferd med å oppstå om VG, Twingly og det noen kaller sensur.  

Noen hevder at VG Nett driver med en eller annet form for sensur av bloggere som Twingly-pinger VG-nyheter.  Norske Plugins hevder blant annet at VGs søstersite Dine Penger konsekvent sletter. Nå kjenner jeg ikke til hva som hender i Dine Penger-tilfellene, men dere kan godt få vite hva policyen er generelt:

Vi tar i mot alle blogglenker med takk.  Men irrelevante blogglenker fjerner vi så godt det lar seg gjøre. Vi ser noen eksempler på ren spam -- folk som reklamerer for forbrukslån og denslags eller folk som er Twingly-horer i den forstand at de blogger om hva som helst og legger en lenke til en VG-sak der utelukkende for å få trafikk.  Slikt fjerner vi.

Vi har en liten moderatorstab som gjør denne jobben.  Enkeltjournalister, derimot, har ikke tilgang til Twinglys administrasjonssystem (per i dag har vi ikke noe finkornet tilgangskontroll der, så det er årsaken).  Om en journalist oppdager noe upassende når moderatorene jobber, får moderatorene beskjed om å ta seg av det.  Utenom moderatorenes arbeidstid, fjerner journalisten Twingly-boksen fra saken.  

Dette er ikke en optimal løsning, da dette selvsagt fjerner gode såvel som irrelevante lenker fra saken.  Men inntil vi får fikset dette med finkornet tilgangskontroll i Twingly, er det sånn vi kommer til å gjøre det.

I tillegg har Nettnovisen undret seg over noe av det samme: Hvorvidt vi driver sensur mot enkeltblogger.  Nå viser det seg at den ene bloggen hans ligger på .info-domenet.  Ifølge Hans Petter som blogger på fosseng.info er det slik at Twingly i utgangspunktet regner alt på .info for spam, og at man må be om å bli oppfattet som ikke-spam for å unngå å bli stoppet av Twingly.

Så som hovedregel vil jeg hevde det verken noe mystisk eller spesielt konspiratorisk med VG og Twingly.  Dette er altså hovedgrunnene til at Twingly av og til forsvinner fra artiklene våre.  Vi hari tillegg en sjelden gang litt teknisk krøll og slikt som kan få enkle ting til å fortone seg mystisk.  

Om dere skulle oppleve noe pussig dere får lyst til å blogge om i den forbindelse, så er VG Multimedia en svært åpen mediebedrift.  Vi har som policy å besvare alle henvendelser vi får. For eksempel står min egen mailadresse, samt ansvarlig redaktørs, nederst på alle sider på VG Nett.  Der står også nummeret til sentralbordet vårt.  Det kan hende at mye er oppklart med en mail eller en telefon.

Syklet Birken, oppga blogging

Jeg har lest bloggen bza.no jevnt og trutt.  Dette har vært en blogg godt over gjennomsnittet.

Før helgen skrev bza om straffen for idioti, dvs hva straffen kunne være for å i et ubetenksomt øyeblikk si ja til å sykle Birkebeinerrittet.  Siden jeg selv utvilsomt er av typen som ville angret på å ha sagt ja til noe slikt, hadde jeg halvveis gledet meg til hva bza kunne fortelle om hvordan verden fortonet seg i et slikt ritt.

Den oppfølgingen kom aldri.  I dag annonserte bza at han slutter å blogge i stedet.  Jeg kjenner ikke forfatteren, vet ikke hva han heter (eller om han er en han for den saks skyld), eller hva som er motivasjonen for å legge ned en ellers god blogg.  Men med min livlige fantasi er det ikke til å unngå at jeg undrer på hva som skjedde der oppe på fjellet. 

Om nedleggelse av bloggen var straffen han ga seg selv, eller om syklingen ga mersmak hinsides hva han hadde trodd på forhånd, får vi altså aldri vite.  What happens on the mountain, stays on the mountain, eller noe i den dur. 

Uansett... Om bza leser dette: Takk for turen!

Om å være forelder og blogger

Tony Hung i Deep Jive Interests har i dag blogget om det å være blogger og far, eller mer spesifikt: Om hvordan det å bli far endrer ens tilnærming til blogging.  Les hele greia her.  Det er som om jeg skulle sagt det selv.  Er du far eller mor og blogger, antar jeg det han skriver gir gjenklang.

Ironi er vanskelig når det du forsvarer med ironien skjuler budskapet ditt

Norske Plugins har en post i dag som ironiserer over dem som synes at bloggere ikke skal få lov til å kommersialisere innholdet sitt med annonser og annet. Bare så synd at annonsene hans gjør det vanskelig å lese hva det faktisk er han skriver:

Jeg helt for at den som ønsker å tjene penger på bloggingen sin, faktisk må få lov til det. Uten at noen reagerer på det. Men når man har annonser som legger seg som et overlay over teksten i bloggposten, så kan jeg ikke mene annet enn at Norske Plugins med denne overlay-annonsen gir motstanderne av reklame mer ved på bålet.

