Jo Christian Oterhals (oterbloggen)

Faren ved forhåndsmoderering i en realtidsverden

For en tid tilbake leste jeg artikkelen "Ettåring sjikanert i nettavis" på Journalisten.no. I en artikkel på h-avis.no om at Google var kommet til byen for å ta gatebilder, mente en leser at Google kanskje heller burde ta bilde av Høyre-politikeren Arve Kambes sønn.*)  I likhet med de fleste andre nettaviser jeg vet om, har h-avis.no ingen forhåndsmoderering, og kommentaren ble liggende til byens ordfører gjorde redaksjonen oppmerksom på det tretten timer senere.

Dette reagerte barnets far sterkt på, noe man ikke kan ha annet enn full forståelse for. Men selv for opprørte foreldre, spesielt foreldre med ambisjoner om å innta rikspolitikken,**) er det av og til lurest å telle til ti før man reagerer offentlig. For en av Arve Kambes anklager mot h-avis.no var mangelen på forhåndsmoderering, og han anklaget redaktøren for ikke å ha skjønt dette:

– Når man lager et system som tillater at man kan si hva som helt når som helst, da er det gått for langt, sa Arve Kambe til Journalisten. 

Selv om jeg ikke nødvendigvis er enig i standpunktet hans, er det en gyldig mening å inneha.  Men nettopp fordi mangelen på forhåndsmoderering var det som bekymret ham, er det ikke uten en god porsjon ironi at Arve Kambes i kampen mot Haugesunds Avis benytter seg av en støttegruppe på Facebook -- "Stopp anonymiseringen av bloggere på www.h-avis.no".  Man er riktignok ikke anonym på Facebook, men det er -- for å bruke Kambes egne ord -- et sted hvor folk kan si "hva som helst når som helst".  Selv Arve Kambe.  Gruppen som her er opprettet er i følge gruppen selv "en åpen gruppe. Hvem som helst kan bli medlem og invitere andre".  Med andre ord: Her kan virkelig hvem som helst si hva som helst når som helst.

Alt dette inviterer selvsagt til et ørlite poeng om at man burde leve som man lærer.  Men jeg skal samtidig prøve å være litt prinsipiell: For hvis man seriøst mener, som mange i mediebransjen faktisk gjør i likhet med Kambe, at nettavisene skal innføre forhåndsmoderering, fjerne anonymisering, og sånn sett reinnføre forrige århundres tenkning rundt folkelig uttrykk... Hvilken rolle skal nettmediene som springer ut fra og/eller er organisert etter tradisjonelle redaksjonelle prinsipper, i det hele tatt få lov til å spille da? 

Internett realtidsorienteres as we speak. Twitter er realtids-posterboyen akkurat nå.  Hva som skjedde i går ble irrelevant med nettavisene, hva som skjedde for en time siden holder på å bli irrelevant med realtidsmediene.  Det handler om hva som skjer her og nå.  I 1990 holdt dette: "Kiosk ranet på Grunerløkka i går". I 2000 var dette state of the art: "Kiosk ranet på Grunerløkka i ettermiddag".  Nå nærmer vi oss med stormskritt at det man skal levere på er "Kiosk ranes på Grunerløkka nå". 

Facebook endret statusfunksjoner og hjemmesidefunksjoner på grunn av dette; og selv Google endrer nå relevansalgoritmer og design for å ta opp i seg realtids-aspektet. Når Michael Jackson dør, og man søker etter dette på Google, holder det ikke lenger å få opp Wikipedia-artikler og offisielle hjemmesider; man må gi et utsnitt av folkedypets sorgreaksjoner der og da.

Hvis man i et slikt konkurransebilde seriøst mener at norske nettaviser *ikke* skal kunne få spille en rolle (noen få minutters forsinkelse, som Kambe kaller det, er nok til at det ikke er realtid), flytter man den folkelige debatten til steder som Facebook, Twitter, Google Groups, Ning og andre steder.  Ikke bare til store operatører, men også til små nettsteder som nærmest er for private initiativ å regne. 

Og her kan debatten kan foregå og alle og enhver kan sjikaneres, uten at noen som helst tar telefonen når ordføreren i en norsk småby ringer. 

Der blir slike ting blir liggende til evig tid. Men i en realtidsorientert web, tror jeg verdien nettaviser kan bringe inn er nettopp at noen *tar* ansvar: At noen *tar* telefonen når byens ordfører ringer, eller noen er opprørt over et innlegg; at noen tar stilling til klagene og at noen fjerner innhold som eventuelt er overtramp.  Ingen gjør det på Twitter. Men om det fremstår som et bedre alternativ for de som skal utrede medieansvarsloven, at *ingen* tar slikt ansvar i det hele tatt og at nettavisene i praksis nektes å være relevante og interessant arenaer for de som ytrer seg, så får man selvsagt bare rette seg etter det.  Konsekvensen vil være det omvendte av det man håper på: Mindre kontroll, ikke mer.

