Jo Christian Oterhals (oterbloggen)

I kveld begynner Grey's Anatomy igjen, og at det er en begivenhet er en begivenhet i seg selv

Jeg satt i et halvdagsmøte i ettermiddag og stjal meg til en liten mobilsurf mens det hele stod på.  Da ser jeg at Grey's Anatomy begynner på igjen i kveld.  Til tross for at møtet både var interessant og viktig, slo det meg at Grey's Anatomy også var viktig: Det skulle jeg se. 

At jeg tenkte slik overrasket meg.

De som kjenner meg vet at jeg har hatt et aktivt og intenst forhold til fjernsyn gjennom mange år.  Men de senere årene har forholdet kjølnet betraktelig.  Jeg tror det har noe med Internett å gjøre (selv formålsløs surfing virker ofte å være et bedre alternativ enn fjernsynet), og jeg tror det mye med DVD å gjøre: Da jeg oppdaget TV-serier på DVD, var i grunnen serier på TV -- altså serier sendt en gang i uka -- dødt for meg.  Intensiteten i å la seg lamme av episode på episode på svært kort tid, kan gjøre selv en møkkaserie som Prison Break til en interessant opplevelse.

Å følge en serie med en ukes opphold mellom episodene føles derfor nå unaturlig, og det er nesten så jeg ikke greier å følge tråden.  I sommer så jeg fire sesonger av The Wire på rappen, og den hadde jeg i alle fall ikke greid å følge med på om jeg skulle hatt pause mellom episodene.

Derfor synes jeg det er pussig at jeg plutselig har en TV-serie jeg greier å følge på TV.  Og det til tross for at jeg lenge har trodd at jeg ikke likte Grey's Anatomy.  Men åpenbart gjør jeg det i og med at jeg bestemte meg flere timer i forveien for at jeg skulle se episoden.  Og åpenbart gjør Grey's Anatomy noe riktig når de i 2008 greier å få meg til å følge med. 

PS! Til sammenligning begynte i går serien Terminator: The Sarah Connor Chronicles på TV Norge.  Den kjenner jeg at jeg ikke kommer til å ha stamina til å følge, enda det handler om tidsreiser og roboter og skyting og eksplosjoner.  Kanskje på DVD om noen måneder?

Nyheter er nyheter når de skjer, ikke sant? Som regel, men kanskje ikke under OL

OL i Beijing er også OL i USA.  NBC har kjøpt rettighetene for en vanvittig sum, og disse rettighetene utnytter de til fulle på TV.  Å utnytte tv-rettighetene til fulle innebærer blant annet å utsette visning av viktige øvelser for amerikanerne -- som Michael Phelps' svømmeøvelser -- og i stedet sende dem i opptak i primetime.

Twitter, derimot, handler om de hurtige oppdateringene.  Det som skjer, når det skjer, osv.  Jeg er selv ikke på Twitter, men jeg har ikke unngått å legge merke til hvordan de som er der ofte fremholder seg selv som de mest fremskutte blant oss.  Det er derfor ikke uten en viss skadefryd jeg observerer at Twittrere nå anklager Twittreren "cnnbrk" (en av de tidligste eksemplene på botter som leverte nyheter på Twitter) for spoiling, i og med at cnnbrk gjør det cnnbrk har satt seg som mål å gjøre: Videreformidle breaking news fra CNN.  Forbytelsen?  "cnnbrk" fortalte de som følger seg at Michael Phelps tok gull idet han tok gull.

Les mer på TechCrunch om denne (for meg) rasende festlige saken.  Den beviser for meg at noen av våre mest bakstreverske medmennesker innimellom er de som går i front for oss andre: At noen tør å fortelle omverdenen at de i 2008 mener at ting ikke har skjedd før det har vært på TV, er relativt modig -- om ikke smart :-)

Oppdatering: En kort beskrivelse av hvordan NBCOlympics har løst streamingen av OL på nettet og hvorfor ikke den store publikumsinteressen "smelter" internett.