Jo Christian Oterhals (oterbloggen)

Få kunnskap du ikke visste du trengte!

Via The Next Web: Mens jeg venter på at årets tippeligarunde skal starte (28 minutter igjen), brenner jeg av noen minutter på en helt genial tjeneste:

Random Fact Generator.  Enklere blir det ikke: Du får opp en boks med et faktum, og ser hvordan andre brukere har ratet det.  Klikk videre til et nytt tilfeldig faktum når du er ferdig.  Hva med denne?  Meitemarker er ikke naturlige innvånere i USA, de som finnes der ble med over fra Europa i støvel-skitt og jorda på planter kolonistene tok med seg over.

Enkelt og genialt.  Her kan man bruke timer, forutsatt at det er nok fakta å ta av.  Anbefales.

Den eneste Facebook-ansatte jeg (og kanskje du) har møtt, slutter

La meg starte med to observasjoner:

• Saker som på en eller annen måte, enn så indirekte, handler om en selv har en tendens til å være mer interessant enn andre (derav den egosentriske tittelen på dette innlegget)
• Det fine med å skrive en blogg med få lesere, er at man har en god anelse om hvem de kan være (derfor har jeg valgt å skrive om akkurat det jeg skal skrive om nå)

De av dere som var på samme tur som meg med New Media Network til San Francisco i fjor sommer, vil sikkert huske at vi møtte Net Jacobsson hos Facebook (jeg blogget om det).  Net fremstod på meg som en sympatisk, åpen og likefram kar (i motsetning til de mer reserverte opptredenene til Mark Zuckerberg, spesielt i starten).

Nå skriver Gawker at Net har sagt opp jobben, og de fyller opp med setning etter setning med god rykte- og sladderspredning.  Om halvparten av det som står der er sant, så er trolig artikkelens første setning dekkende: "Facebook is fun to use. But it's not a fun place to work"

De vil de vil men får det ikke til (filmbransjen, altså)

For en ukes tid siden skrev jeg om erfaringene mine ved å prøve å få ut den digitale iPod-versjonen som kom med Blu-Ray-utgaven av filmen Tropic Thunder.  Den opplevelsen var temmelig mislykket, og selv om jeg ikke mistenker filmbransjen for at de ønsker at The Pirate Bay skal vinne krigen om kundene, så hjelper de ikke sin egen sak med et så slett løsningsforslag.

Ved et innfall kjøpte jeg etterpå Will Smith-filmen Hancock.  Den viste seg også å komme med en digital bonusdisk med en digital versjon som kunne spilles på PC eller av alle ting Sony PSP (logisk nok, med tanke på at filmen utgis av Sony).  Alt jeg trengte å gjøre var å stikke inn DVD-ROM-en i PC-en og si at jeg aksepterte betingelsene (ikke noe serienummer eller noe sånt å skrive inn).

Så langt var prosessen alt det Tropic Thunder-prosessen ikke var: Enkel.  Men her stopper det også.  For etter at jeg hadde gjort dette, henger programmet seg opp i en evig loop hvor følgende beskjed reloades hvert andre sekund:

Tropic Thunder-fadesen var i det minste grei nok til å forklare hvorfor jeg ikke kunne få ned filmen, enn så bisarr den forklaringen var.  Men her henger det altså i en evig loop.

Vi er her igjen: Jeg har kjøpt en Blu-Ray med en digital kopi levert med, men det er umulig å konsumere den digitale filen på noen fornuftig måte.  Nå er ikke jeg Pinocchio, men med disse to erfaringene har jeg en viss forståelse for at han i det minste en periode følte oppholdet på Piratøya var morsommere enn å bo hjemme hos Gepetto.

Jeg kommer likevel til å fortsette å kjøpe disse underlige DVD-ene med "digital bonus disk" og skrive om hver eneste mislykkede erfaring her.  Og på samme måte: Snubler jeg over en hvor det lykkes, skal det selvsagt feires her -- behørig!

Kanskje vi trenger Microsoft som monopolist likevel?

Det bruses med fjær igjen. Europakommisjonen sies å skulle starte en anti-monopolist-sak mot Microsoft, begrunnet i at Microsoft pakketerer Internet Explorer med Windows. Mer om dette hos Financial Times.