Filmtrailer-"lekkasjer": Tror vi selv det vi skriver?

Har du lagt merke til hvor ofte bloggere skriver at "trailer til film X har lekket på nettet"? Det jeg spør meg om når jeg leser sånt, er hvor dumme vi bloggere kan tillate oss å være.

Jeg har to eksempler fra de to siste dagene alene.

I helga ble Comic-Con arrangert i San Diego. Av en eller annen besynderlig grunn har denne opprinnelig litt nerdete tegneseriekonferansen blitt et viktig lanseringssted og/eller temperaturmåler for underholdningsbransjen. Her benytter film- og fjernsynsselskaper anledningen til å vise klipp fra kommende filmer og serier. Noen ganger kan mottagelsen på konferansen være en indikator på om endringer må gjøres i filmen. Og noen ganger viser filmselskapene rene konsepttrailere for å se om materialet har livets rett i det hele tatt (litt som jeg skrev om her, men ikke helt).

Alt dette er markedsføring: Kommersielle selskaper kommer med sine kommersielle produkter for å markedsføre dem og/eller få en uoffisiell markedsundersøkelse. Det er ingen hemmeligheter her: Hovedideen er å få spredt budskapet om at en film kommer, og man viser ingenting her uten at man ønsker å få det hele omtalt og spredt.

Men likevel plumper blogger etter blogger uti det med begge beina, og skriver tøv som at Wolverine-traileren er lekket på nett (Slashfilm) og i helga at Tron 2-traileren er bootlegget og tilgjengelig (Gizmodo).

Ja, disse videoene er tatt opp med håndholdt videokamera -- trolig mobiltelefoner -- i salen på Comic-Con. Og de er ikke offisielle releaser fra filmselskapene. Men lekket? Vi må bare regne at slike opptak og publisering ikke bare er noe filmselskapene regner med, men håper på.

Det er i mitt hode for øvrig forskjell på blogger X -- en Wolverine-blodfan som blogger om favorittfiguren sin -- og erfarne, profesjonelle nettsteder som Gizmodo og Slashfilm. At de to sistnevnte kaller slike ting for lekkasjer og gjør en (for nerder) ørliten sensasjon ut av det, bidrar bare til hypen på en eskalerende måte. Jeg har ikke noe i mot at man forteller om at disse trailere finnes, men ved å rapportere det som sensasjonelle lekkasjer har man ikke gjort annet enn å gjøre seg selv til en del av markedsføringsapparatet til filmen. Med andre ord: Man har gjort akkurat det filmselskapene håpte på.

Man kan selvsagt argumentere at også denne bloggposten er en del av hypen. For å virkelig bevise at jeg slett ikke lever som jeg lærer, skal jeg helt på tampen hype noe selv: Jeg var på kino og så The Dark Knight i går. I motsetning til svært mange synes jeg den forrige Batman-filmen var direkte kjedelig (god Batman, elendig skurk), men denne... Vel, hva kan jeg si? Denne overgikk enhver forventning jeg hadde. Mektig, dyster, dyp, stappfull av action og ikke minst: interessante skurker. Med andre ord, denne filmen er alt det den forrige ikke var. Dette er rett og slett tidenes superhelt-film, og kanskje den beste actionfilmen jeg har sett siden Terminator 2. Den er kanskje til og med bedre. Og dette kommer fra en Terminator 2-blodfan! Kort sagt: En gigantisk filmopplevelse på alle måter.

Se her blogger bestefar

I forbindelse med alt bråket rundt Yahoo, har jeg noen ganger nevnt erke-kapitalisten Carl Icahn (her, her og her). Om det er et godt eller et dårlig tegn, vet jeg ikke, men Carl sies å være modellen for Gordon Gecko i filmen Wall Street, Michael Douglas-karakteren som uttalte "Greed is Good" *). Uansett er Carl Icahn en mann mange er interessert i å vite hvordan tenker, nettopp fordi han er involvert i så mange høyprofilerte konflikter rundt selskaper i vår bransje (internettbransjen).

Men nå trenger vi ikke lenger lure på hva Carl tenker eller hvordan han tenker, for nå har han startet sin egen blogg: The Icahn Report TM. **)

Dvs. det er mulig du fremdeles vil lure. For å lese bloggen hans må du nemlig akseptere bloggens Terms of Use. For øyeblikket er brukerbetingelsene fem A4-sider lang om du skriver dem ut. Hvis dette ikke er utmattende nok i seg selv, kan du kaste deg over hans tre sider lange Privacy Policy. Om du etter dette har noe energi igjen, og du har akseptert betingelsene hans, kan du konsentere deg om å lese en blogg som ser ut til å skulle handle om hva Carl Icahn tenker om business og først og fremst om hva han ser på som absurd i business.

