Jo Christian Oterhals (oterbloggen)

Techmeme og ego-aggregering

Jeg er ikke sikker på om denne posten kommer til å handle om Techmeme eller om bloggere. Og bare for å være helt klar: Det jeg skriver er ting som forundrer meg ved Techmeme; det er ikke kritikk. Uansett:

Jeg elsker Techmeme. Det er for meg det beste nettstedet for øyeblikket for å holde meg oppdatert om industrinyheter. Om du ikke kjenner nettstedet fra før av, så er det et slags Google News for bloggsfæren. Her overvåkes hundrevis av blogger og nyhetskilder, og så prøver man å automatisk finne ut hvilke temaer som er hotte for øybelikket ved å se på hvordan nyhetene grupperer seg og hvilke blogger som snakker om temaene og hvor mye, osv. Jeg kjenner ikke detaljene, men jeg antar det er noe sånt Techmeme gjør.

Techmeme har tre søsken som utgis av samme mann og er laget på samme måte: Memeorandum - politikk, Ballbug.com - baseball og WeSmirch - underholdning og sladder. Men det er en ting du ikke ser på disse tre, men som det er fullt av på de andre: Bloggere som går off topic og gjør dem selv til blogg-tema.

Se på denne videoen for å se på all støyen som oppstod da Robert Scoble fortalte leserne sine at han hadde blitt kastet ut av Facebook. Jeg liker Roberts blogging nettopp fordi han greier å være personlig i det han driver med, men når du følger han (og mange andre) hovedsaklig gjennom Techmeme, så må du spørre deg selv: Er dette teknologinyheter egentlig, eller er dette en historie om en fyr som til daglig skriver om teknologi? I Robert Scobles tilfelle er muligens grensen uklar.

Men slike ting finner du ikke f.eks. på WeSmirch, ennå man skulle tro at bloggere som skriver om kjente mennesker innerst inne drømmer om å bli kjente selv. Er tech-bloggere mer egosentriske enn andre bloggere som dekker andre temeaer, eller skyldes dette enkelt og greit at de som skriver tech-bloggere er de samme (eller de samme typer mennesker) som tidligere deltok med fynd og klem i gamle dagers Usenet flame wars?

(Jeremy Owyang har forresten en god fremstilling av det han kaller the five members of the Techmeme family, men egobloggeren finnes ikke blant disse fem pussig nok)

Hva slags nyheter finner man på Techmeme når ekte nyheter dekkes? Også her er det underlige forskjeller på Techmeme og søsknene. Der nyheter må være nær Britney-nivå for å havne på WeSmirch, kan nyheter være virkelig små og likevel havne på Techmeme.

Et lite ekempel:

Nylig ble en tjeneste som heter Hoosgot lansert. Jeg så denne nevnt rundt 23:30 den 30. desember. Nå skal jeg først som sist innrømme at jeg ikke helt skjønner hva som er så kult med Hoosgot (jeg forstår ikke hvorfor Twitter er kult heller, så dette sier vel mest om at jeg holder på å gå ut på dato). Men det er uansett interessant å se hvordan dekningen av Hoosgot umiddelbart blir et lite race for noen til å ha historien i seg selv, og ikke først og fremst om å fortelle noe nytt eller noe mer om tjenesten.

Å være tidlig ute er så viktig her, at dette i seg selv avgjør en nyhets viktighetsgrad. Tolv timer senere har antallet referanser til nyheten økt fra en til fem (se bunnen), og ikke en av disse forteller oss noe nytt. Men det økende antallet referanser holder nyheten fersk og på Techmemes forside i timesvis.

Når du nå først har lest så langt må jeg innrømme at det ikke er noe å lære av det jeg skriver her. Det er bare noen observasjoner jeg har gjort meg om forskjellen på Techmeme og tvillingene dens. Men det er noe spesielt og navlebeskuende ved denne delen av nettsfæren. Det er ikke nødvendigvis negativt -- jeg oppsøker Techmeme flere ganger om dagen for det. Men underlig er det.

Derfor blogger jeg igjen

Om du tilfeldigvis ser denne posten fordi du har klikket på et gammelt bokmerke eller du har merket at en gammel, lenge død RSS-feed er reaktivert, så: Ja, jeg er den samme som skrev på denne adressen sist.

I 2005 var jeg veldig aktiv her, og skrev for det meste om søk og søketjenester. På den tiden var jeg innleid for å hjelpe til å starte opp søketjenesten Sesam.no. Bloggen startet som et nyhetsbrev jeg sendte hver fredag til kollegene på Sesam. Der hadde jeg linker og kommentarer til relevante nyhetsartikler om søkeindustrien. Men det gikk ikke lenge før jeg fant mye interessant hver dag. Men å spamme de andre hver dag ville bli for mye. Så jeg startet å blogge om det først.

Jeg blogget et års tid, og ble til og med nominert til årets tech-blogg i 2005 av Dagbladet.no (helt velfortjent vant Eirik Solheim; at et så smalt tema som mitt kunne nomineres sier vel mest om størrelsen på bloggsfæren i 2005). Til tross for dette besluttet jeg å slutte da det slo meg at jobben min ble mer og mer strategisk: Da ble det plutselig slik at jeg la bånd på meg. Det var ting jeg holdt tilbake fordi jeg tenkte det var best å utvikle ideene på jobben; noen ting kunne jeg heller ikke kommentere så fritt som jeg burde (som for eksempel Sesam).

Moderasjon har aldri vært min sterke side, så i stedet for å moderere meg selv sluttet jeg. Alle mine gamle bloggposter er borte nå, tror jeg; jeg antar de lever ett eller annet sted dypt nede i Googles cacher, noe som for blogger må være en tilstand på nivå med Dante's første nivå av Helvete, Limbo: Langt fra smertefullt, men svært trist og kjedelig.

Så hvorfor har jeg lyst å blogge igjen? Jeg liker fremdeles å skrive, og jeg ser fremdeles mye interessant på nettet som jeg tror andre kan ha glede av å lese om. I tillegg tror jeg at jeg kan ha ett og annet perspektiv å gi til noen saker også.

Men mest av alt liker jeg å ha noen å sparre med. Om noen skulle slumpe til å lese denne bloggen, kommenter i vei! Dialogen er "belønningen" min :-)

Oppdatert 15.01.2008: Da jeg startet opp igjen begynte jeg å skrive på engelsk, fordi jeg siden sist har fått mange kolleger i utlandet som kanskje også kunne ha moro av å lese dette. Men jeg kom til at jeg skriver fortere på norsk, og noen vil muligens i tillegg hevde at jeg skriver noe bedre på norsk. Så alt som er postet fram til i dag har jeg nå oversatt tilbake til norsk, og det er det det vil gå i fremover her også.