Utgangspunktet er en klage Opera Software leverte i fjor. Utviklingsdirektør Christen Krogh følger nå opp. I et intervju med CNET hevder han at selv om Explorer ikke har hatt så liten markedsandel på mange, mange år (og for egen regning legger jeg til: aldri har hatt så mange reelle, funksjonsrike og -komplette konkurrenter som nå), mener han likevel at det var mer konkurranse før. Grunn til bekymring er det uansett: «We still think whenever a platform has a sufficiently high market share, it should be open and easy for consumers to choose their component to access the Internet,» sier Krogh til CNET.

Jeg er usikker på hva det er Opera er så bekymret for nå, og ikke minst om det virkelig er slik at konkurransemuligheten er blitt verre. Om det ikke var sånn på store deler av 90-tallet, har de seneste årene vist at konkurrerende produkter har gode muligheter til å konkurrere mot Windows-bundlede produkter. Det eneste man trenger å levere er et produkt som oppleves som bedre enn det bundlede og som gir forbrukeren reelle fordeler.  Se for eksempel på hva Flash progressiv og streaming gjorde mot bruken av Windows Media Streaming; iTunes vs Windows Media Player, GMail/Hotmail vs Outlook Express, og for noen: Firefox vs Explorer.

Jeg innser selvsagt at Opera er bekymret på egne vegne.  Men i et større perspektiv har jeg en følelse av at de nå er nyttige idioter uten at de innser det selv. For en ting er nettleserens sentrale posisjon som applikasjonsplattform -- trolig Operas hovedbekymring.  En annen ting, når man først snakker om monopol, er nettlesernes posisjon som leverandører av trafikk til søk og tilhørende inntekter fra søkeordsannonsering langt viktigere.

Paranoia-modus på: Når Google anbefaler sine GMail-brukere om å velge en annen nettleser enn Internet Explorer... er det utelukkende en teknisk vurdering?  Forhåpentligvis.  Men samtidig er det slik at det blant Internet Explorers konkurrenter er en regelrett monokultur hva søk angår. Firefox, Safari, Google Chrome, Opera og Camino er fem eksempler jeg kommer på som har Google som standard søkeleverandør. *)  Nå prøver riktignok en del av disse leverandørene å fremstå som demokratiske i den forstand at noen av dem lar brukerne velge en annen søkeleverandør skulle de ønske det. Men som Opera godt vet, og som jeg går ut fra er utgangspunktet for klagen til EU: Brukere flest velger ikke alternativt med mindre de har en veldig god grunn.

Og åpen kildekode-nettleseren Firefox er (var?) verst av dem alle: Av en eller annen grunn kunne man sist jeg sjekket ikke velge verdens tredje største søketjeneste (Windows Live), uten å navigere til en eller annen obskur Mozilla-side og laste ned et tillegg. **)  Selv om noen av dem begynte med Google-søk før en forretningsavtale var påtenkt, går jeg ut fra at det i dag er forretningsmessig sunne vurderinger som ligger til grunn for Googles default-posisjoner. Spørsmålet er hva disse nettleserleverandørene gjør om Google desimerer enhver konkurranse og selv begynner å diktere sine betingelser. Eller hva gjør de om alle søk etter Opera eller Safari ender med link til en side hvor man heller kan laste ned Google Chrome?

Slike ting er i ferd med å skje med nyheter. Ikke bare dukker en Google OneBox opp i søkeresultatet, når Google anser det for relevant å vise frem noen nyheter om søket ditt. The Next Web hevder at fra nå vil nå resultater fra nyhetssøk avslutte ethvert vanlig websøk.  Dette er vel og bra.  Men hva er utvalgskriteriene for kildene som får være med i det nyhetssøket?  Uansett hvem som er alene om å dominere søk, får vi uansett bare én portvokter.  I enkelte land, som vårt eget, er det er mulig å hevde at vi kanskje er i en verden med en ensom portvokter allerede.

Om Google har lagt jorda flat innenfor søk, vil det i det hele tatt være noen andre som kan drive et AdSense-aktig nettverk og bidra med inntekter til verdens blogger og småaktører?  Sannsynligvis ikke i stor skala.  Og det gjør at Googles konkurrenter trolig aldri vil kunne gi konkurransedyktige betingelser, med mindre de er villige til å tape penger, fordi mekanismene som gir posisjon og penger er selvforsterkende.