Ellers må det vel sies at Ingen kan si at Carl Icahn ikke har høye tanker om seg selv. For den han sitererer i bloggens tagline er... Carl Icahn:

“A lot of people die fighting tyranny. The least I can do is vote against it.”
– Carl Icahn at Texaco annual meeting. Jan. 20, 1988

Icahn

Blogg: Varemerkebeskyttet
Brukerbetingelser: 8 sider
Motto: Episk
Solbriller: For å få frem et poeng
Privatøkonomi: Eier bankene

Oterhals

Blogg: Ubeskyttet
Brukerbetingelser: Ingen
Motto: Grettent
Solbriller: For beskyttelse mot sola
Privatøkonomi: Eid av banken

 
Most likely to succeed, basert på bloggfaktorer:
Carl Icahn

Det må være deilig å ha levd et liv hvor et av ens egne sitater blir ens eget livsmotto. Jeg har ikke så mange sitater jeg vet er mine egne; det ene jeg er helt sikker på er mitt eget ("Inkompetanse går helt til topps") egner seg vel knapt som et motto for noe som helst.

*) Egentlig sa Michael Douglas aldri dette. Replikken var: "Greed, for the lack of a better word, is good". I mine ører er det et mer moderat utsagn, og gjør på sett og vis Gekko til en noe mer reflektert rollefigur enn han normalt får kred for.

**) Der har vi en av grunnene til at Carl er milliardær og ikke jeg: Jeg bare kaller min "oterbloggen" og lar det stå til. Carl, derimot, har varemerkebeskyttet sin bloggs navn allerede.

PS! Bildene er i dag redigert med SnipShot, en online resize/crop-applikasjon. Enkel og grei, og dekker trolig 90 % av redigeringsbehovene mine i forbindelse med bloggingen. At jeg har skåret haka av meg, er utelukkende min skyld, ikke Snipshots :-)

Er bloggere grunnleggende u-multimediale? Bare 1 av 5 bruker illustrasjoner

Bare for å riktig understreke for meg selv hvor nerdete jeg kan være, har jeg analysert bruken av ikke-tekstlig innhold (foto, video, osv) i de siste 750 bloggpostene jeg har lest. Resultatet overrasket meg: 4 av 5 bloggposter inneholdt ingen form for illustrasjon i det hele tatt.

Bakgrunnen var at det i forrige uke slo meg at overraskende mange bloggposter inneholdt embedded video. Men etter å ha brukt noen dager på å registrere all bruk av illustrasjoner i bloggposter, så viste det seg at det jeg egentlig hadde observert var at det ble brukt så få bilder at videoer så ut til å være relativt godt representert i forhold.

Nå leser kanskje ikke jeg verdens spenstigste blogger (se bloggrollen min), men det er nå likevel slik at de jeg leser gjerne holder seg selv for å være langt fremskredne i teknologibruk. De fleste av bloggforfatterne er early adaptors av ett eller annet slag, og er den type mennesker jeg forventer meg skal fortelle meg at det de driver med nå er det jeg kommer til å gjøre i fremtiden. Det er gjerne disse som forteller oss at blogging er fremtiden og tradisjonell journalistikk er fortiden. Men selv disse bloggerne... kanskje spesielt disse... viser seg å være svært konservative i presentasjonsformen sin, langt mer konservative enn de fleste nettaviser jeg leser.

Bare 4,8 % bruker fotografier som er så store at man faktisk kan se hva det er bilde av (omtrent like mange bloggposter bruker små bilder av thumbnailstørrelse, som i grunnen ikke gjør mye annet for innholdet enn å tilføre noe farge).

Like mye (eller lite) brukt som fotografier og thumbnails er skjermdumper og/eller andre former for faksimiler. Logoer er også omtrent like mye brukt. Høyst upersonlige illustrasjoner altså, og grovt sett typer illustrasjoner som enkelt kan hentes fra nett. Akkurat dette gjelder i overraskende stor grad for fotografiene også: Når foto først benyttes er de i all hovedsak svært upersonlige. Dvs. de er slett ikke tatt av bloggeren selv, og de er ofte brukt uten kreditering av fotograf. Videoene er uten unntak klipp produsert av andre, og hentet rett fra YouTube e.l.

Har ikke disse fremskutte menneskene digitalkamera? Er ordet "multimedia" så gammeldags nå, at ingen ser noen grunn til å faktisk være multimediale?

Noen hederlige unntak finnes, som Søstrene Ljunggrens blogg. Men det er også en lite representativ blogg i forhold til det jeg normalt leser.

Jeg er slett ikke noe bedre selv. Men bare for å bevise at jeg selv er i stand til å bruke illustrasjoner i min blogg, avslutter jeg denne posten med en kjempestor graf som i pene farger viser alle tallene jeg har ramset opp i denne teksten (og grafer... slike ble brukt i kun 1,1 % av bloggpostene).