Jo Christian Oterhals (oterbloggen)

Ny variant av "hvem er størst": Antall innkommende linker

John Walkenbach har testet ulike søkemotorer etter et kriterier jeg aldri har tenkt på som relevant: Hvor mange sider med linker til et spesielt sted har de ulike søkemotorene indeksert?

Link Experiment Results [THE J-WALK BLOG]

Testen er slett ikke vitenskapelig -- han har kun konsentrert seg om to sider på sitt eget nettsted. Men likevel synes jeg testen hans til en viss grad er interessant, fordi den kanskje -- bare kanskje -- kan si oss noe om størrelse og bredde på de ulike indeksene som finnes der ute. Som ide betraktet er dette en vellykket test.

Bekreftelse av mistanker; folk flest bruker nesten ingen tid på søkemotorer, og ser nesten ingenting når de først er der

Eye Tracking-studier er fine greier. Det har vært mye snakk om dem det siste året, og det jeg synes er fint med dem er at det er en dyr måte å bekrefte ting du bare mistenker. Med andre ord: Er du plaget med en sjef som trenger belegg for påstandene dine, er dette en måte å gjøre det på.

Når det er sagt er denne undersøkelsen slett ikke uinteressant: Disse folkene har gjort en Eye Tracking-undersøkelse av Googles første resultatside.

Confessions of an Eye Tracking Junkie [SEARCH ENGINE GUIDE]

Opplysningene som kommer fram er bekreftende, mer enn revolusjonerende. Men de gir i alle fall harde tall til de som trenger vekt bak argumentene sine. Det mest oppsiktsvekkende var muligens tidsforbruket fra siden ble synlig til brukeren bestemte seg for å klikke seg bort: 6.5 sekunder. Jeg trodde ikke folk flest leste så fort en gang jeg.

Ikke fullt så overraskende var det at brukere flest ikke scrollet. Dette ble oppveiet av en (økonomisk sett) lystig høy klikkrate for horisontalt plasserte PPC-annonser på toppen og Googles OneBox-felt.

Skal man derfor ta denne undersøkelsen for god fisk, og bare trekke en eneste konklusjon, så må det være at det lønner seg å være topptung.

Varslet motstand for Finn.no; drøm og fantasier?

Det er ikke det at ikke Finn.no ikke har hatt konkurranse før -- Zett.no og en underskog av andre har jo prøvd å destabilisere mastodonten lenge. Men nå varsler også Findexa at de vil prøve seg på rubrikk gjennom Gule Sider.

Finn får nye konkurrenter [PROPAGANDA]

Dagbladet.no varsler også at de vil vurdere eiendomsannonser. Jeg forstår at de tenker i de baner. Enhver som kan det minste om tall vil være imponert over Finns resultater. Men det er vanskelig for en merkevare uten rubrikktradisjoner å plutselig skulle strekke seg selv til å innpasse dem.

Jeg tror ikke det skal bli lett for Findexa heller, men det aner meg at det er lettere å utvide det kommersielle kaoset som Gule Sider er til å også romme rubrikk, enn det vil være å strekke Dagbladets brand så langt.

Google Tyskland med telefonprissammenligning

Google Blogoscoped rapporterer at Google Tyskland nå gir deg forslag til hvor du kan kjøpe billige tellerskritt, om du søker etter telefonnummere.

030 456753 - Google-Suche [GOOGLE.DE].

Selv kan jeg tenke meg langt mer innlysende svar på et søk etter et telefonnummer -- i alle fall fra et brukerperspektiv. Men det kan selvsagt være at Google ser på dette mer som et forretningsområde enn en brukerservice.

Kreative annerledesideer

Tar man seg tid til å surfe målløst (OK da, ikke helt uten mål -- det meste av min surfing er resultat av søk om søk for tiden), kommer man innimellom over litt uventede vrier. Denne, f.eks.:

TV Genius - What do you want to watch? [TV GENIUS]

TV-guider er det tretten av på dusinet, inkludert et par jeg har hatt fingrene i selv i større eller mindre grad (denne og denne). Denne hadde -- om ikke annet -- en genuin ny vinkel: TV-guiden er kun basert på søk. Dette er altså ikke tv-guiden for den som lurer på hva som er på tv i kveld, men for den med 50 kanaler som har lyst å se noe helt spesifikt. Jeg, for eksempel, har alltid lyst å se et eller annet fjollete kokkeprogram med den ekstravagante Ainsley Harriot.

Om ikke tjenesten er fullkommen (man kan for eksempel ikke drille seg ned i spesielle programkategorier), så gir det i alle fall en indikasjon på hvordan en sånn innholdstype kan integreres i søkemotorer uten at søkemotorer igjen skal begynne å fremstå som portaldinosaurene fra 2000.

En helt annen type tjeneste, som ikke egentlig har noe med søk å gjøre, er tjenesten Digg. For den som kjenner Slashdot gir denne tjenesten mening; kanskje den til og med blir oppfattet som en tjenesten som er som Slashdot, bare gjort riktig.

digg [DIGG.COM]

Tjenesten minner om Slashdot i den forstand at leserne selv poster innleggene. Men der hvor Slashdot lar redaktører velge hvilke innlegg som skal publiseres til leserskaren, er det brukerne av digg selv som avgir stemme (et "digg") for hvorvidt saken skal pushes opp eller ut. I tillegg har dette et aspekt av sosial bokmerking og blogging i seg.

Wanna know more (som det het seg i godfilmen Starship Troopers)? Da kan du lese diggs egen forklaring på hva tjenesten er for noe.