Jeg har ment og mener fortsatt at det er i alles interesse, forbrukernes såvel som andre nettaktørers, at det finnes i alle fall ett annet godt og verdensomspennende reellt alternativ til Google. ***) Eventuelle utfordrere må selvsagt løse det viktigste problemet først: Produsere teknologi som er god nok og en indeks som er stor nok til at man kan levere søk med kvalitet på Google-nivå eller bedre. Der er ingen av konkurrentene ennå (Yahoo nærmer seg, Microsoft sliter). Er det på plass, trenger man et sted å distribuere tjenesten sin. Og med tanke på distribusjon er nettleseren helt sentral. I dag, i Europa og resten av verden, er Microsoft den eneste aktøren som leverer en nettleser hvor defaulten er noe annet enn Google. ****) 

Hadde du spurt meg for fem år siden hadde jeg selvsagt vært enig med Opera i det problematisk med Microsofts bundlingstrategi. Kanskje på begynnelsen av året i fjor også. Men vi er nå i en situasjon hvor i alle fall noen av nettleser-konkurrentene faktisk lykkes godt med å konkurrere, selv med Microsofts "urettmessige" fortrinn (produktmessig hva søk angår har de ingen fortrinn). Jeg lurer på om ikke man i akkurat dette tilfelle burde la Microsoft holde på som de gjør, og faktisk håpe på at monopolistpraksisen deres vil være i stand til å gi oss et Google-alternativ.  Jeg tror ikke de greier det, men akkurat nå -- akkurat her og nå -- lurer jeg på om man burde avstå fra å ta fra dem det lille de har å kjempe kampen med.

Også dét er i vår interesse.

NOTER

*) I den vestlige verden. Firefox har ulike søkeleverandører avhengig av verdensdel. I Asia har Yahoo fått søkeruten, i Russland Yandex. Men det er verdt å merke seg at Firefox ikke balanserer dette av idealistiske hensyn. Kort sagt gis plassen til den som betaler best innenfor de ulike regionene.

**) Jeg tillegger ingen noen skumle hensikter med tanke på at det er sånn. Men det er helt prima at et program som er ett av symbolene på valgfrihet på nett, frarøver brukerne sine et slikt valg. Det er mulig det ligger noen kvalitetshensyn bak, men da snakker vi om noe som er nesten like tøvete: elitisme.

***) Tenk på det underliggende absurde ved SEO. Selv SEO er med å styrke Google i den forstand at SEO egentlig er GO (Google Optimization); grep man gjør for å lykkes i Google, gavner meg ikke alltid i Windows Live eller Yahoo Search. Ville du anbefalt fetteren din å bruke Windows Live, om du visste at nettstedet ditt hadde bedre synlighet et annet sted?

****) Og ved første oppstart er det så enkelt å bytte til en annen aktør at du sannsynligvis ikke husker at du byttet til Google, langt mindre hvordan.

Windows 7: Dra maksimerte vinduer

NERD ALERT!  Dette er for de spesielt interesserte.  Men jeg er blant dem, så jeg forbeholder meg retten til å skrive om det: Jeg skrev for noen dager siden om hva du kunne bruke Vindu-knappen til i Windows 7.  Nå viser det seg at noen lignende funksjoner kan gjøres med musa.  Dette liker jeg:

Har du et maksimert vindu på skjermen kan du likevel klikke på tittel-linjen og dra i vinduet.  Vinduet krymper da til en mindre størrelse som du kan flytte rundt på skjermen.  Det omvendte er også mulig: Om du flytter rundt på en lite vindu og drar det opp mot toppen av skjermen, vil vinduet maksimeres og fylle hele.  Om du drar vinduet mot venstre eller høyre, vil vinduet forankres til siden du drar det i mot og en passende størrelse for forankring velges.

For de av oss som jobber med flere programmer samtidig, er dette svært nyttige funksjoner.  Etter å ha brukt Windows 7 en ukes tid, gjentar jeg det jeg sa etter 24 timer: Tilsynelatende er Windows 7 en rask Vista, med fokus på virkelig nyttige endringer.  Windows 7 er enklere enn tidligere versjoner, synes jeg, og alle de som mener at Mac OS X er lysår foran Windows (jeg har vært blant dem), vil ha lengre mellom argumentene i månedene som kommer.

Det jeg ikke har fått prøvd, det er de nye funksjonene i Windows 7 for bruk av PC med prosjektor.  Dette kan høres banalt ut, men etter flere år i PowerPoint-helvetet, har det slått meg at den vanskeligste IT-utfordringen vi normalt står overfor, er å få en PC til å virke med en prosjektor.  (Blant annet fant jeg en ikke ubetydelig ironi at man i Google-selskapet YouTube, som er fremst i klassen i det de driver med, også hadde vanskeligheter med å få PC-ene til å virke med prosjektor da jeg var med på en besøk hos dem i vår: se avnittet med mellomtittelen "Selvfølgelighetene").