Jeg tror norske medier allerede i dag opptrer mye mer ansvarsfullt og langsiktig enn alternativene. Det poenget har vi i mediene har vært for dårlige til å få frem.  Men slik mediebildet er i ferd med å sette seg nå, er det vel så viktig at absolutte krav om forhåndsmoderering, kanskje til og med lovfestede krav om dette, vil påføre hjemlige medier alvorlige konkurransebegrensninger i forhold til konkurrentene som er født ut fra ikke-redaksjonell tenkning.

Nå når vi er godt på vei inn i papiravisenes endetid, og alle -- inkludert kulturministeren -- synes å være bekymret for hvorvidt nettmediene kan overta papiravisenes "viktighets-rolle", vil konkurransebegrensninger være en lite smart vei å gå.  Både for kvaliteten på den folkelige diskusjonen og for nettmedienes mulighet til å oppfattes som relevante og gode produkter for en brukermasse som forlengst har forlatt den planeten forhåndsmodereringsforkjemperne er etterlatt på.

NOTER

*) Siden dette er en gammel sak nå, ser jeg ingen grunn til å viderebringe detaljene i formuleringen; artikkelen i Journalisten inneholder derimot detaljene for den som måtte være interessert. 

**) Jeg begynte å skrive denne posten for flere uker siden.  Av ymse årsaker fikk jeg aldri avsluttet den.  Siden den gang har Høyre-politikeren ikke bare ambisjoner om å komme inn på Stortinget: Han har nå faktisk kommet inn.

Dette er for øvrig en av de seks bloggpostene jeg aldri skrev ferdig, som jeg ba dere stemme over hvorvidt jeg skulle avslutte eller ikke.  Les mer i Bloggpostene jeg aldri skrev ferdig.

Er oterbloggen hacket?

Hadde det ikke vært for at det var jeg selv som byttet designet på oterbloggen, ville jeg tenkt i de baner. Men altså: I dag er det et bietema på oterbloggen.

Jeg har lenge ønsket å modifisere designet på oterbloggen slik at lesekolonnen er like bred som bildene jeg laster opp. Jeg laster opp bilder på Flickr og der er standardbredden 500 piksler. Men de fleste Typepad-temaene er smalere eller bredere enn dette.  Vet noen hvordan jeg kan ta et standardtema (gidder ikke lage mitt eget) og justere bredden som jeg ønsker?

I tillegg har det vært slik at boksen til høyre med siste kommentarer fra dere, ikke har vist navnet til de som kommenterer.  Løsningen her også var å svitsje til et nytt tema.  Inntil jeg finner ut av disse to tingene er dette bietemaet ett av de som passer best. Litt funky er det, men kanskje ikke helt meg?

Oppdatering et døgn senere: Bietemaet var så grelt at jeg ikke engang greide å lese min egen blogg. Fant i stedet dette, som muligens er noe mer snill mot netthinnen.  Det vinner ikke en skjønnhetskonkurranse dette heller, men det får være til jeg finner ut av spørsmålene over.

Oppdatert halvtannet døgn senere: Som vanlig viser det seg at disse problemene, som så mange andre, lar seg løse med dollar.  Mot å øke prisen på månedsabonnementet mitt med en skarve 80-90% får jeg redigere CSS og gjøre hva jeg måtte ønske for å gjøre dette styggere/penere som jeg vil.  Så da har jeg altså gjort det.

Det må da være mulig å tjene penger på dette?

Med "dette" mener jeg blogging.  Grunnen til at jeg har tenkt på det i det siste, er at jeg de siste ukene har skrevet tre bloggposter på engelsk og fått kjemperespons på dem.  Alle tre handler om kameraer (om et Sony-kamera og en oppfølging om samme, samt om Canons nye speilrefleks).

Jeg gjorde ikke stort for å markedsføre dem, annet enn at jeg i begge tilfellene skrev et kort innlegg på DPReview sitt forum om at jeg hadde skrevet dem.  Responsen var formidabel på hver sin måte.  Bloggposten om Canon-kameraet fikk 6000 visninger i løpet av det første døgnet, og tusenvis i dagene som fulgte.  Jeg kunne i refererloggene se hvordan lenken spredte seg fra forum til forum uten at jeg trengte å gjøre noe som helst, noe som i stor grad har bidratt til at posten har levd godt uvanlig lenge. 

Posten av Sony-kameraet hadde en mer avdempet respons.  Det er ikke underlig, i og med at det er et relativt ordinært kompaktkamera uten noe særlig "sex appeal".  Canon-kameraet har vært langt mer begjært og høyprofilert lenge.  Så Sony-postene fikk vel et par tusen visninger i løpet av en ukes tid, men over tid har disse vist seg å være større stayere trafikkmessig enn Canon-posten.

Før jeg gjorde dette var 50 sidevisninger overveldende på dager hvor jeg postet noe.  Nå har jeg 120 sidevisninger selv når jeg ikke skriver.  Hadde jeg hatt AdSense-annonser på disse postene (noe jeg ikke har) ville jeg kanskje ha tjent et par hundre kroner nå.  Det er selvsagt ikke store penger, men om man ikke har som mål å leve av det så kunne i alle fall pengene finansiert et nytt minnekort eller noe slikt.

For den som er motivert til å bruke mye tid på å skrive, og kanskje også på å skrive på engelsk eller et annet stort språk, og som er villig til å spesialisere seg på nettopp det jeg gjorde -- pre-release anmeldelser av heite gadgets og den slags -- burde det vel være mulig å tjene mer enn noen hundrelapper på dette?

Jeg er i alle fall veldig fascinert av hvor enkelt det var å få det som i denne konteksten er svært mye trafikk, med relativt liten innsats. 

Jeg vet lite om dette.  Men er det noen nordmenn som faktisk lever av bloggingen sin?

Om VG og Twingly

Jeg har lovet meg selv å ikke blogge mye om VG Nett siden jeg jobber der.  Men i dag gjør jeg et ørlite unntak.  Selv om det strengt tatt ikke er mitt bord, tenkte jeg at jeg skulle rydde opp i en liten myte som er i ferd med å oppstå om VG, Twingly og det noen kaller sensur.  

Noen hevder at VG Nett driver med en eller annet form for sensur av bloggere som Twingly-pinger VG-nyheter.  Norske Plugins hevder blant annet at VGs søstersite Dine Penger konsekvent sletter. Nå kjenner jeg ikke til hva som hender i Dine Penger-tilfellene, men dere kan godt få vite hva policyen er generelt:

Vi tar i mot alle blogglenker med takk.  Men irrelevante blogglenker fjerner vi så godt det lar seg gjøre. Vi ser noen eksempler på ren spam -- folk som reklamerer for forbrukslån og denslags eller folk som er Twingly-horer i den forstand at de blogger om hva som helst og legger en lenke til en VG-sak der utelukkende for å få trafikk.  Slikt fjerner vi.

Vi har en liten moderatorstab som gjør denne jobben.  Enkeltjournalister, derimot, har ikke tilgang til Twinglys administrasjonssystem (per i dag har vi ikke noe finkornet tilgangskontroll der, så det er årsaken).  Om en journalist oppdager noe upassende når moderatorene jobber, får moderatorene beskjed om å ta seg av det.  Utenom moderatorenes arbeidstid, fjerner journalisten Twingly-boksen fra saken.  

Dette er ikke en optimal løsning, da dette selvsagt fjerner gode såvel som irrelevante lenker fra saken.  Men inntil vi får fikset dette med finkornet tilgangskontroll i Twingly, er det sånn vi kommer til å gjøre det.

I tillegg har Nettnovisen undret seg over noe av det samme: Hvorvidt vi driver sensur mot enkeltblogger.  Nå viser det seg at den ene bloggen hans ligger på .info-domenet.  Ifølge Hans Petter som blogger på fosseng.info er det slik at Twingly i utgangspunktet regner alt på .info for spam, og at man må be om å bli oppfattet som ikke-spam for å unngå å bli stoppet av Twingly.

Så som hovedregel vil jeg hevde det verken noe mystisk eller spesielt konspiratorisk med VG og Twingly.  Dette er altså hovedgrunnene til at Twingly av og til forsvinner fra artiklene våre.  Vi hari tillegg en sjelden gang litt teknisk krøll og slikt som kan få enkle ting til å fortone seg mystisk.  

Om dere skulle oppleve noe pussig dere får lyst til å blogge om i den forbindelse, så er VG Multimedia en svært åpen mediebedrift.  Vi har som policy å besvare alle henvendelser vi får. For eksempel står min egen mailadresse, samt ansvarlig redaktørs, nederst på alle sider på VG Nett.  Der står også nummeret til sentralbordet vårt.  Det kan hende at mye er oppklart med en mail eller en telefon.

Syklet Birken, oppga blogging

Jeg har lest bloggen bza.no jevnt og trutt.  Dette har vært en blogg godt over gjennomsnittet.

Før helgen skrev bza om straffen for idioti, dvs hva straffen kunne være for å i et ubetenksomt øyeblikk si ja til å sykle Birkebeinerrittet.  Siden jeg selv utvilsomt er av typen som ville angret på å ha sagt ja til noe slikt, hadde jeg halvveis gledet meg til hva bza kunne fortelle om hvordan verden fortonet seg i et slikt ritt.

Den oppfølgingen kom aldri.  I dag annonserte bza at han slutter å blogge i stedet.  Jeg kjenner ikke forfatteren, vet ikke hva han heter (eller om han er en han for den saks skyld), eller hva som er motivasjonen for å legge ned en ellers god blogg.  Men med min livlige fantasi er det ikke til å unngå at jeg undrer på hva som skjedde der oppe på fjellet. 

Om nedleggelse av bloggen var straffen han ga seg selv, eller om syklingen ga mersmak hinsides hva han hadde trodd på forhånd, får vi altså aldri vite.  What happens on the mountain, stays on the mountain, eller noe i den dur. 

Uansett... Om bza leser dette: Takk for turen!